46 / 76
KRONIKK
I
skjeringspunktet
mellom barn og medarbeidarar
Pedagogisk leiar sitt primære ansvar er barna, så relasjonen
til foreldra, deretter tilmedarbeidarane. Og utan ein god
relasjon tilmedarbeidarane kan ikkje pedagogisk leiar skapa
godemøtemed barn og foreldre. Temaet for denne artikkelen
er korleis pedagogisk leiar kanmøtemedarbeidarane for å
skapa ein praksis somanerkjenner barn somsubjektmed
eigne tankar, kjensler ogmeiningar.
Barns rett til å bli anerkjente som
sjølvstendige subjekt finn vi innskrive
i menneskerettane og i FN sin barne-
konvensjon (Bae 2012:13), denne ret-
ten er òg nedteikna i rammeplan og
barnehagelov. Drøftinga her skjer i lys
av
nærleiksetikken
som set det nære
eg
– du
-forholdet i sentrum (Vetlesen og
Nortvedt 1996:179).
Nærleiksetikken inneber at det etiske
ansvaret for andre oppstår i møte mel-
lom menneske, mellom eit
eg
og eit
du
,
i møtet med den andre sitt ansikt (Ber-
gem 2011:96, Leer-Salvesen 2002:190).
Dette gjer tenkinga interessant når det
er snakk ompedagogisk leiar sitt etiske
ansvar i skjeringspunktet mellom barn
og medarbeidarar.
Måten pedagogisk leiar møter barna
på, er med å forme dei som menneske.
Måten vimøtermedarbeidarane på, gjer
nokomed korleis dei oppfattar arbeidet
sitt. Det betyr atmåten pedagogisk leiar
møter medarbeidarane på, legg førin-
gar for korleis vi – pedagogisk leiar og
medarbeidarar –
saman
møter barnet
og barnegruppa. Det er svært viktig for
pedagogisk leiar å vere seg bevisst sitt
yrkesetiske ansvar i dette skjerings-
punktet. Vi har aldri med andre men-
neske å gjere utan å halde noko av deira
liv i våre hender (Løgstrup 2010:25).
Pedagogisk leiar skal vere rollemodell
for personalet i møte med barna.
PERSONLEG
YRKESETISKANSVAR
Pedagogisk leiars formelle yrkesetiske
ansvar er nedteikna i yrkesetiske ret-
ningslinjer1. Det personlege kan knytast
til nærleiksetikken og korleis vi møter
andre menneske. Det er viktig å vere
klar over at etikk handlar ommøtemel-
lom menneske (Henriksen og Vetlesen
2006:14), ikkje berre omreglar og sosiale
normer.
1 Offentlege styringsdokument, rammeplan og
barnehagelov.
Det personlege ansvaret handlar omå
vere involvert. Pedagogisk leiar må vere
nær medarbeidarane (ibid.), det finst
ingen forutbestemt eller logisk måte å
møte andre på, det er i møte med andre
vi får større innsikt og medvit (Levinas i
Johannesen 2013:10; Løgstrup 2010:56).
Somleiararmåvi ha reglar, prosedyrarog
faktakunnskap,menberreomvi går fram
medvarleikog respekt fordet konkreteog
unike i situasjonen
,
kanvi anvendedei rett
(Martinsen1990:76; Brunstad2009:15-16;
Kierkegaard i Reindal 2012:538-539).
Dette fordrar erfaring, men det betyr
ikkje at nyutdanna og uerfarne barne-
hagelærarar skal
unngå
rolla sompeda-
gogisk leiar. Pedagogisk leiar, erfaren
eller uerfaren, må gjere seg kjent med
medarbeidarane og den enkelte situasjo-
nen for å kunne handle etisk rett, nokon
gonger må ho nytte skjønn (Grimen og
Molander i Tholin 2013:105; Brunstad
2009:33; Martinsen, 1990:76, 91-94;
Christoffersen 2011:72, 89). Fordringa
(det etiske ansvaret for andre) seier ikkje
alltid kva vi skal gjere, pedagogisk leiar
må sjølv vurdere kva ho går ut på (Levi-
nas i Johannesen 2013:10-12; Løgstrup
2010:32). Fordringa (det etiske ansvaret
for andre) er taus kunnskap; pedagogisk
leiar må sjølv vurdere kva ho går ut på
(Levinas i Johannessen 2013:10 – 12,
Løgstrup 2010:32).
Skal nærleiken til medarbeidarane
fungere, må pedagogisk leiar – i tillegg til
å vere nær – kunne sjå tingmed distanse,
sjå situasjonar i ein større samanheng.
Vi må kjenne og vere i stand til å nytte
KAREN INGEBJØRGDRAUGSVOLL
(kidraugsvoll@hotmail.com)
er pedagogisk
leiar i Hamramyra barnehage i Fjell
kommune i Hordaland . Ho har mastergrad
i pedagogikkmed vekt på pedagogisk
leiing (privat foto).
46
|
første steg nr
1
|
2015