Første Steg nr. 1-2015

48 / 76

skjeringspunktet mellom barn og med-
arbeidarar er å skapa kritisk refleksjon
kring praksis. Alle skal vite kven vi er
her for og kvifor. Praksis skal byggja på
ei fagleg forståing. Målet er ikkje å vere
einig i alt, men skapa forståing, med
utgangspunkt i lovverk og rammeplan.
Spørsmålet er om praksis byggjer opp
om dei verdiane som ligg til grunn for
barnehagen, eller ikkje (Pape 2013:29,
135-136).
UTGANGSPUNKT
FORREFLEKSJON
I refleksjonen må vi bryte ned ord,
omgrep og situasjonar, kva betyr dei i
møtet med barna? Dette kan gje oss eit
meirmedvitent forhold til orda, omgrepa
og situasjonane som vi snakkar fint om
i planar. Vi må ta ord som likeverd og
inkluderande fellesskap ned på eit prak-
tisknivåog reflektereovermeiningamed
dei. Johannessen (2013) viser korleis
barnehagelærarar tør å vere kritisk til
eiga tenkingogpraksis. Det handlar ikkje
omkvavi veit eller kan,menat vi ikkje all-
tidveit sikkert i situasjonen (s. 12). I dette
må vi inkludere medarbeidarane, slik at
ogsådei får eit eigarforhold til prosessen.
Pedagogisk leiarmå spørje seg når det
å leie refleksjonen går over til å verte eit
overtramp; allehar eit privat område som
vi helst held for oss sjølv, noko Løgstrup
(1982) kallar urørlighetssonen (s. 163).
Omvi trer inn imedarbeidarane si urør-
lighetssone, kan vi gjeremeir skade enn
godt; då er det naturleg å yta motstand
(ibid.). Pedagogisk leiarmå vise respekt
for og verte kjent med medarbeidarane
sine haldningar og verdiar, intensjonar
og mål for arbeidet (Meyer 2005:121).
Medarbeidarane skal oppleve å vere del
av eit fellesskap. Samstundes må peda-
gogisk leiar gjennom ei anerkjennande
haldning vegleie medarbeidarane mot
ein praksis som anerkjenner barn sin
subjektivitet, om rådande haldningar
og verdiar strid imot. Dette er ein hårfin
balanse (Brunstad 2009:33); løysinga er
at vi held oss til saka (Løgstrup 1982:161-
163; Christoffersen 2011:92).
LITTERATUR
Bae, B. (1992): Relasjon som vågestykke – læring
om seg sjølv og andre. I: B, Bae. og J.E., Waastad.
(red.): Erkjennelse og anerkjennelse. Perspektiv på
relasjoner. Oslo: Universitetsforlaget.
Bae, B. (1996) (red): Det interessante i det alminne-
lige – en artikkelsamling. Oslo: Pedagogisk Forum.
Bae, B. (2009): Å se barn som subjekter – noen
konsekvenser for oppvektsarbeid. I: S., Mørreau-
net, V., Glaser, O.F., Lillemyr. og K.H., Moen. (red.):
Inspirasjon og kvalitet i praksis – med hjarte for
barnehagefeltet. Oslo: Pedagogisk Forum.
Bae, B. (2012) (red.): Medvirkning i barne-
hagen. Potensialer i det uforutsette. Bergen:
Fagbokforlaget.
Barsø, L. (2013): Barnehagelæreren som
leder. Å lede vaksne i arbeid med barn. Oslo:
Kommuneforlaget.
Bergem, T. (2011): Læreren i etikkens motlys.
Innføring i yrkesetisk tenkning og praksis. Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Brunstad, P.O. (2009): Klokt lederskap. Mellom
dyder og dødssynder. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Børhaug, K., Helgøy, I., Homme, A., Lotsberg, D.Ø.
og Ludvigsen, K. (2011): Styring, organisering og
ledelse i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget.
Christoffersen, S.A. (2011) (red.): Profesjonsetikk.
Ometiske perspektiver i arbeidet medmennesker.
Draugsvoll, K.I. (2012). Styrar sitt etiske ansvar
i barnehagen. Masteravhandling i pedagogikk
med vekt på pedagogisk leiing. Sandviken: NLA
Høgskulen.
Henriksen, J.O. og Vetlesen, A.J. (2006): Nærhet
og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i
arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal Akade-
misk, 3. utgave.
Johannesen, N. (2013): Tvil somdrivkraft. Tids-
skrift for Nordisk barnehageforskning, vol. 6, 11, 1-17.
Hentet frahttp://www.nordiskbarnehageforskning.
no/
Kaufmann, G. og Kaufmann, A. (2009): Psykologi
i organisasjon og ledelse. Bergen: Fagbokforlaget,
4. utgave.
Korsvold, Tora. (2011) (red.): Barndom – barne-
hage – inkludering. Bergen: Fagbokforlaget.
Kristiansen, T. (2011): Medvirkning – uendelig
vanskelig, fantastisk enkelt! I: V., Glaser., K.H.,
Moen., S., Mørreaunet. og F., Søbstad. (red.):
Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barne-
hagen. Oslo: Universitetsforlaget.
Kunnskapsdepartementet. (2011): Rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
Leer-Salvesen, P. (2002): Profesjonsetiske
perspektiver. Overordnet kodeks eller lokale
løsninger. I: B., Nylehn. og A.M., Støkken. (red.): De
profesjonelle: relasjoner, identitet og utdanning.
Oslo: Universitetsforlaget.
Levinas, E. (1996): Totalitet og uendelighed.
København: Hans Reitzels Forlag. På dansk ved
Manni Crone.
Løgstrup, K.E. (1982): System og symbol. Viborg:
Gyldendal.
Løgstrup, K.E. (2010): Den etiske fordring. Århus:
Forlaget Klim.
Martinsen, K. (1990): Omsorg i sykepleien – en
moralsk utfordring. I: K., Jensen. (red.): Moderne
omsorgsbilder. Oslo: ad NotamGyldendal.
Meyer, E.S. (2005): Pedagogisk lederskap i barne-
hagen. Oslo: Universitetsforlaget, 2. utgave.
Pape, K. (2013): Jakten på den gode barndom.
Lekende og inkluderende miljøer i barnehagen.
Oslo: Kommuneforlaget.
Reindal, S.M. (2012): Bildung, the Bologna
Process and Kierkegaard’s Concept of Subjective
Thinking. Hentet frahttp://link.springer.com/
search?query=solveig+m+reindal
Tholin, K.R. (2008): Yrkesetikk for førskolelæ-
rere. Bergen: Fagbokforlaget.
Tholin, K.R. (2013): Omsorg i barnehagen. Bergen:
Fagbokforlaget.
Vetlesen , A.J. og Nortvedt, P. (1996): Følelser og
moral. Oslo: Ad NotamGyldendal, 2. utgave.
48 | første steg nr1|2015