61 / 76
styringssystem». Påstanden brukes for
å vise at Prosjekt Oslobarnehagen er
forskningsbasert.Mennår det er umulig
å finne forskningen, er det også umulig å
sette seg inn i hvordan sammenhengen
mellom språkkartlegging, rapportering
og skoleprestasjoner konstrueres. En
ender med å måtte stole blindt på Frost
som(somhan selv påpeker) «selvfølgelig
[er] inhabil i saken».
Det er fristende å bruke Frosts egen
«enten – eller, eller både – og»-retorikk:
Enten
er du for ukritisk bruk av TRAS,
eller
så har du ikke skjønt noen ting.
Men kunne det ikke like gjerne handle
om
både
å se utfordringene med sosial
reproduksjon ( joda Frost, jeg er
litt
orientert i forskningen om sosial utjev-
ning),
og
samtidig forholde seg til barne-
hagens nasjonale lov- og planverk?
Der Frost etterspørmindre kritikk av
grunnlaget for at TRASblir til et verktøy
for å fremme en inkonsistent barnehage-
politikk, etterspør jeg snareremer kritikk
av denne politikken og de (mangelfulle)
argumentene den bygger på.
Frost hevder at Oslo kommune tar sitt
ansvar for sosial utjevning alvorlig.Men
om Frost så gjerne ønsker å hjelpe dem
med svakest utgangspunkt, hvor er han
da når Oslo kommune velger å redusere
finansieringen til de spesialpedagogiske
kompetansesentrene? Hvor er han når
vikarbudsjettene kuttes, og gruppe-
størrelsene vokser? Hvor er Frost når
kommunen selger sine barnehager slik
at dyktige stabile barnehagelærere ikke
lenger har råd til å bli værende?Hvor er
han når styreren i barnehagene forsvin-
ner, så barnehagelærerne ender oppmed
mindre tidmed barna fordi de får stadig
flere administrative oppgaver (somrap-
portering av antall TRAS-kartlegginger
til bydel)?
Første steg retter
I Første steg nr. 4/2014 er professor ElinEriksenØdegaard
feilsitert i intervjuet på sidene 8 og 9. Eriksen Ødegaard,
som har vært leder i arbeidsgruppen for revidering av
Rammeplan for barnehagen, er sitert på at arbeidsgruppa
er «skeptisk til å snakke om lek somen del av skoleforbere-
dende aktiviteter». Dette er ikke riktig. EriksenØdegaard
ønsker å presisere følgende:
«Vi foreslår at ‘skoleforberedende aktiviteter’ erstattes
av ‘gode sammenhenger fra å være barnehagebarn til
å bli elev’. Lek er viktig, ikke bare for de yngste, men
også for 5- åringene, derfor foreslår vi at arbeidet med
femåringene også skal være basert på en helhetlig til-
nærming. Erfaringer de får gjennomå leke vil være en
del av det som kan gi barna en god ballast til å møte
nye utfordringer i skolen. Vi vil ikke anbefale å lage
lekeskoler i barnehagen etter en stereotyp forestil-
ling om hva skolen er. Skolen er jo også i endring med
rom for helhetlige tilnærminger og der man vil finne
ulike former for læringssyn. Selv om lek ikke er det
samme som læring, trenger det ikke settes opp som
motsetninger fordi barn lærer en hel del når de leker;
når de forestiller seg noe, når de prøver ut noe og når
de løser problemer av sosial og faglig art for å kunne
holde leken gående.»
Det er ogsåElinEriksenØdegaard somsitter i redaksjons-
rådet til
International Journal of Play
, ikkeMariaØksnes,
som det står i samme reportasje.
Red.
Denne svarreplikkens begrun-
nelse er Jørgen Frosts (bildet)
svar i Første steg nr. 4/2014 på
påstander rettetmot Frost i Jon
Kaurels kronikk i nr. 3/2014.
Frost er professor i spesial-
pedagogikk ved Universitetet
i Oslo, medlem av TRAS-gruppen, og medfor-
fatter av observasjonsmateriellet til TRAS.
Elin Eriksen Ødegaard ble gjort urett i Første steg nr. 4 i fjor,
men herved skulle skaden forhåpentlig være rettet opp
(foto: John Roald Pettersen).
første steg nr
1
|
2015
|
61