41 / 76
er Dion Sommer. Han hevder at «jo tidligere man begynner
medmålrettet læring, dess dårligere resultater». Han har i en
omfattende studie undersøkt 400 internasjonale forsknings-
prosjekter, omtalt i boken
Læring, dannelse og udvikling
. Som-
mer sammenligner studier av barn somhar gått i barnehager
med høy grad av målstyrt læring, og studier av barn som har
gått i barnehagermed større fokus på lek og læring gjennom lek.
Sommer viser at i stedet for «tidlig start – tidlig læring»,
får man «tidlig start – senere tap». En av konsekvensene av
formyemålstyring i pedagogikken er blant annet at barna blir
mere urolige, mistermotivasjonen for å lære og får prestasjons-
angst. Ut fra denne studien kan det se ut somat systematiske
voksenstyrte læreprogrammer i tidlig alder er en lite farbar
vei. Den innebærer en praksismed testregimer somskal sikre
at barna utvikler seg som de skal, før de begynner på skolen.
Sommer advarer mot denne pedagogiske retningen. Barna
lærer helhetlig, gjennom hverdagens aktiviteter og i leken.
ENFORMÅLSPARAGRAFÅVÆRE STOLTAV
Tilbake til «Toomuch, too soon». Slagordet for kampanjen er
«They’re too young to fail» – «for unge til å mislykkes», altså
for unge til å bli påtvunget nederlag. Vi er enige. Vi må unngå
å sette opp mål for barn som blir så retningsgivende at barna
må måles. Vi ønsker ikke Barnehage-PISA, hvor barn kan
score dårlig og utsettes for stigmatisering. I stedet bør barns
initiativer danne grunnlaget for det pedagogiske arbeidet i
barnehagen, fordi vi vet det er initiativene deres som dan-
ner grunnlaget for leken, for lærelysten og for deres gryende
demokratiske forståelse.
«Skal vi leke?» er et spørsmål vi begge har fått enn rekke
ganger i løpet av vårt arbeid i barnehager. Gjerne etterfulgt av
et yrke, en handling eller en begivenhet. For eksempel: «Skal
vi leke sirkus?» Når dette spørsmålet stilles, oppstår kom-
munikasjon og muligheter for og læring, ved at vi snakker og
forhandler omhvordan vi i alle dager skal stable dette sirkuset
på beina. Barn lærer av myriader av hendelser i hverdagen.
Vimener formålsparagrafen slik den står i dag, er noe både
norsk barnehage og skole bør være stolte av. Den utgjør et
grunnlovsfestet fundament for hvilke verdier vi ønsker at skal
bæres frem i samfunnet vårt. Det er ikke snaut, for å si det
sånn. Vi ønsker derfor en debatt om barnehagen som utdan-
ning velkommen. Når barnehage endres i form og innhold,
og framtidspresset øker, må barnehagelærere selv reflektere
over sitt faglige ståsted – filosofisk, psykologisk og pedagogisk.
Det er ingen som ønsker seg for mye, for tidlig. Derfor bør
det vi gir barna våre heller være akkurat passe, i rimelig tid.
Gert Biesta (t.v.) sier at den mest effektive måten å redusere utdanning på, er ved å underkommunisere
utdanningens formål. Erik Sigsgaard mener at programstyring fører til en ensrettet utdanningspolitikk. Dion
Sommer (t.h.) er uenig i påstanden «tidlig start – tidlig læring», og hevder i stedet at «tidlig start – senere tap».
(Alle bilder copyright Første steg)
første steg nr
1
|
2015
|
41