KRONIKK
Solidaritet
i demokratisk praksis
Trenger vi et større «oss»? spør kronikkforfatterne.
De anser solidaritet somen verdi som skapes gjennom
forståelsen av et fellesskap, et oss.
«Det er viktigere å snakke omsolidaritet
enn danning i dag. I stedet for å sette
seg litt til side og
se
samfunnet, er det
nødvendig å lære å være en deltaker
i
samfunnet», sa en barnehageleder i vår
undersøkelse om forståelsen av begre-
penemedvirkning, danning og solidari-
tet (Freng ogHadler-Olsen 2007–2014).
FNs barnekonvensjon sier at «barn
fullt ut bør forberedes til å leve sitt eget
liv i samfunnet, og oppdras i pakt med
idealene fastslått i De forente nasjoners
pakt og særlig i en ånd av fred, verdighet,
toleranse, frihet, likhet og solidaritet»
(1989).
Disse verdiene videreføres i Ramme-
plan for barnehagen (2013), dermennes-
keverdet er sentralt for verdigrunnlaget.
Barnekonvensjonen ivaretar individets
rettigheter. Vi framhever solidaritetens
betydning for arbeidet med forståelse
av fellesskap.
Å være solidarisk med de svake og
lære å dele er praktisk solidaritet. Det
er framtidsrettet å lære barn å forstå seg
selv som del av fellesskap, et
oss
. Den
solidariske kraften ligger i fellesskapet,
ikke i en opplevelse av skilletmellom
de
og
vi
. Når køen bak trehjulssykkelen på
lekeplassen blir lang, kan begrepet
oss
være uoversiktlig for barna: Nå er det
jeg
som sykler, og
de andre
som venter
på tur. I en framtidspedagogikk er
de
og
vi
også et
oss
. Hvordan medvirker bar-
nehagelæreren i denne prosessen, slik
Foto: ©mellevaroy
56
|
første steg nr
1
|
2015