tema i seg selv. Internasjonal litteratur handlet i
stor grad om hvordan begrepet teoretisk defineres
og hvordan det arbeides med læringsutbytte for
kvalitetssikring og -kontroll (Allan 1996, Allais
2012, Lassnigg 2012). Få hadde studert hvordan
sentrale aktører forstår fenomenet og bruker det
i sin arbeidshverdag. Det manglet kunnskap om
hvordan viktige grupper som arbeider med un-
dervisning og læring, bruker begrepet i skrift og
tale, og gjennom det hvordan de forstår begrepet.
I Norge, der læringsutbytte relativt raskt har fått
en sentral plass i all utdanning med blant annet
innføringen av Kunnskapsløftet og et nasjonalt
kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring, blir
det viktig å utforske hvordan læringsutbytte for-
stås av lærere, forskere og politikere for å unngå
å ta begrepet for gitt og for å kunne ha en opplyst
diskusjon om hvilken rolle læringsutbytte kan ha
i opplæringen.
Et teoretisk utgangspunkt
I internasjonal faglitteratur finnes det forskjellige
perspektiver og en pågående debatt om hvordan
læringsutbytte som begrep kan forstås. Hovedskil-
lelinjer i denne debatten kan illustreres med Ro-
bert M. Gagnés og Elliot Eisners bidrag. Begge var
opptatt av hvordan undervisning best kan planleg-
ges og gjennomføres for læring, men de forankret
dette i to ulike syn på læring. Gagné mente at
læringsutbytte er det som elever lærer gjennom
fastsatte og detaljerte mål, grundig planlagte læ-
ringsaktiviteter, og som kan observeres gjennom
endring i atferd (1974, 1985). Eisner (1979, 2005)
kritiserte denne forståelsen. Han forsto lærings-
utbytte som all kompetanse elever har tilegnet
seg etter endt opplæring, både planlagte og ikke-
planlagte resultater av undervisning og læring.
Gagnés og Eisners forståelser av læringsutbytte
kan oppsummeres som to ytterpunkter på en akse.
Det ene ytterpunktet er å forstå læringsutbytte
som resultatorientert og med på forhånd fastsatte,
detaljerte og observerbare beskrivelser av hva
elevene skal ha lært. Det andre ytterpunktet er å
forstå læringsutbytte som prosessorientert, med et
mer åpent definert resultat som ikke nødvendigvis
kan observeres og med begrenset målbarhet.
Forståelser av læringsutbytte kan også sees ut
fra hvilke formål de er tiltenkt. Læringsutbytte
har i en rekke engelsktalende land vært sentralt
i arbeid med planlegging av undervisning og i
utforming av læreplaner. Formålet med lærings-
utbytte er da for skolens interne arbeid. På den
andre siden brukes også læringsutbytte i politikk
for utvikling, styring og kontroll av opplæringen.
I slike sammenhenger brukes læringsutbytte for
eksterne formål, og aktiviteter som ikke direkte
handler om undervisning og læring. Dette skillet
mellom formål kan også sees som ytterpunkter
på en akse. I det ene ytterpunktet, med et in-
ternt formål, er læringsutbytte først og fremst et
verktøy for arbeid med undervisning og læring. I
det andre ytterpunktet, med et eksternt formål,
er læringsutbytte først og fremst et verktøy for
politikkutforming, styring og kontroll. Samlet
kan aksene fremstilles i en modell som et teore-
tisk utgangspunkt for analysen av forståelser av
læringsutbytte.
Internt fokus på undervisning
og læring, resultatorientert,
forhåndsdefinert resultat og
målbart
Eksternt fokus på
politikkutforming og styring
og kontroll, resultatorientert,
forhåndsdefinert resultat
og målbart
Internt fokus på undervisning
og læring, prosessorientert,
åpent resultat og begrenset
målbarhet
Eksternt fokus på
politikkutforming, styring og
kontroll, prosessorientert,
åpent resultat og begrenset
målbarhet
Figur 1. Syn på læring og formål med læringsutbytte
(Prøitz 2015)
Læreres, forskeres og politikeres
læringsutbytte
Lærere
er en svært interessant gruppe å studere
fordi de forholder seg aktivt til læringsutbytte i
undervisning.
1
I tillegg er de interessante som ak-
tører i opplæringssystemet fordi de gjennom sine
valg, prioriteringer og beslutninger bestemmer
hvordan politikken til slutt blir realisert (Coburn
2006). De er også viktige fordi de gjennom sin
Bedre Skole nr. 2
■
2016
42