55 / 76
gjennomføre disse tiltakene og kan fritt
bruke midlene i andre sektorer.
En del av økningen i rammetilskuddet
er kompensasjon for utgifter knyttet til
regelendringer.
I budsjettforslaget var det foreslått å
innføre en nasjonal ordning som sikret
at ingen familier skulle betale mer enn
7 prosent av sin inntekt for barnehage-
plasser, med virkning fra 1. august 2015. I
forliket ble dette endret til en grense på 6
prosent, iverksettelse fra 1. mai 2015, og
hvor grensen for samlet familieinntekt
ble økt fra 405.000 til 473.000 kroner.
Det er gitt en økning på 86,5 millioner
koner for å kompensere for denne
endringen.
Regjeringen forslo å økemaksprisen
for foreldrebetaling fra 2405 kroner i
2014 til 2580 kroner i 2015. I forliket ble
deler av økningen utsatt. Maksprisen
øker til 2480 kroner fra 1. januar og til
2580 kroner fra 1. mai. Det gis økte frie
inntekter på 108millioner for å kompen-
sere for denne endringen.
Når økte frie inntekter går med til å
kompensere for slike pålagte utgiftsøk-
ninger, bedrer det ikke kommunenes
økonomiske situasjon. Slikt kalles for
oppgaveendringer. Tallene i figuren
ovenfor gir frie inntekter korrigert for
slike oppgaveendringer. Den samlede
reduksjonen i frie inntekter ved bud-
sjettforliket blir ikke 190 millioner,
men 362millioner når en korrigerer for
oppgaveendringene.
ØKTEØREMERKEDETILSKUDD
Budsjettforliket gir kommunesekto-
ren nye eller forsterkede øremerkede
tilskudd på i alt 971 millioner kroner
1
.
Dette er midler en får bare dersom en
gjennomfører tiltaket som tilskuddet
gjelder. Slik sett kan en si slike tilskudd
ikke bedrer kommunenes økonomi.
Samtidig øker de den kommunale akti-
viteten på prioriterte områder, noe som
er udelt positivt.
Flere av tiltakene gjelder områder
hvor kommunene uansett er ventet å
være aktive, for eksempel kollektiv-
transport, sykkelveier, etc. Her blir
tilskuddene bare utbetalt om det kan
vises til en faktisk aktivitetsøkning. Om
denne kommer i stedet for en kommune-
finansiert aktivitetsøkning, vil det bidra
til å lette kommunenes økonomiske
situasjon.
Et av de tilskuddene som ble styrket
er tilskuddet til kommunale innvandrer-
tiltak. Posten er økt med 51 millioner
kroner som skal gå til utvidelse av for-
søket med gratis kjernetid i barnehage
for fire- og femåringer fra lavinntekts-
familier.Tilbudeterbegrensettilområder
med høy innvandrerandel, men gjelder
alle i de områdene som fyller kriteriene.
1 Egentlig 1 071 millioner. 100 millioner er tatt fra
de frie inntektene ved at tiltak under rusarbeid er
overført til øremerket tilskudd. Korrigert for denne
endringen er økningen i øremerkede tilskudd på 971
millionerEndringeneransettsomoppgavekorrigering
og påvirker derfor ikke figurens tall for frie inntekter
STERKEREREDUKSJON
I OFFENTLIGADMINISTRASJON
Et nytt initiativ i regjeringens budsjett-
forslag var at alle driftspostene på stats-
budsjettet ble kuttet med 0,5 prosent.
Det skjer slik at en først gjør en ordinær
budsjettvurdering av hvor mye de ulike
postene skal økes eller reduseres, deret-
ter kutter en beløpet med 0,5 prosent.
Tanken er at det skal generere en effek-
tivisering som ellers ikke ville funnet
sted. Måles effekten ved oppgaver per
utgiftskrone vil dette fungere, og det kan
utvilsomt føre til mindre byråkrati i form
av færre årsverk per oppgave. Resultatet
kan lett bli lengre saksbehandlingstid og
reduksjon i kvaliteten på arbeidet, heller
enn reell økning i effektiviteten.
I budsjettforliket syntes en dette var
en god måte å finansiere utgiftstiltak
på. En økte derfor innstrammingen fra
0,5 til 0,6 prosent. Her kan en se for seg
en trivelig framtid hvor nedskjæring i
offentlig administrasjon kan brukes som
en Sareptas krukke til å finansiere alle
gode tiltak en kan komme på.
Byråkrati kan være så mangt, og det
kan også begrepet driftsutgifter. Blant
de enheter somrammes og somhar rele-
vans for barnehagesektoren, kan blant
annet nevnes Utdanningsdirektoratet,
foreldreutvalgene for grunnopplæringen
og barnehagene, spesielle driftsutgifter
i barnehagene, spesielle driftsutgifter til
barne- og ungdomstiltak, etc.
Under posten «Spesielle driftsut-
gifter barnehagene» var 98 prosent av
bevilgningen i 2013 brukt til kvalitets-
tiltak for barnehagesektoren. De var
innrettetmot å heve kompetansen blant
de ansatte i sektoren og å rekruttere kva-
lifisert personell, herunder lederutdan-
ning for styrere. Dette er en budsjettpost
somhar økt vesentlig de siste årene for å
styrke kompetanse og kvalitet i sektoren.
Denne type «byråkrati» vil ennå bremse
med ren ostehøvelteknikk. Vi ser også at
samarbeidspartiene overbyr regjeringen
i dette oppbremsingsarbeidet.
realvekst frie inntekter
ds, korr befolkning
ds, korr bef+pensjonkost
ds, korr bef+pensjon+gjeldskost
Frie inntekter korr. for oppgaveendringer, kommunesektoren
Faste priser. Indeks
=
første steg nr
1
|
2015
|
55