eit tap både for barna og for utviklinga
mot å leve nærare idealet om likeverdig
sameksistens.» (s. 104)
Solidaritet forklares ofte i arbeidmed
barn med hjelp og støtte til mennesker
som lider nød, i en verden fjernt fra
vår. Få av våre barnehageinformanter
(2014) snakket om å være solidariske
med hverandre i en barnegruppe, men
de sa gjerne at vi må dele. Solidaritet er
ikke et hverdagsord, selv omdet handler
omsamhold, en opplevelse av fellesskap,
noe som forener.
Da det norske velferdssamfunnet
vokste fram i forrige århundre, var soli-
daritet knyttet til arbeiderbevegelsen
og internasjonale hjelpeprogram mot
fattigdomog sykdom. Velferdsgoder blir
fortsatt kjempet for ut fra en solidarisk
grunnholdning.
Barnehagepedagogikken i Norge har
endret karakter fra kollektivmot enmer
individuell pedagogikk. Oppfatningen av
egen rett kan på flere områder komme i
konflikt med et solidaritetskrav. Hanna
Arendts analyse av det offentlige rom
(2012) gir oss en innsikt i hvordan det
virksomme liv –
vita activa
– i et offentlig
romkan være et fellesmenneskelig rom
for samhandling ogmotmakt. I et felles-
skap av forskjellige individer kan den
enkelte bli synlig som et selv. Offentlig-
hetener grunnlagt på etmangfoldavopp-
fatninger og meninger, og det humane
perspektivet er retningsgivende.
Vygotskij (1978) vektleggermennes-
kelig virksomhet,
activity
, somnoemer
enn ren handling. I virksomhetsteorien
ermål ogmotiv styrende faktorer, mens
det hos Arendt er menneskets frihet og
evne til å handle somer sentralt. Denne
friheten er spesifikk for det enkelte indi-
vids identitet og mål for handling.
Om en rammeplan for barnehagen
tar opp i seg noe fra Arendts teori om
individets frihet i det offentlige rom, og
Vygotskijs analyse av barns virksom-
het, kan den bli et godt redskap for
barnehagelæreren til å nå målet om en
barnehage tuftet på solidaritet og fri-
het for barns tanke og utfoldelse. For
Arendt og Vygotskij er tenkningen en
aktivitet somer avhengig av fellesskapet.
Når vaneforestillinger brytes ned hos et
menneske, blir det fritt til å danne seg en
ny forestilling. Slike gjentakende proses-
ser legger et grunnlag for det tenkende
barnet og den tenkende studenten, og
utvikling av kritisk evne.
FRAMTIDIG
BARNEHAGELÆRERUTDANNING
I en drøfting av solidaritet og demokrati
i dennorske barnehagen har barnehage-
pedagogikkens tradisjoner en bred plass.
De har vokst fram samtidig som den
norske velferdsstaten ble bygget ut, og i
kjølvannet finner vi forskning og offent-
lige diskusjoner om barneoppdragelse.
En forandringsprosess er i gang, mot ny
barnehagelærerutdanning og ny ram-
meplan for barnehagen.
For informantene er fellesskapsbyg-
ging i barnehagen avgjørende for å utvi-
kle gode demokratiske praksiser (Freng
og Hadler-Olsen 2010). Barn skal lære
om ansvarlighet gjennom fellesskap og
medvirkning. Det handler omå utvikle et
barnedemokratisk samfunn. Barns rett
til å uttrykke seg og barns opplevelse av
å bli vist tillit blir framhevet.
I samtalene kom det fram en usik-
kerhet ombetydningen av solidaritet og
bruk av begrepet i andre sammenhenger
enn internasjonalt solidaritetsarbeid.
Barnehagelederne mente det ikke var
naturlig å bruke solidaritetsbegrepet
i hverdagslivet med barna. Solidaritet
framstår somet uvant begrep å ta i bruk.
En lærerutdanner ga uttrykk for dette
på en annen måte: «Førskolelærerut-
danningen har hatt for lite omverdier.»
Denne ytringen var mer uventet enn
at solidaritet ikke var et hverdagsord i
utvalgsbarnehagene våre. Dewey (1944)
hevdet at skolen skulle hjelpe barna til
å forsterke ulike verdier som kan spille
sammen.
Barnehagelærerutdanningen skal gi
studentene innsikt i hvordan og hvorfor
pedagogisk praksis kan gjøre de verdi-
spørsmålene formålsparagrafen reiser
til en levende del av barns hverdag. Vi
ønsker å ta vare på pedagogikkfaget som
grunnlag for å forstå barns utvikling av
solidaritet. Implementeringen avRam-
meplan for barnehagelærerutdanningen
(KD 2012) er interessant å følge, spe-
sielt med tanke på bærekraft gjennom
verdispørsmål.
Barnehagelærerutdanningen tren-
ger flere teorier enn de somtradisjonelt
har bidratt til å forstå barnet som et
virksomt individ i et fellesskap. Barns
Foto: © altanaka
58
|
første steg nr
1
|
2015