Første Steg nr. 1-2015

59 / 76

medvirkning er en viktig del av formålet,
og nye perspektiver sombringer barne-
hagen inn i offentligheten er relevante
bidragsytere til en fornyet pedagogikk.
Barnehagelæreren bør forstå kraften i
den sosiale kapitalen.
I Rammeplan for barnehagen (KD
2013) er det uttrykt at solidaritet er en
av flere verdier. Her forlenges linjen fra
den første rammeplanen (1995): «Neste-
kjærlighet og solidaritet er grunnsteiner
i vår kultur.» Samtalene våre omverdier
fra barnehagens formål har vist at det
tar tid å ta i bruk nye formålsbegrep og
gi dem et innhold i pedagogisk praksis.
Medvirkning, demokrati og danning er
kommet inn i hverdagsspråket, med ulikt
innhold. En barnehageleder hevdet at
solidaritet er «et stort ord sommå pluk-
kes ned. Vi bruker omtenksomhet, det er
en kjerneverdi hos oss».
Solidaritetsbegrepet omfatter aksept
av andres uttrykte tanker og handlinger,
men også avvisning når de ikke fungerer
samfunnsbyggende. Problem oppstår
når grenser mellom byggende og ned-
brytende tanker og handlinger skal
defineres.
Barn kan tenke for framtiden. De
kan lære å forstå hvorfor menneskene
i verden må ta vare på ressursene på en
bærekraftig måte. Dette krever kunn-
skap, og det krever solidaritet med det
somkan bygges og det somkan fordeles.
For å unngå at verdien av solidaritet
reduseres, bør den løftes fram for barn
og personale i en felles læringspraksis.
OPPDRAGELSE
TILDELTAKELSE
Tolkning av handlinger er avgjørende
når ettåringene skal inn i oppdragel-
ses- og danningsprosesser (Freng,
Hadler-Olsen, Lindén 2014). Dømme-
kraft er et godt begrep når handlinger
skal forstås og fellesskap skal læres av
barn og voksne. Dømmekraften virker
i forholdet mellom teoretisk innsikt og
praktisk handling.
Skjervheim sier: «Spørsmålet er
ikkje om ein skal reflektera eller ikkje
reflektera, men om vi reflekterer godt
eller dårlig, omvi vert ståande i ei blind-
gate, eller omvi kanfinne vegen ut av dei
blindgatene vimåtte koma inn i.» (1992)
Barnehagelæreren kan la ulike tolk-
ninger av samme handling komme fram
i samtalermed barn.Makten somutdan-
ningen og stillingen i barnehagen gir, til-
sier at det må gis nok tid til å tenke over
innholdet i verdibegrepene i formålet.
En pedagogikk sombygger på at bar-
net er et aktivt handlende subjekt i sin
egen tilværelse, gir utviklingsmuligheter
for barnets danningsprosess i et solida-
ritetsperspektiv. Barnet blir subjekt i sin
egen læringsituasjon. Vygotskij sier at
barnet beveger seg fra en sone, den aktu-
elle, hvor barnet behersker oppgaven, til
den potensielle, hvor barnet har behov
for støtte til sitt mestringsmål (Lindén
2014). Dewey (1974) var særlig opptatt
av barns rolle i sin egen utvikling, og
erfaringens plass i utdanningen forstått
som sosial og kulturell erfaring.
DEMOKRATI OG
FRAMTIDSPERSPEKTIV
Barnehagen har et demokratisk ansvar
for å hjelpe barn å utvikle en dømme-
kraft sombidrar til å styrke det offentlige
rommet og skape reellemeningsbrytnin-
ger. Formålsparagrafen gir barnehagen
mandat til å lære barn å ta ansvar for
framtida. Fagområdene i barnehagens
rammeplan har i en solidarisk forståelse
betydning for en bærekraftig utvikling
(KD2013). En barnehageleder hevdet at
«solidaritet også er viktig for framtidige
generasjoner». Framtidens rammeplan
må skrives med en åpen og solidarisk
grunnholdning som viser at forskjellig-
het har verdi.
