Første Steg nr. 1-2015

Dermed kan studentene dramed seg pro-

blemstillinger fra hele utdanningsløpet

og få enmulighet til å utdype noe somde

harmøtt underveis, gjennomarbeidmed

bacheloroppgaven det siste studieåret.

Andre del av boka til Dahl Bergsland

og Jæger ivaretar vesentlige anliggen-

der fra grunnlagsdokumentene og gir,

bortsett fra organiseringen av prosessen,

en teoretisk tilnærming til bacheloropp-

gaven. Dermed blir også denne delen

både grundig og omfattende. Å finne ut

av hva som er anvendelig for en aktuell

og begrenset bacheloroppgave blir med

denne boka krevende for studenten, slik

jeg ser det.

Bokas tredje del, «Framtidens barne-

hage», kan ses somen idébank. En rekke

undervisere presenterer utfordringer

fra sine fagområder. Det dreier seg om

spesialpedagogikk ved Kjell Arne Solli,

digitale verktøy vedMargareth Sandvik,

mat ogmåltider vedBritt UnniWilhelm-

sen, de yngste barna ved Anne Greve,

ledelsesutfordringer vedWencheAasen,

naturfaglig innhold i bacheloroppgaven

vedRolv Lundheim, og kunstfagene ved

Anne Hege Lorvik Waterhouse. Noen

henvender seg direkte til studentenmed

aktuelle spørsmål, andre presenterer

faget uten at forbindelsen til bachelor-

oppgaven er klar.

Med utgangspunkt i fag synes imid-

lertid det relasjonelle i forhold til de

lovpålagte oppgavene i samfunnsman-

datet, med både etiske og yrkesetiske

utfordringer i hverdagslivet, å bli borte.

Det gjelder for så vidt begge bøkene.

DETKJENTEOGDETNYE

Innledningsvis nevnte jeg at å velge pen-

sumlitteratur byr på dilemmaer. Ved

å lese andre studenters tilnærminger

og løsninger når det gjelder valg av pro-

blemstillinger, teori og metoder, som i

Kibsgaards og Sæthers bok, får studenter

belyst arbeidet nært og praktisk. Spørs-

målet er om det kan bli for styrende for

studentens selvstendige arbeid.

En kan også spørre om en kort intro-

duksjon til arbeid med oppgaven og

henvisning til annenmetodelitteratur vil

fungere somen tilstrekkelig veiviser. På

den andre siden må en se litteraturvalg

sammenmedforelesningerogveiledning.

Arbeidet med bacheloroppgaven repre-

senterer ikke noe nytt. Studenten har i

mange år i barnehagelærerutdanningen

arbeidet med prosjekter i barnehagen,

medproblembasert læring og pedagogisk

utviklingsarbeid, der koblingenmellom

teori og praksis og profesjonsretting har

stått sentralt. Undervisningen i fagene i

utdanningen og anvendelsen i praksis

har engasjert både studenter, faglærere,

pedagogikklærere og praksislærere. I

undervisningen på høgskolen har stu-

dentenarbeidetmed oppgaver somangår

hverdagslivet i barnehagen.

Det nye er det formelle grunnlaget

for bacheloroppgaven, gitt i

Forskrift

om rammeplan for barnehagelærerut-

danningen

samt

Merknad til forskriften

Nasjonale retningslinjer for barne-

hagelærerutdanning,

med bestemmelser

både når det gjelder bacheloroppgavens

plassering i utdanningsløpet, omfang og

innretning.

Når rammeplan for barnehage-

lærerutdanningen legger tydeligere

vekt på profesjonsretting, har det

blant annet fått følger for lærerutdan-

ningsfagene somnå er organisert i seks

kunnskapsområder.

ANMELDERENS BAKTEPPE

Barnehagelærerutdanningen er, etter

Bolognaprosessen, blitt en bachelorut-

danning.Ny struktur i høyereutdanning

har tre sykluser: Bachelor (1. syklus),

Master (2. syklus) ogPh.d. (3. syklus). Det

er spesifiserte krav og nivåer i de nevnte

syklusene. Det er disse kravene som er

bakteppe for min vurdering av bøkene,

nettopp fordi de skal legges til grunn for

undervisningen og studentenes arbeid.

Når det gjelder de tre syklusene og de

generelle kravene, skal den framtidige

barnehagelærerenmed fullført bachelor

ha bred kunnskap om sentrale pro-

blemstillinger, kunne formidle sentralt

fagstoff som teorier, problemstillinger

Link til disse dokumentene finnes på:

https://www.regjeringen.no/nb/dokumenter/ rundskriv-f-04-12/id706946/?regj_oss=10

og løsninger både skriftlig og muntlig,

mens hun på masternivå skal ha avan-

sert kunnskap innenfor fagområdet

og spesialisert innsikt i et avgrenset

område. Det er først på ph.d.- nivå en

skal være i forskningsfronten og beher-

ske fagområdets vitenskapsteori.

Med en bachelorutdanning skal

yrkesutøveren kunne «anvende faglig

kunnskap og relevante resultater fra

forsknings- og utviklingsarbeid (….) og

treffe begrunnede valg, samt reflektere

over egen fagutøvelse». Generelt må

en kunne planlegge og gjennomføre

varierte arbeidsoppgaver. Undermaster-

studiet skal en kunne bruke relevante

metoder for forskning og faglig og/

eller kunstnerisk utviklingsarbeid på

en selvstendig måte. På ph.d.-nivå kan

en «formulere problemstillinger for og

planlegge og gjennomføre forskning

(… ) på høyt internasjonalt nivå samt

håndtere komplekse faglige spørsmål og

utfordre etablert praksis på fagområdet»

( se kvalifikasjonsrammeverket).

LÆRERRETTET-

STUDENTRETTET

Etter gjennomlesning av de aktuelle

bøkene om bacheloroppgaven ble det

helt nødvendig å sette seg inn i grunn-

lagsdokumentene, men også i bestem-

melsene i kvalifikasjonsrammeverket

for de tre syklusene. Etter å ha lest

begge bøkene, forekommer det meg

at Dahl Bergslands og Jægers bok gir

bacheloroppgaven en langt større plass

og gjør denmer omfattende enn kravene

tilsier i de normgivende dokumentene.

Boka vil være svært nyttig for alle som

underviser i barnehagelærerutdannin-

gen, både på høgskolen og somveiledere

i praksisfeltet, og bør derfor ha sin plass i

enhver lærers bokhylle. Enkelte kapitler

vil nok brukes somutdypende litteratur

for studenter.

Kibsgaards og Sæthers bok vil både

motivere og inspirere studenter, og

supplert med forelesninger, aktuell

metodelitteratur og veiledning hjelpe

dem til å stille spørsmål ut fra engasje-

ment og uttrykke seg faglig gjennom

bacheloroppgaven.

første steg nr

2015