Bedre skole nr. 2 -2016

tema i seg selv. Internasjonal litteratur handlet i

stor grad om hvordan begrepet teoretisk defineres

og hvordan det arbeides med læringsutbytte for

kvalitetssikring og -kontroll (Allan 1996, Allais

2012, Lassnigg 2012). Få hadde studert hvordan

sentrale aktører forstår fenomenet og bruker det

i sin arbeidshverdag. Det manglet kunnskap om

hvordan viktige grupper som arbeider med un-

dervisning og læring, bruker begrepet i skrift og

tale, og gjennom det hvordan de forstår begrepet.

I Norge, der læringsutbytte relativt raskt har fått

en sentral plass i all utdanning med blant annet

innføringen av Kunnskapsløftet og et nasjonalt

kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, blir

det viktig å utforske hvordan læringsutbytte for-

stås av lærere, forskere og politikere for å unngå

å ta begrepet for gitt og for å kunne ha en opplyst

diskusjon om hvilken rolle læringsutbytte kan ha

i opplæringen.

Et teoretisk utgangspunkt

I internasjonal faglitteratur finnes det forskjellige

perspektiver og en pågående debatt om hvordan

læringsutbytte som begrep kan forstås. Hovedskil-

lelinjer i denne debatten kan illustreres med Ro-

bert M. Gagnés og Elliot Eisners bidrag. Begge var

opptatt av hvordan undervisning best kan planleg-

ges og gjennomføres for læring, men de forankret

dette i to ulike syn på læring. Gagné mente at

læringsutbytte er det som elever lærer gjennom

fastsatte og detaljerte mål, grundig planlagte læ-

ringsaktiviteter, og som kan observeres gjennom

endring i atferd (1974, 1985). Eisner (1979, 2005)

kritiserte denne forståelsen. Han forsto lærings-

utbytte som all kompetanse elever har tilegnet

seg etter endt opplæring, både planlagte og ikke-

planlagte resultater av undervisning og læring.

Gagnés og Eisners forståelser av læringsutbytte

kan oppsummeres som to ytterpunkter på en akse.

Det ene ytterpunktet er å forstå læringsutbytte

som resultatorientert og med på forhånd fastsatte,

detaljerte og observerbare beskrivelser av hva

elevene skal ha lært. Det andre ytterpunktet er å

forstå læringsutbytte som prosessorientert, med et

mer åpent definert resultat som ikke nødvendigvis

kan observeres og med begrenset målbarhet.

Forståelser av læringsutbytte kan også sees ut

fra hvilke formål de er tiltenkt. Læringsutbytte

har i en rekke engelsktalende land vært sentralt

i arbeid med planlegging av undervisning og i

utforming av læreplaner. Formålet med lærings-

utbytte er da for skolens interne arbeid. På den

andre siden brukes også læringsutbytte i politikk

for utvikling, styring og kontroll av opplæringen.

I slike sammenhenger brukes læringsutbytte for

eksterne formål, og aktiviteter som ikke direkte

handler om undervisning og læring. Dette skillet

mellom formål kan også sees som ytterpunkter

på en akse. I det ene ytterpunktet, med et in-

ternt formål, er læringsutbytte først og fremst et

verktøy for arbeid med undervisning og læring. I

det andre ytterpunktet, med et eksternt formål,

er læringsutbytte først og fremst et verktøy for

politikkutforming, styring og kontroll. Samlet

kan aksene fremstilles i en modell som et teore-

tisk utgangspunkt for analysen av forståelser av

læringsutbytte.

Internt fokus på undervisning

og læring, resultatorientert,

forhåndsdefinert resultat og

målbart

Eksternt fokus på

politikkutforming og styring

og kontroll, resultatorientert,

forhåndsdefinert resultat

og målbart

Internt fokus på undervisning

og læring, prosessorientert,

åpent resultat og begrenset

målbarhet

Eksternt fokus på

politikkutforming, styring og

kontroll, prosessorientert,

åpent resultat og begrenset

målbarhet

Figur 1. Syn på læring og formål med læringsutbytte

(Prøitz 2015)

Læreres, forskeres og politikeres

læringsutbytte

Lærere

er en svært interessant gruppe å studere

fordi de forholder seg aktivt til læringsutbytte i

undervisning.

I tillegg er de interessante som ak-

tører i opplæringssystemet fordi de gjennom sine

valg, prioriteringer og beslutninger bestemmer

hvordan politikken til slutt blir realisert (Coburn

2006). De er også viktige fordi de gjennom sin

Bedre Skole nr. 2

■

2016