Første Steg nr. 1-2015

42 / 76

Språklek er viktig for den
første lese- og skriveopplæringen
Språklek er viktig ikke bare for den første lese- og skriveopplæringen,
men også sombindeleddmellombarnehage og skole, mener artikkelforfatteren.
Mye pedagogisk forskning de senere årene har rettet oppmerk-
somhetenmot forholdetmellomspråklig bevissthet og senere
lese- og skriveutvikling. Forskningen har klart vist at de barna
somved skolestart er fonembevisste, det vil si kan fokusere på
enkeltlyder i det talte språket, får enmer ukomplisert lese- og
skriveutvikling enn barn somhar lav fonembevissthet (Frost
2002). Jeg ønsker å peke på bruk av språklek sommetode for
å øke barns språklige bevissthet i samband med den første
lese- og skriveopplæringen. Det finnes flere læremidler og
øvingsopplegg for språklek, men jeg velger først og fremst å
vise til Språkleker av Jørgen Frost og Annette Lønnegaard
(2008), som blir benyttet i mange skoler. Avslutningsvis vil
jeg drøfte språklek som metode sett i forhold til de to siste
læreplanverkene.
Etter mange års erfaring fra barnehage og arbeidet med
å gjøre barnehagebarn språklig bevisste, er det min mening
at barnehagen og skolen må samordne sin pedagogikk når
det gjelder den første lese- og skriveopplæringen. Med inn-
føringen av Læreplanverket av 1997 (L97), med skolestart
for seksåringene, skulle en se barnehagen som en del av
utdanningen, og barnehagen og skolen skulle tilhøre samme
departement. Dette skulle derfor medføre større grad av
samarbeid mellom de to institusjonene enn hva som hadde
vært tilfelle tidligere.
Et formalisert samarbeid er kommet i standmange steder,
menmitt generelle inntrykk er likevel at skolen og barnehagen
i liten grad samordner den forberedende og begynnende lese-
og skriveopplæringen. I denne sammenheng er jeg spesielt
opptatt av å se på arbeidmed språklek somet bindeledd mellom
barnehage og skole. Formåletmed språklek blir da å stimulere
den språklige bevisstheten hos barna i barnehagen og videre
over i skolen.
SPRÅKLIGBEVISSTHET
I forbindelse med begynneropplæringen i lesing og skriving
defineres språklig bevissthet somevnen til å forstå at språket
både har en innholdsside og en formside, og til å kunne veksle
mellom disse to perspektivene (Kulbrandstad 2007).
Begrepet språklig bevissthet blir knyttet til både fonolo-
giske, morfologiske og syntaktiske faktorer i språket, alt etter
som det er lydstruktur, setningsstruktur eller oppbygging og
bøying av ordene somer i fokus. Det er i første rekke begrepet
fonembevissthet somblir sett på somen sentral faktor i lese- og
skriveopplæringen (Kulbrandstad 2007). Kulbrandstad sier at
fonembevissthet innebærer at en kan snakke omstavelser og
lyder i ord og at det er knyttet ulike ferdigheter til dette begre-
pet. Det å kunne finne ord som rimer på hverandre, dele opp
ord i stavelser, lytte etter ordmed samme framlyd, identifisere
om et fonem er til stede i et ord eller ikke, er alle eksempler
på slike ferdigheter.
Barn som er språklig bevisste og kan leke med språkets
GROHØGHAUG
er styrer
forTåsen skoles barnehage i Oslo (privat foto).
42 | første steg nr1|2015