Første Steg nr. 1-2015

54 / 76

Økonomispalten
JANMØNNESLAND
er samfunnsøkonom med bakgrunn fra Statistisk
sentralbyrå, Finansdepartementet, Norsk institutt for by- og regionforskning
og Utdanningsforbundet (foto/© Utdanningsforbundet).
Budsjett og forlik
– effekter for barnehagene
Budsjettforliket i Stortinget gir kutt i kommunenes frie
inntekter og i midlene til kvalitets- og kompetansetiltak
– også i barnehagene.
Min artikkel i Første steg nr. 4/2014 ble
skrevet etter at statsbudsjettet for 2015
var lagt fram, men før budsjettforliket
i Stortinget. Forliket medførte viktige
endringer på flere punkter.
I denne artikkelen viser jeg hvordan
budsjettforliket påvirker barnehage-
sektoren, og dermed hvordan tallene
fra min artikkel i forrige nummer blir
noe endret.
ØKONOMISKERAMMER
Det er de frie inntektene (skatt pluss
rammetilskudd) som finansierer kom-
munale og private barnehager, i tillegg
til foreldrebetalingen. De frie inntektene
finansierer også det øvrige kommunale
tjenestetilbudet. Når inntektsveksten
ikke holder trittmed utgiftsbehovetmå
kommunene stramme inn. Hvilke tje-
nester dette går ut over, har de «frihet»
til å bestemme lokalt.
Utgiftsbehovet til de befolknings-
rettede tjenestene (barnehager, skoler,
eldreomsorg, etc) endres i takt med
endringer i befolkningens størrelse og
alderssammensetning. I hovedsak har
de frie inntektene holdt trittmed denne
behovsveksten. Fra 2012 av har dette
stagnert slik at korrigert for befolknings-
endringer har de frie inntektene stått
tilnærmet stille, ref. figur.
Så er det en del andre utgifter som
også må dekkes av de frie inntektene.
Pensjonskostnadene har økt langt ras-
kere enn de frie inntektene. Det skyldes
økte reservekrav og i mindre grad økte
pensjonsutbetalinger. Figuren viser
utviklingen når en også korrigerer for
den veksten i pensjonsutgiftene som
overstiger normal lønnsutvikling.
Lang tids underfinansieringmedfører
økende gjeld og i sin tur økende gjelds-
kostnader. Korrigerer en også for den
renteøkningen dettemedfører for kom-
munene, ser en av figuren at en kommer
i minus.
I 2014 fikk kommunene lavere skat-
teinntekter enn forventet. Det ga et
inntektstap på 900 millioner kroner.
Resultatet har vært en lang rekke inn-
stramminger i tjenestetilbudet i form
av lavere lærerdekning, redusert beman-
ning i kommunale barnehager samt økt
press for privatisering, pluss svakere
innsats i eldreomsorgen. Det er denne
inntektsvekkelsen som gjør at budsjet-
tet for 2015 viser en viss forbedring.
Ser en på utviklingen fra 2013 til 2015
samlet, ser en at underfinansieringen
videreføres.
ENDRINGER I FRIE INNTEKTER
Understortingsbehandlingenbleramme-
tilskuddene økt med 560,7 millioner
kroner. Samtidig ble de kommunale
skatteinntektene redusert med 855
millioner kroner. Resultatet ble en
reduksjon i frie inntekter på 195
millioner kroner sammenliknet med
regjeringens opprinnelig forslag.
Økt minstefradrag, økt gavefradrag,
forbedret overgangsordning for beskat-
ning av uføre og videreføring av klasse
2, er blant de elementene som bidrar til
redusert skatteinngang. Økt bunnterskel
for reisefradrag og økt normrente trek-
ker i motsatt retning.
Økningen i rammetilskuddene er
knyttet til en rekke innsatsområder.
Når inntektene er frie, er det imidlertid
opp til kommunene hvordan en vil bruke
pengene.
207millioner av økningen erment til
en vekst på 2600 nye barnehageplasser
ogmer fleksible opptak. Dersompengene
virkelig havner i barnehagesektoren, er
dette en åpenbar positiv satsing. Kom-
munene er imidlertid ikke forpliktet til å
54 | første steg nr 1|2015