Første Steg nr. 1-2015

60 / 76

JON KAUREL MED SVARREPLIKK TIL JØRGEN FROST
Enten TRAS, eller ..?
Undertegnedemerker seg både at denetterspurte forsknings-
referansen fortsetter åutebli, og at JørgenFrost ikke er villig
til åmøte kritikken for det den er – endiskusjonomhva de
politiske begrunnelsene i ProsjektOslobarnehagen egentlig
hviler på.
Professor Jørgen Frost skriver i sin
replikk Enten-eller-debatten om TRAS
(Første steg nr. 4/2014) at han føler seg
uthengt, og at jeg rakker ned på andre
i fagfeltet. Han beskylder meg også for
ikke en gang å være «litt orientert om
det [ jeg] kritiserer så sterkt». Samtidig
vitner Frosts replikk om manglende
interesse for å forholde seg til den kri-
tikken jeg faktisk fremmer.
Min kronikk Språkkartlegging i Pro-
sjekt Oslobarnehagen – omforsøk på sty-
ring av pedagogisk praksis (Første steg
nr. 3/2014), er nettopp en kritikk av det
tittelen målbærer: hvordan Oslo kom-
mune velger å bruke språkkartlegging
som et instrument for styring av peda-
gogisk praksis. I denne sammenheng
har det liten betydning hva Frost måtte
hevde at «TRAS ikke er – og er». Min
tekst handler ikke om TRAS-gruppens
intensjoner, men omdet problematiske
i politikken som føres.
Omdet er en trøst, kan jeg loveJørgen
Frost at jeg villekritisertOslokommunes
valg om å gå på tvers av nasjonal lovgiv-
ning, Ekspertutvalgets anbefalinger
og Utdanningsdirektoratets veileder,
uavhengig av hvilke språkkartleggings-
verktøykommunenhadde innført. Dette
handler ikke omTRAS, men ompolitisk
overstyringutenvektig argumentasjonog
godebegrunnelser for de valgene somtas.
Det er beklagelig at Oslo kommunes
utdanningspolitikere velger å møte
kritikken med øredøvende stillhet,
men det er ikke spesielt uventet. Det
er heller ikke overraskende at Frost
velger å gå i forsvar for TRAS. Men at
både barnehagens lov- og planverk og
kravet til vitenskapelig etterrettelighet
virker underordnet TRAS-utviklernes
egne overbevisninger, er så alvorlig at
jeg sermeg nødt til å presisere kritikken.
Frost føler seg tydeligvis uthengt
fordi han ikke klarer å oppdrive en kilde
til sin påstand om at «Vi vet i dag fra
anerkjent forskning at de språklige for-
utsetningene barn har når de begynner
i 1. klasse, bestemmer 40%av resultatet
på deres avgangseksamen». Jegmerker
meg at forskningsreferansen fortsetter
å utebli i hans forsøk på å bagatellisere
det hele ved å vise til rot i bunkene på
eget skrivebord.
At jeg skal ha rakket ned på andre i
fagfeltet, belager seg trolig på at jeg imin
kronikk også viser hvor det referanse-
løse sitatet brukes sombegrunnelse for
at TRASmå benyttes i Oslos «kvalitets-
JONKAUREL
) er doktorgrads-
stipendiat ved Universitetet i Oslo.
Han forsker på barnesyn og ideer om
barndom i norsk barnehagepolitikk etter
at barnehagen ble definert som utdanning
(foto: Marius Rustad).
KRONIKK
Språkkartlegging i
Prosjekt Oslobarnehagen
– om forsøk på styring av pedagogisk praksis
Oslokommuneharvalgtåstyrebarnehagenesarbeidgjennompåleggom
massekartlegging,men idengraddetfinnesbegrunnelserfordette,erde
tendensiøseogtidvisufrivilligkomiske.Selvomdetkanfinnesstatistiske
sammenhengermellomtidligspråkutviklingogsenere livsmestring,erdet
litengrunntilåtroatutbredtbrukavTRAS-kartleggingervilgjørehverdagen
forbyensbarnehagebarnbedre,menerkronikkforfatteren.
Sist vinter ble det klart at alle kom-
munale barnehager iOslo pålegges å
brukespråkkartleggingsverktøyetTRAS
(=Tidlig RegistreringA vSpråkutvik-
ling)påbarn somkankomme tilåha
norskspråkligeutfordringerved skole-
start.Veienfremmotdettepåleggethar
ikkevært fri for innsigelserogdebatt.
Jegønsker å visehvordanOslokom-
mune forsøkerå legitimeredetkontro-
versiellespråkkartleggingstiltaket,vedå
gåderesnærmestdogmatiskeinnstilling
tilsammenhengenmellomspråkkartleg-
ging,rapporteringogkvalitetsutvikling
nærmereetterisømmene.Minpåstand
eratProsjektOslobarnehagendreierseg
merompolitisk (over)styringavbar-
nehagelærerprofesjonen,ennomfaglig
funderte tiltakog løsninger.
Utgangspunktet forProsjektOslo-
barnehagenkansporestilbaketilvåren
2010dadetbledetlystutetengasjement
somprosjektleder foretbydelsovergri-
pendeprosjekt iOslokommune (Ok).
Måletvar«åutvikleenoslostandardfor
innholdogkvalitet ibyenskommunale
barnehager[og]styrkebarnehagensom
læringsarena» (Ok,2010a).Påhøsten
slappbyrådetpressemeldingen
Oslo-
barnehagen2011:Kvalitetsløftforbarnas
beste,derenkunneleseat«barns læring
begynnerførskolestart.Ogbarnehagen
eretviktig integreringstiltak». I tillegg
bledetpåpektat«byrådetvilatOsloskal
være i forkantmedåutviklekvaliteten
iBarnehage-Norge».Utsagnethadde
følgende begrunnelse: «Å beherske
norskerheltavgjørende,dersombarna
skal lykkesnårdebegynnerpå skolen.
Byrådetsmåleratallebarnskalhagode
norskferdigheterførsteskoledag.»(Ok,
2010b)
MÅLOGBEGRUNNELSER
Særligtredokumenterkansiesåtydelig-
gjøreProsjektOslobarnehagensmålog
begrunnelser:
(
er
doktorgradsstipendiatvedUniversitetet
iOslo.Hanforskerpåbarnesynog ideer
ombarndom inorskbarnehagepolitikk
etteratbar
som
utdanning (
ad).
46| førstestegnr3|2014
• Prosjektmandat
Oslobarnehagen
( Mandatet–Ok,
2011),
• Bystyremeldingnr.
rket læringsarena
(Læringsmeldinga –Ok,
2012)og
• Bystyremeldingnr.1/2013
Byrådetsstrategiforsosialmobi-
litetgjennombarnehageogskole(
Sos.
mob.meldinga–Ok,2013a).
I Mandatet presenteresvisjonen«Oslo-
barnehagen– landetsbeste!»,ogmålet
er«åstyrkekvaliteten ibarnehagenog
spesieltstyrkebarnehagensomlærings-
arena»(Ok,2011:2).Hvordandetteskal
forstås, kommer frem i punkter som
alle omhandler barns ferdighetsut-
vikling, som:«Oslosbarn skal i større
gradutvikle tilstrekkeligekunnskaper
og ferdigheter før skolestart»,og«det
er spesieltviktigatbarna tilegner seg
grunnleggendenorskkunnskaper, slik
Ill.:KarlRikardNygaard
 førstestegnr 3|2014 |47
60 | første steg nr 1|2015