Første Steg nr. 1-2015

eit tap både for barna og for utviklinga

mot å leve nærare idealet om likeverdig

sameksistens.» (s. 104)

Solidaritet forklares ofte i arbeidmed

barn med hjelp og støtte til mennesker

som lider nød, i en verden fjernt fra

vår. Få av våre barnehageinformanter

(2014) snakket om å være solidariske

med hverandre i en barnegruppe, men

de sa gjerne at vi må dele. Solidaritet er

ikke et hverdagsord, selv omdet handler

omsamhold, en opplevelse av fellesskap,

noe som forener.

Da det norske velferdssamfunnet

vokste fram i forrige århundre, var soli-

daritet knyttet til arbeiderbevegelsen

og internasjonale hjelpeprogram mot

fattigdomog sykdom. Velferdsgoder blir

fortsatt kjempet for ut fra en solidarisk

grunnholdning.

Barnehagepedagogikken i Norge har

endret karakter fra kollektivmot enmer

individuell pedagogikk. Oppfatningen av

egen rett kan på flere områder komme i

konflikt med et solidaritetskrav. Hanna

Arendts analyse av det offentlige rom

(2012) gir oss en innsikt i hvordan det

virksomme liv –

vita activa

– i et offentlig

romkan være et fellesmenneskelig rom

for samhandling ogmotmakt. I et felles-

skap av forskjellige individer kan den

enkelte bli synlig som et selv. Offentlig-

hetener grunnlagt på etmangfoldavopp-

fatninger og meninger, og det humane

perspektivet er retningsgivende.

Vygotskij (1978) vektleggermennes-

kelig virksomhet,

activity

, somnoemer

enn ren handling. I virksomhetsteorien

ermål ogmotiv styrende faktorer, mens

det hos Arendt er menneskets frihet og

evne til å handle somer sentralt. Denne

friheten er spesifikk for det enkelte indi-

vids identitet og mål for handling.

Om en rammeplan for barnehagen

tar opp i seg noe fra Arendts teori om

individets frihet i det offentlige rom, og

Vygotskijs analyse av barns virksom-

het, kan den bli et godt redskap for

barnehagelæreren til å nå målet om en

barnehage tuftet på solidaritet og fri-

het for barns tanke og utfoldelse. For

Arendt og Vygotskij er tenkningen en

aktivitet somer avhengig av fellesskapet.

Når vaneforestillinger brytes ned hos et

menneske, blir det fritt til å danne seg en

ny forestilling. Slike gjentakende proses-

ser legger et grunnlag for det tenkende

barnet og den tenkende studenten, og

utvikling av kritisk evne.

FRAMTIDIG

BARNEHAGELÆRERUTDANNING

I en drøfting av solidaritet og demokrati

i dennorske barnehagen har barnehage-

pedagogikkens tradisjoner en bred plass.

De har vokst fram samtidig som den

norske velferdsstaten ble bygget ut, og i

kjølvannet finner vi forskning og offent-

lige diskusjoner om barneoppdragelse.

En forandringsprosess er i gang, mot ny

barnehagelærerutdanning og ny ram-

meplan for barnehagen.

For informantene er fellesskapsbyg-

ging i barnehagen avgjørende for å utvi-

kle gode demokratiske praksiser (Freng

og Hadler-Olsen 2010). Barn skal lære

om ansvarlighet gjennom fellesskap og

medvirkning. Det handler omå utvikle et

barnedemokratisk samfunn. Barns rett

til å uttrykke seg og barns opplevelse av

å bli vist tillit blir framhevet.

I samtalene kom det fram en usik-

kerhet ombetydningen av solidaritet og

bruk av begrepet i andre sammenhenger

enn internasjonalt solidaritetsarbeid.

Barnehagelederne mente det ikke var

naturlig å bruke solidaritetsbegrepet

i hverdagslivet med barna. Solidaritet

framstår somet uvant begrep å ta i bruk.

En lærerutdanner ga uttrykk for dette

på en annen måte: «Førskolelærerut-

danningen har hatt for lite omverdier.»

Denne ytringen var mer uventet enn

at solidaritet ikke var et hverdagsord i

utvalgsbarnehagene våre. Dewey (1944)

hevdet at skolen skulle hjelpe barna til

å forsterke ulike verdier som kan spille

sammen.

Barnehagelærerutdanningen skal gi

studentene innsikt i hvordan og hvorfor

pedagogisk praksis kan gjøre de verdi-

spørsmålene formålsparagrafen reiser

til en levende del av barns hverdag. Vi

ønsker å ta vare på pedagogikkfaget som

grunnlag for å forstå barns utvikling av

solidaritet. Implementeringen avRam-

meplan for barnehagelærerutdanningen

(KD 2012) er interessant å følge, spe-

sielt med tanke på bærekraft gjennom

verdispørsmål.

Barnehagelærerutdanningen tren-

ger flere teorier enn de somtradisjonelt

har bidratt til å forstå barnet som et

virksomt individ i et fellesskap. Barns

første steg nr

2015