Første Steg nr. 1-2015

LivGjems i boka

Barns læring omspråk

og gjennomspråk

. Ho ynskjer åmarkere

at barnehagelærararmå ha kunnskap om

korleis dei kan jobbe med barns språk-

læring og kunnskapstileigning med

utgangspunkt i barna sine interesse og

føresetnader.

Om barn som skal lære nynorsk som

skriftspråk har spesielle behov i sam-

band med språkstimulering i barne-

hagen, har vore lite kartlagt. Ein seier

gjerne at «alle barn i Norge lærer å lese

på bokmål», underforstått er at dei lærer

å lese bokmål først og nynorsk seinare,

fordi trykket fråmajoritetsspråket er så

stort. Tradisjonelt har nynorskbarna fått

litemerksemd, dei lærer nynorsk når dei

begynner på skulen og utanfor skulen les

dei bokmål imest alle andre samanhen-

gar. Når nynorskelevane kjem så langt

som til eksamen i sidemål (bokmål) i

grunnskulen, får dei over gjennomsnittet

gode karakterar i bokmål (sjå Statistisk

sentralbyrå: Sogn og Fjordane).

Å lære å skrive to språkformer, både

nynorsk og bokmål, ser difor ut til å vere

nyttig for barn som har nynorsk som

hovudmål i skulen. Det må då også vere

nyttig og verdifullt, ikkje berre for kvart

enkelt barn, men for heile gruppa og for

samfunnet. I tillegg til at brei språkkom-

petanse er ein ressurs for den enkelte,

er det også ein verdifull felleskapital for

samfunnet. Det er ingenting somtilseier

at barn ikkje kan lære fleire språk sam-

tidig, og språkkompetanse bør ein sjå

under eitt, altså kva barna kan til saman

av språk. Det er heller slik at til fleire

språk ein kan, til lettare er det å lære seg

eit nytt språk (Vulchanova, M, Laurén,

Ch., 1999). Spørsmål er omikkje avgren-

singane og vanskane ligg i haldningar i

samfunnet mot å lære to norske språk,

og at barna ikkje får gode nok høve til å

utvikleog lærebegge språka i barnehagen

og i skulen?

STYRARANE SITTANSVAR

Både pedagogar, barne- og ungdoms-

arbeidarar og assistentar bidreg i arbei-

det med å skape eit godt språkmiljø i

barnehagen. Personalet kan ofte ha ulike

haldningar til språkleg mangfald, og

særleg til nynorsk. Difor har styrarane

i barnehagen eit stort ansvar for å gjere

personalet merksame på behova barna

i nynorskdistrikt har for skriftspråk-

stimulering på nynorsk.

Det gjeld altså ikkje berre talespråket,

dialekten til barnet, når rammeplanen

for barnehagen seier: «Barnehagen må

sørgje for at alle barn får varierte og

positive erfaringar med å bruke språ-

ket som kommunikasjonsmiddel, som

reiskap for tenking og som uttrykk for

eigne tankar og kjensler.»

Øystein Vangsnes, grammatikar og

dialektforskarvedUniversitetetiTromsø,

seier: «Dialekt henger sammenmed selv-

tillit. De somhar øre for egen identitet og

språk, er flittigst på dialektbruken.»

IfølgjeVangsnes (2013) bør det å lære

omulike seie- og skrivemåtar i nynorsk

og bokmål framstillast som ein fordel

for det enkelte barnet, for barnegruppa

og for samfunnet, på same måte som

ein i dei siste åra har lært å sjå på ulike

dialektar somein ressurs. Dette inneber

at ulike dialektar og skriftspråk både vert

høyrde og synte frami kvardagen i barne-

hagen. Når personalet har eit bevisst

forhold til språkarbeidet i barnehagen,

når dei arbeider målretta med språk-

opplæring og når foreldra er inkludert i

barnehagens arbeidmed språkstimule-

ring, blir ulike talespråk og skriftspråk

ressursar for barna.

SYNLEGGJERINGGJEVVERDI

Språk som ikkje er majoritetsspråk er

sårbare, fordi dei vert mindre brukte og

fordi språkbrukarane kan oppleve at dei

møter negative haldningar til språket

dei nyttar. Rammeplan for barnehagen

understrekar at det er barnehagen

si oppgåve å vere positiv til språkleg

mangfald og å arbeide for at barn kan

utvikle eit positivt forhold til sitt eige

språk. Barn utviklar kulturell toleranse

når dei vaksne ermodellar for toleranse.

Språkleg variasjon er eit godt

utgangspunkt for samtalar med barna

omspråk. Ein høyrer ofte barn ta initia-

tiv til slike samtalar, for eksempel når dei

oppdagar at

jei

og engelsk

tyder det

same. Dersom barn lærer ord som

dia-

lekt

bokmål

nynorsk

urdu

tospråkleg,

og så vidare, har dei omgrep for å forstå

språkleg variasjon, og dei tileignar seg

eit metaspråk, eit språk til å snakke om

språket med. Då treng dei ikkje seie at

nokre språk er «annleis» eller «rare», og

dei får større språklegmedvit. Kunnskap

gjer oss tryggare ( jf. Høigårdmfl.2009).

SPRÅKLEGSAMSPEL

Språkutviklande samtalar med barn er

ofte spontane og uformelle, men det kan

også vere den vaksne sominviterer bar-

net til språkleg samspel.Wells ogAraus

(2006) understrekar kor viktig det er at

barn vert invitert til å bruke språk for å

fortelje, svare og forklare. Deira forsking

viser at det er invitasjonar gjennom

spørsmål frå vaksne som i størst grad

aktiviserer barn til å bruke språk.

Ifølgje Wells og Araus må vaksne

passe på at barn får bruke og utvikle

sitt eige talespråk og at barnet oppfat-

tar talespråket sitt som akseptert. Dei

understrekar at den vaksne må rette

merksemda mot det barnet seier, vere

på jakt etter barnets intensjonar og la

barnet sine ytringar få stor plass. Sjølv

omdet er den vaksne sommeistrar språ-

ket best og verkar som ein modell for

barnet, må barnet sin uttrykksmåte få

full godkjenning, slik at barnets språk-

lege sjølvtillit vert styrkt.

I temaheftet om samisk kultur i

barnehagen finn ein formuleringar om

språkstimulering som kan vere all-

menngyldige, fordi språk er nær knytt

til naturen og kulturen der dei finst.

«Spesielt er vandresagn og historier

knyttet til virkelige steder, begiven-

heter, personer og årstall fremtredende.

Mange historier/fortellinger påberoper

seg å være sanne. Mange historier er

nedtegnet, men de fleste lever fortsatt

som muntlig tradisjon og overleveres

muntlig.» (Juuso og Bjørn: 16)

Dettehandlar omspråk somer knytt til

lokale stadar, somnamn, historiskehen-

dingar, personar og årstal. At hendingane

vert sett på som sanne og verkelege, gjer

det viktig å bruke eit nøyaktig språk. Om

desse segnene ikkje er nedskrivne, men

vert overførte vedmunnleg tradisjon, er

første steg nr

2015