Solidaritet skaper gjensidighet og
forståelse for at når noe skal fordeles,
kan ikke alle få alt. Barnehagebarn skal
lære å ta selvstendige valg og erkjenne
disse, men barnetmå også lære at en ikke
kan velge alt en ønsker. Solidaritet gir
med det et grunnlag for felles beslutning
og handling. Barns mulighet for reell
medvirkning i en demokratisk praksis er
nødvendig for å drøfte innholdet i barne-
hagens rammeplan og i utdanningen av
framtidige barnehagelærere.
I pedagogisk arbeid hvor solidaritet er
en bevisstgjort verdi, vil det også handle
omhva og hvembarna skal være solida-
riskmed. En handlingsrettet barnehage-
pedagogikk er i seg selv ikke tilstrekke-
lig for å skape et miljø med solidariske
kvaliteter. Barnehagepersonalets kunn-
skapmå gjøre dem i stand til å skille det
instrumentelle fra det dynamiske, og slik
gi grobunn for barns medvirkning i en
solidarisk kontekst.
Solidaritet somverdi skapes gjennom
gjensidighet og forståelse av verdien av
et fellesskap, av et oss. Når barnet for-
står at det er viktig å ta hensyn til andres
behov, kan barnehagen nærmere seg et
barnedemokrati, bygget på solidaritet
og tillit.
Sigurd Hoels Anders sto «midt i ver-
den», midt blant alle de andre. Fra sitt
eget verdenssentrumkan alleAnders’er
vokse inn i motsetningsfylte fellesskap
på solidaritetens grunn.
LITTERATURLISTE
Arendt, H.2012, 2.utgave. Vita Activa. Det virk-
somme liv. Oslo: Pax forlag.
Barne- og familiedepartementet. 1995. Ramme-
plan for barnehagen. Oslo: BFD.
Dewey, J. 1974. Erfaring og oppdragelse. Oslo/
København: Dreyers forlag.
Dewey, J. 1944. Democracy and Education. An
Introduction to the Philosophy of Education. New
York: The Free Press.
FNs konvensjon for barns rettigheter av 20.
november 1989 (Barnekonvensjonen).
Freng , A. Hadler-Olsen, S. Lindén, N. Solidaritet
i barnehagens hverdagsliv 2014. Barnehagen.
Tidsskrift for barnehagefolk no. 10/14 Oslo: Sebu
Kompetanse.
Freng , A. og Hadler-Olsen, S. 2010. Barns rett til
medvirkning – et demokratiprosjekt. I Første steg
4/2010. Oslo: Utdanningsforbundet.
Grimen, H. 2009. Kva er Tillit. Oslo:
Universitetsforlaget.
Grindheim, L.T. 2014. Kvardagslivet til barne-
borgarar. En studie av barna si deltaking i tre
norske barnehagar. NTNU: Trondheim.
Hoel, S. 1970. Veien til verdens ende. Oslo:
Gyldendal Norsk forlag A/S Utgave 1:1933.
Kunnskapsdepartementet 2012. Forskrift om
rammeplan for barnehagelærerutdanningen. Oslo:
KD.
Kunnskapsdepartementet 2013. Rammeplan
for barnehagen. Innhold og oppgaver. Oslo: KD.
Loga , J. m.fl. 2014. Fellesskap og forskjellighet –
Integrasjon og nettverksbygging i flerkulturelle
lokalsamfunn. Oslo: Abstrakt forlag AS.
Lindén, N., Moberg, L. 2014. Leik og skapende
aktiviteter. Språkstimulering i barnehagen Oslo:
Gyldendal Akademisk.
Skjervheim, G, 1992. Filosofi og dømmekraft.
Oslo: Universitetsforlaget A/S.
Vygotsky, L. 1978. Mind in Society. Cambridge:
Harvard.
Wollebæk, D. og Bock Segaard, S.(red.). 2011.
Sosial kapital i Norge. Oslo: Cappelen DammA/S.
første steg nr 1|2015 | 59