71 / 76
skriver at «Selvregulering er et stort tema
inne moderne utviklingspsykologi» – ja
visst. Jeg tror kanskje at for Størksen
betyr selvregulering noe annet enn hva
det gjør for en barnehagelærer, og denne
begrepsbruken burde hun kanskje for-
klart bedre.Når vi snakker omå
stimulere
selvregulering
i barnehagen, ser vi ofte at
spesialpedagogiske tiltak aldri er langt
unna. Ulikebegrepsforståelser er enkjent
utfordring i tverrfaglig samarbeid, og
derfor savner jeg enmer barnehageprak-
sisbasert tilnærming her. For meg blir
barnets behov litt borte i dette kapitlet.
Det samme gjelder dessverre også
i enkelte andre kapitler. Forfatternes
språk skaper unødig distanse til mandat
og barn.
OMSORGENBÆREBJELKE
Den betydningsfulle omsorgen
er tittel-
en på Kristin Rydjord Tholins kapittel
– hun er altså en av de 27 forfatterne.
Hun kom i fjor ut med en egen bok med
tittelen
Omsorg i
barnehagen
(2013).
Tholin sier innledningsvis: «Fra mitt
ståsted utgjør omsorg for barn i barne-
hagenenbærebjelke i barnehagelærerens
arbeid». Nettopp. Framitt ståsted også.
Et viktig ankepunkt framin sidemot
denne boken er det jeg opplever som en
nedtoning av omsorgen og omsorgs-
begrepet. Barnehageloven og Ramme-
planen er tydelige på den omsorgsfor-
pliktelsen profesjonsutøveren innehar
– så omsorgsbegrepet og omsorgens
mange sider kunne med fordel ha fått
en større plass også i denne boken.
Et av spørsmålene somofte stilles for
tiden er jo nettopp: Er omsorg havnet
i skyggen av læring? Nei, bør være det
opplagte svaret på dette. Vi vil aldri klare
å skape «god læring» og «gode lærings-
situasjoner» uten god omsorg og høy
tilknytningskvalitet.
Jeg setter omsorgsbegrepet i barne-
hagesammenheng så høyt at jeg
mener redaktørene burde hatt ordet i
boktittelen.
OMREDAKTØRENE
LivGlaser har imange år undervist som
førsteamanuensis vedDronningMauds
Minne, Høgskole for barnehagelærerut-
danning (DMMH) i Trondheim, og hun
er nå forlagsredaktør i Fagbokforlaget,
som gir ut denne boken.
Ingunn Størksen er psykolog og
professor i pedagogisk psykologi ved
Læringsmiljøsenteret vedUniversitetet
i Stavanger (UiS).
May Britt Drugli er professor i peda-
gogikk ved Regionalt kunnskapssenter
for barn og unge, psykisk helse og barne-
vern (RKBU) vedNorges teknisk-natur-
vitenskapelige universitet (NTNU) i
Trondheim.
Alle tre har utgitt bøker før, og her er
de altså redaktører for enmursteinmed
med til sammen 27 kapittelforfattere.
Denne boken inneholder som nevnt
mye viktig fagstoff. Min mening er at
leserne, det være seg studentene, pro-
fesjonsutøverne i barnehagene eller
utdannerne ved institusjonene, bør
skaffe seg kolleger eller fagmiljøer å
diskutere med, det vil gi dem et bedre
faglig utbytte.
Jeg synes ikke at det såkalt
nye barne-
synet
kommer godt nok frami boken, jeg
synes barnet rett som det er blir borte
i atferd og læringsstimulering
.
Andre
lesere vil kanskje ikke synes det samme.
Alle lesere, og jeg håper utdannings-
politisk orienterte politikere er blant
disse, bør imidlertid legge seg følgende
ord fra Drugli på hjertet: «Det er bare
gode barnehager som er bra for barn,
og barnehagekvalitet handler mest om
hvordan voksne møter barn i daglige
aktiviteter og samspill».
Foto: ©Oksana Kuzmina
første steg nr
1
|
2015
|
71