Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  48 / 76 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 48 / 76 Next Page
Page Background

skjeringspunktet mellom barn og med-

arbeidarar er å skapa kritisk refleksjon

kring praksis. Alle skal vite kven vi er

her for og kvifor. Praksis skal byggja på

ei fagleg forståing. Målet er ikkje å vere

einig i alt, men skapa forståing, med

utgangspunkt i lovverk og rammeplan.

Spørsmålet er om praksis byggjer opp

om dei verdiane som ligg til grunn for

barnehagen, eller ikkje (Pape 2013:29,

135-136).

UTGANGSPUNKT

FORREFLEKSJON

I refleksjonen må vi bryte ned ord,

omgrep og situasjonar, kva betyr dei i

møtet med barna? Dette kan gje oss eit

meirmedvitent forhold til orda, omgrepa

og situasjonane som vi snakkar fint om

i planar. Vi må ta ord som likeverd og

inkluderande fellesskap ned på eit prak-

tisknivåog reflektereovermeiningamed

dei. Johannessen (2013) viser korleis

barnehagelærarar tør å vere kritisk til

eiga tenkingogpraksis. Det handlar ikkje

omkvavi veit eller kan,menat vi ikkje all-

tidveit sikkert i situasjonen (s. 12). I dette

vi inkludere medarbeidarane, slik at

ogsådei får eit eigarforhold til prosessen.

Pedagogisk leiarmå spørje seg når det

å leie refleksjonen går over til å verte eit

overtramp; allehar eit privat område som

vi helst held for oss sjølv, noko Løgstrup

(1982) kallar urørlighetssonen (s. 163).

Omvi trer inn imedarbeidarane si urør-

lighetssone, kan vi gjeremeir skade enn

godt; då er det naturleg å yta motstand

(ibid.). Pedagogisk leiarmå vise respekt

for og verte kjent med medarbeidarane

sine haldningar og verdiar, intensjonar

og mål for arbeidet (Meyer 2005:121).

Medarbeidarane skal oppleve å vere del

av eit fellesskap. Samstundes må peda-

gogisk leiar gjennom ei anerkjennande

haldning vegleie medarbeidarane mot

ein praksis som anerkjenner barn sin

subjektivitet, om rådande haldningar

og verdiar strid imot. Dette er ein hårfin

balanse (Brunstad 2009:33); løysinga er

at vi held oss til saka (Løgstrup 1982:161-

163; Christoffersen 2011:92).

LITTERATUR

Bae

, B. (1992): Relasjon som vågestykke – læring

om seg sjølv og andre. I: B, Bae. og J.E., Waastad.

(red.): Erkjennelse og anerkjennelse. Perspektiv på

relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.

Bae

, B. (1996) (red): Det interessante i det alminne-

lige – en artikkelsamling. Oslo: Pedagogisk Forum.

Bae

, B. (2009): Å se barn som subjekter – noen

konsekvenser for oppvektsarbeid. I: S., Mørreau-

net, V., Glaser, O.F., Lillemyr. og K.H., Moen. (red.):

Inspirasjon og kvalitet i praksis – med hjarte for

barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk Forum.

Bae

, B. (2012) (red.): Medvirkning i barne-

hagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen:

Fagbokforlaget.

Barsø

, L. (2013): Barnehagelæreren som

leder. Å lede vaksne i arbeid med barn. Oslo:

Kommuneforlaget.

Bergem

, T. (2011): Læreren i etikkens motlys.

Innføring i yrkesetisk tenkning og praksis. Oslo:

Gyldendal Akademisk.

Brunstad

, P.O. (2009): Klokt lederskap. Mellom

dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Børhaug

, K., Helgøy, I., Homme, A., Lotsberg, D.Ø.

og Ludvigsen, K. (2011): Styring, organisering og

ledelse i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.

Christoffersen

, S.A. (2011) (red.): Profesjonsetikk.

Ometiske perspektiver i arbeidet medmennesker.

Draugsvoll

, K.I. (2012). Styrar sitt etiske ansvar

i barnehagen. Masteravhandling i pedagogikk

med vekt på pedagogisk leiing. Sandviken: NLA

Høgskulen.

Henriksen

, J.O. og Vetlesen, A.J. (2006): Nærhet

og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i

arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal Akade-

misk, 3. utgave.

Johannesen

, N. (2013): Tvil somdrivkraft. Tids-

skrift for Nordisk barnehageforskning, vol. 6, 11, 1-17.

Hentet fra

http://www.nordiskbarnehageforskning.

no/

Kaufmann

, G. og Kaufmann, A. (2009): Psykologi

i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget,

4. utgave.

Korsvold

, Tora. (2011) (red.): Barndom – barne-

hage – inkludering. Bergen: Fagbokforlaget.

Kristiansen

, T. (2011): Medvirkning – uendelig

vanskelig, fantastisk enkelt! I: V., Glaser., K.H.,

Moen., S., Mørreaunet. og F., Søbstad. (red.):

Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barne-

hagen. Oslo: Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet

. (2011): Rammeplan

for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo:

Kunnskapsdepartementet.

Leer

-Salvesen, P. (2002): Profesjonsetiske

perspektiver. Overordnet kodeks eller lokale

løsninger. I: B., Nylehn. og A.M., Støkken. (red.): De

profesjonelle: relasjoner, identitet og utdanning.

Oslo: Universitetsforlaget.

Levinas

, E. (1996): Totalitet og uendelighed.

København: Hans Reitzels Forlag. På dansk ved

Manni Crone.

Løgstrup

, K.E. (1982): System og symbol. Viborg:

Gyldendal.

Løgstrup

, K.E. (2010): Den etiske fordring. Århus:

Forlaget Klim.

Martinsen

, K. (1990): Omsorg i sykepleien – en

moralsk utfordring. I: K., Jensen. (red.): Moderne

omsorgsbilder. Oslo: ad NotamGyldendal.

Meyer

, E.S. (2005): Pedagogisk lederskap i barne-

hagen. Oslo: Universitetsforlaget, 2. utgave.

Pape

, K. (2013): Jakten på den gode barndom.

Lekende og inkluderende miljøer i barnehagen.

Oslo: Kommuneforlaget.

Reindal

, S.M. (2012): Bildung, the Bologna

Process and Kierkegaard’s Concept of Subjective

Thinking. Hentet fra

http://link.springer.com/

search?query=solveig+m+reindal

Tholin

, K.R. (2008): Yrkesetikk for førskolelæ-

rere. Bergen: Fagbokforlaget.

Tholin

, K.R. (2013): Omsorg i barnehagen. Bergen:

Fagbokforlaget.

Vetlesen

, A.J. og Nortvedt, P. (1996): Følelser og

moral. Oslo: Ad NotamGyldendal, 2. utgave.

48

|

første steg nr

1

|

2015