graf 2-5): «Kommunen gir forskrifter om
kva målform som skal vere hovudmål i
dei enkelte skulane. Hovudmålet skal
nyttast i skriftleg opplæring og i skriftleg
arbeid.»
I Barnehagelova (paragraf 8) har kom-
munane fått ansvar for å leggje til rett
tilbod for samiske barn: «Kommunen
har ansvaret for at barnehagetilbudet til
samiske barn i samiske distrikt bygger
på samisk språk og kultur. I øvrige kom-
muner skal forholdene legges til rette for
at samiske barn kan sikre og utvikle sitt
språk og sin kultur».
Barn somskal lære nynorsk og vekse
opp i distrikt prega av nynorsk skrift-
kultur, har ikkje fått dei same rettane
gjennom lovverket. Det kan føre til
grunnleggjande forskjell i oppfatninga
av verdien av skriftspråka nynorsk og
bokmål, om ein definerer dei som to
språk eller to ulike skriftformer av norsk.
Tove Bull, professor i språkvitskap,
kallar nynorsk eit minoritetsspråk
(2004), fordi: «Eit minoritetsspråk er, i
høve til eit majoritetsspråk, ikkje berre
karakterisert ved at språkbrukarane er
færre, men òg ved at maktforholda er
asymmetriske.»
Dersom ein reknar nynorsk og bok-
mål somto språk, kan ein bruke forsking
om tospråksopplæring på opplæringa i
nynorsk og bokmål. Det kan opne nye
perspektiv både på språkstimulering i
barnehagen og på nynorskopplæringa
i grunnskulen.
NYNORSK I BARNEHAGEN
Ein person somhøyrer til ei språkgruppe
som er i mindretal i samfunnet, tileig-
nar seg ofte fleirtalsspråket gjennom
direkte kontakt med samfunnet rundt
seg der språket er i bruk, som oftast av
majoriteten i samfunnet (Skutnabb-
Kangas1981:138). I vår medialiserte tid
er fjernsyn, film og digitale spel sterke
påverknadskjelder for talespråket til
barna. Dialektarmed bokmålsgrunnlag
har innverknad på tileigning av talesprå-
ket til små barn. Dessutan er dei fleste
skriftspråklege kjelder somfinst for små
barn på bokmål, og dermed vert høgtle-
singa for barna også gjerne på bokmål.
Det språket somer dominerande i det
norske samfunnet og som vert brukt av
fleirtalet, ser ut til å verte meir prega
av skriftleg bokmål og bokmålsnære
dialektar etter kvart som desse språk-
kjeldene får lang verketid. For barn
som skal lære nynorsk som hovudmål,
«nynorskbarna», kan det sjå ut til at dei
lærer andrespråket bokmål gjennom
direkte kontakt med majoritetsspråk-
brukarane, og at dei lærer førstespråket,
hovudmålet nynorsk, gjennom opp-
læring i skulen. Dei lærer altså bokmål
fordi det vert brukt rundt dei på alle
kantar, fordi det er eit språk somhar høg
status og fordi fleirtalet bruker bokmål.
SPRÅKERSAMFUNNSKAPITAL
Hovudgrunngjevinga for opplæring i
morsmålet er at det skal gje identifika-
sjon og kulturell tilhøyring (Hvenekilde
1994:62). Opplæring i morsmålet skal
hjelpe barnet å vekse som menneske,
barnet skal utvikle intellektuelle ferdig-
heiter, lære seg sjølv å kjenne og utvikle
kommunikativ kompetanse. Cum-
mins hevdar at nivået eit barn oppnår
i andrespråket ermarkant korrelertmed
kompetanse i førstespråket ( jf. Befring,
Hasle og Hauge 1993).
NOU1995
Opplæring i et flerkulturelt
Norge
peikar på at samfunnskapitalen i
Noreg vert styrkt ved at av innbyggarane
meistrar mange ulike språk. Det er ein
kulturell ressurs for alle samfunn at inn-
byggarane til saman kan fleire språk på
eit høgt språkbrukarnivå. Å ta vare på
den kompetansen eit språk represente-
rer bør vere ei plikt. I langtidsprogram-
met heiter det at «regjeringen ser det
som viktig at innvandrere gis mulighet
til å beholde sin kulturelle identitet.
På den måten kan det økte mangfoldet
i opprinnelse, språk og levesett bli til
berikelse for samfunnet totalt sett»
(ibid. s. 267).
Nynorskskrivarar er vanlegvis ikkje
innvandrarar, men dei same rettane bør
gjeld for dei: å kunne ta vare på sin kultu-
relle identitet, aukemangfaldet og gjere
samfunnet rikare totalt sett.
Språk og identitet er uløyseleg knytt
til kvarandre. I denne samanhengen
er det av stor verdi for individet også
å kunne utvikle sin identitet i forhold
til kulturen og språket i opphavslandet
(Skutnabb-Kangas 1980) for å kunne
halde på og vidareutvikle sosiale og
kulturelle kontaktar. I dette tilfellet er
Noreg både «nynorsklandet» og opp-
havslandet til kulturen og språket, og
både sosiale og kulturelle kontaktar vil
endre seg og bli borte ved språkskifte frå
nynorsk til bokmål.
NYNORSKHOS PERSONALET
«De årene barna er i barnehagen, må
ikke forstås som et venteværelese for
det somskal komme senere i livet», skriv
Foto:© Christin Lola
første steg nr
1
|
2015
|
51