Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  44 / 76 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 44 / 76 Next Page
Page Background

retisk del. Både den praktiske og teoretiske delen bygger på et

forskingsprosjekt, Bornholmprosjektet (Frost og Lønnegaard

2004), som kan vise til at arbeidet med språklek fungerer

forebyggende, spesielt i forhold til den første leseutviklingen.

Ved å bruke lek sommetode og pedagogisk virkemiddel, blir

barnas nysgjerrighet for språket stimulert og de får utviklet

den fonologiske bevisstheten. Dette har altså vist seg å være

avgjørende for lese- og skriveutviklingen og dessuten for fore-

bygging av lese- og skrivevansker.

Språkleker

blir ofte anbefalt som redskap for lærerne i

begynneropplæringen, menFrost (lesesenteret.no) legger vekt

på at opplegget også kan benyttes som en brobygger mellom

barnehage og skole i måten å arbeide med språket på.

Frost og Lønnegaard (2004) poengterer at det er viktig

å styrke barnas auditive oppmerksomhet. Derfor begynner

språklekene med aktiviteter som stimulerer den auditive

sansen. I øvingsopplegget finner en språkleker på følgende

seks nivåer:

1

Regler,

2

Rim,

3

Setninger,

4

Ord,

5

Stavelser,

og

6

Enkeltlyder.

Språklekene er bygd opp som ei trapp, der nederste trinn

må mestres før en går videre opp til neste trinn. For å bli

leseklar må barna gå de ulike trinnene i «leseklartrappa».

Det blir anbefalt å arbeide regelmessig og med progresjon i

de fonologiske aktivitetene. Språklige uttrykk som er lette

å identifisere, slik som regler og rim, presenteres tidlig. Her

blir oppmerksomheten implisitt rettet mot lydene framfor

innholdet i reglene. Videre arbeider en systematisk med de

underliggende språklige nivåene helt ned til de enkelte lydene

i språket.

Frost (lesesenteret.no) understreker at det er på lydnivå

forskningenmed stor vekt kan dokumentere en sammenheng

med leseutviklingen, noe som også gir aktivitetene på dette

nivået en sentral plass i arbeidet med forebygging av senere

lese- og skrivevansker.

I det danske forskningsprosjektet prøvdeman ut et under-

visningsopplegg der en metodisk knyttet språklig bevissthet

sammen med skriftspråket. Barna fikk se bokstaver, ord og

setninger samtidig somman arbeidetmed dette i talespråklig

sammenheng. Her fant man at effekten på leseutviklingen

var enda bedre enn der en ikke knyttet arbeid med språklig

bevissthet direkte sammen med skriftspråket.

Undersøkelsen konkluderer derformed at en ikke skal holde

arbeidmed språklekene borte fra bokstaver, ord og setninger,

men koble skriftspråket til aktivitetene der det er naturlig.

Dette gjør en for å demonstrere sammenhengen mellom tale

og skriftspråk slik at barna etter hvert forstår det alfabetiske

prinsippet om at det til hver lyd i talen svarer en bokstav/

bokstavkombinasjon.

Man fant dessuten at det å koble lyd og bokstav (fonem og

grafem) også har en god effekt på elevermed spesifikke lese- og

skrivevansker. Det er derfor spesielt viktig for nettopp disse

elevene at de får hjelp til å oppdage og skjønne hvordan lyder og

bokstaver er koblet sammen.Mange elevermed store lese- og

skrivevansker synes å blande sammen bokstavnavn og lyder

langt oppover i skoletrinnene og bruker dem om hverandre

ved lesing og skriving.

SPRÅKLEKSOMMETODE

I forbindelse med innføringen av L97 og ny Rammeplan for

barnehager ble det fra flere hold sagt at barnehagen nå ble

for skolepreget, mens andre hevdet at opplæringen på første

trinn la for stor vekt på lek. Samtidig vet vi at motivasjon

er en viktig faktor for læring. Det at noe er lystpreget, som

lekeaktiviteter er for barn, bør da gi økt motivasjon og ha en

positiv effekt på læring.

Vatne (2007) skriver at leken har et stort læringspotensial,

selv om ikkemotivet for leken først og fremst er å få ny kunn-

skap: «Ved å vektleggje leiken som inspirasjons- og motiva-

sjonsfaktor i læringsprosessen, kan vi gi leiken ein formell og

legitim plass i skulen.»

Lek skulle derfor blant annet kunne brukes sommetodisk

drivkraft også i forbindelse med lese- og skriveopplæringen.

På den måten kan en se lek og læring som to sider av samme

sak, både i barnehagen og på første skoletrinn, og ikke som

motsetningsforhold, slik det ofte har blitt gjort både i den

offentlige debatten og i fagmiljø.

LITTERATUR

Elbro

, C., Borstrøm, I. & Petersen, D. K. (1998): Predicting dyslexia from

kindergarten. The importance of distinctness of phonological representations

of lexical items. Reading Research Quarterly, 33 (1), 36-60.

Frost

, J. (2002): Phonemic awarness, spontaneous writing, and reading

and spelling from a preventive perspective. Reading andWriting. Volum 14,

Numbers 5-6, 487-513.

Frost

, J. og A. Lønnegaard (2004): Sproglege- til styrkelse af sproglig

bevidsthed (teoridel). Danmark. Dansk psykologisk forlag.

Frost

, J. og A. Lønnegaard (2008): Språkleker (praktisk del). Oslo.

Universitetsforlaget.

Frost

, J.: Språkleker – bindeledd til barnehage og fotfeste for den skriftspråk-

lige utviklingen, lest 10.11.2010 på

http://lesesenteret.uis.no/getfile.php/ Lesesenteret/pdf-filer/spraakleiker.pdf

Hagtvet

, B. (2003): Skriftspråkstimulering i første klasse; faglig innhold og

didaktiske angrepsmåter. I: Klette, K. (red.): Klasserommets praksisformer

etter reform 97. Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo.

Kulbrandstad

, L. Iversen (2007): Lesing i utvikling. Bergen: Fagbokforlaget

Læreplanverket

for Kunnskapsløftet (LK06). Oslo: Kunnskapsdeparte-

mentet og Utdanningsdirektoratet.

Læreplanverket

av1997 (L97). Oslo: Kirke - utdannings - og forsknings-

departementet, Utdanningsdirektoratet.

National

Reading Panel (2000): Teaching Children to Read.Reports of

the Subgroups. USA: U.S. Department of Health and Human Services (I:

Kulbrandstad, L. Iversen (2007): Lesing i utvikling. Bergen: Fagbokforlaget).

Solem

, I. Heiberg, B. Alseth, G. Nordberg (2010): Tall og tanke. Oslo:

Gyldendal Norsk Forlag.

Vatne

, B. (2007): Forgylte læringsstunder – leik som inspirasjons- og

motivasjonsfaktor. (I: Skjong, S. (red.): GLSMGrunnleggjande lese- skrive- og

matematikkopplæring. Oslo: Det norske samlaget).

44

|

første steg nr

1

|

2015