Første Steg nr. 1-2015

57 / 76

at barnets virksomhet omfatter tillit og
omsorg for oss?
Kunnskapomfellesskapog individene
i demgir barnehagelæreren et grunnlag
for en solidarisk pedagogikk. Begrepet
sosial kapitaler i økende grad tatt i bruk,
med ulike betydninger i offentlig disku-
sjon. Det er «samspillet mellom tillit og
nettverk som fremmer forutsetninger
for kollektiv handling» (Wollebæk 2011,
s. 30). Det handler også omå etablere til-
litsfulle relasjoner til andre. Analyser av
ressurser knyttet til sosiale relasjoner gir
ulike innganger til forståelse av sosiale
prosesser (Wollebæk2011, Dewey 1944).
Den sosiale kapitalen forstås som kol-
lektiv ressurs. Den er nødvendig for et
demokrati, og må omsettes i handling.
Samarbeid omoppvekstvilkår i et lokal-
samfunn er et eksempel på kollektiv
handling. Det kollektive handlings-
potensialet kan synliggjøres som en
solidarisk og pedagogisk kraft. Hvordan
er vilkårene for utvikling av solidaritet
og tillit i dette perspektivet?
BARNOGTILLIT
Veien inn til barnet i samtid er kronglete.
Hvordan vi forstår den veien henger
sammen med et historisk perspektiv.
Sigurd Hoels skildring av et barneliv i
Veien til verdens ende i 1933, er en vei til
barnesinnet: «Midt i verden står Anders.
Han står imidten av alt. Rundt omkring
hamstår alt det andre.Mor og far, Gorine
og Embret og Andrea, Tora og Kari og
Åse ogKet, sengen, puten, teppet og pot-
ten, muren og ovnen og slagbordet og
den store klokken som står ved veggen
i kjøkkenet hele dagen og sier An-ders,
An-ders!» (Hoel1970, s.11).
Barnet Anders er i midten av alt, fra
sitt ståsted. Han er alene og sammen.
Uten følelse av fellesskap, blir verden
et vanskelig sted å være: «De nærmeste
er de største. Når de går sin vei, blir de
mindre og blir borte, unntagenmor. Når
mor går, gråter Anders, for han vil ikke
hun skal gå. Så kommer Gorine og stel-
ler med ham, og mor blir mindre og blir
borte» (1970, s. 12).
Tillit til menneskene i det nærmeste
fellesskapet er livsviktig for barnet.
I familien og i barnehagen er tillit et
grunnlag for samhørighet. Samtidig
kreves en kritisk holdning for å forstå
om et fellesskap er samfunnsbyggende
eller samfunnsnedbrytende. Barne-
hagen har en egen stilling gjennomkon-
taktmed offentlige og private nettverk i
et lokalsamfunn.
Barnets univers er større enn det ser
ut: «På bortsiden av tunet går veien. Den
går ut i verden.» (Hoel 1970, s.14)
Barnehagen forebygger utvikling av
mistillit. Barns tillit til hverandre og
voksne i barnehagen og foreldres tillit til
barnehagen er avgjørende for utvikling
av positive nettverk i lokalsamfunn.
Tillit kan oppfattes som at «noen
stoler på noen med henblikk på noe,
og tillit er normalt begrenset, betinget
og spesifisert» (Grimen 2009 s. 13/14).
Tillit viser seg i personlige forhold og
tilfeldige relasjoner, formaliserte og ikke
formaliserte. Gode institusjoner har
betydning for tillit mellom mennesker,
og kan forklare hvorfor nordiske land
skårer høyt på generalisert tillit (Skir-
bekk ogGrimen 2012). Den generaliserte
tilliten knyttes til graden av solidaritet
på tvers av økonomiske, etniske, reli-
giøse og sosiale forskjeller (Loga m.fl.
2014). Relasjoner endrer seg raskt i
samfunn med høy grad av migrasjon og
internasjonalisering.
Solidaritet er avgjørende for endemo-
kratiskpraksis i barnehagen, somkrever
tillit ogkunnskapomtolking avmotstand.
En solidarisk handling kan bli mottatt
eller avvist. For et barnsomønsker ådele
av sine ressurser, er et tillitsfullt miljø
nødvendig for åkunne godta enavvisning.
Tillit åpner for at ulike meninger i det
samme fellesskapet er legitime.
BARNEHAGEOG
OFFENTLIGHET
Vi knytter begrepet offentlighet i barne-
hagepedagogikk til praktisk handling.
Skjervheimdefinerte praktiske handlin-
ger som «handlingar i det sosiale feltet,
der rettesnora er ålmenngyldige nor-
mer» (1992, s 175). Man handler ut fra
kjente og allment aksepterte prinsipper,
ikke et planlagt resultat. Det er altså en
motsetningmellommålstyrt rasjonalitet
og prosessorientert demokratiforståelse.
Grindheim(2014) sier i avhandlingen
Kvardagslivet til barneborgarar: «Der-
som kvardagen i barnehagen fyrst og
fremst legg til rette for kvalifisering for
det beståande, risikerer vi å miste det
demokratiske danningsaspektet. Det er
ADAFRENG (t.v.), SIDSELHADLER-OLSEN og NORA
LINDÉN (t.h.)erhøgskolelektorer.FrengogHadler-Olsenhadde
artikkelen Barnsretttilmedvirkning–etdemokratiprosjektpåtrykk
iFørstestegnr.4/2010,basertpåfunnfraFoU-prosjekter iBergen
2007–2009.Dennekronikkenkanbetraktessomenoppfølgerog
byggerblantannetpåFoU-arbeidavseneredato.E-adresser:
, o
(privatebilder).
Om solidaritet somgrunnlag
for demokratisk praksis
Denne artikkelen diskuterer betyd-
ningen av solidaritet som demokra-
tisk praksis i barnehagen. Empirien
hentes fra kvalitative undersøkelser
gjennomført av Ada Freng og Sidsel
Hadler-Olsen i perioden 2007–2014
med forskningsspørsmålet: Hvordan
forstår barnehageledere og lærerut-
dannere verdibegreper i barnehagens
rammeplan?
Fra undersøkelsens samtaler går
det fram at solidaritet er et lite brukt
begrep i barnehagen. Med teorier om
tillit, sosial kapital og det virksomme
liv som overbygning diskuterer vi
solidaritet somverdi i barnehagen. En
demokratisk praksis lærer barn å tenke
for framtid, dele solidarisk og forvalte
ressurser bærekraftig.

første steg nr 1|2015 | 57