40 / 76
YTRING
For mye, for tidlig
«Toomuch, too soon» er navnet på en britisk kampanjemot måling
og testing av barnehagebarn. Også i Norge bør vi være på vakt mot at
«tidlig innsats» blir ensbetydendemed «tidligmålstyring».
Barnehagen er formell utdanning i offentlig regi, om enn fri-
villig. Innholdet defineres av nasjonal og påvirkes av global
utdanningspolitikk. Like fullt opplever vi også at
Barnehagen
som utdanning
er et følelsesladet minefelt. Uttalelser som
«Jeg vet ikke om jeg setter pris på at barnehage og utdan-
ningsbegrepet blir satt sammen» er ikke uvanlige, også blant
barnehagelærere. Slike utsagn bærer bud om en debatt om
fremtidens barnehage. For hva betyr det egentlig, at barne-
hagen er utdanning?
Vi tar her for oss noen påstander fra tre sentrale forskere:
DionSommer, Gert Biesta og Erik Sigsgaard. Tre forskeremed
henholdsvis psykologisk, filosofisk og pedagogisk bakgrunn.
GERTBIESTA
Biesta hevder at den mest effektive måten å redusere utdan-
ningen på, er å underkommunisere dens formål. Han beskriver
tre dimensjoner for utdanning: subjektivering, sosialisering og
kvalifisering. Reduksjonen handler omat blikket til en hver tid
festes ved utdanningens kvalifiserende dimensjon. Formålet
for norsk barnehage og skole er tuftet på demokratiske verdier
og et danningsideal i tråd med disse. Formålet er overordnet
fagplaner og innholdsområder. Formålet skisserer opp hva
samfunnet ønsker at barn skal få ut av å gå i barnehage og
skole, samt hva samfunnet selv skal få ut av å ha utdanning
for barn og unge.
Videre ligger reduksjonen i det å ensrette kvalifiseringen
til det som kan måles og skjematiseres. Men overordnete
begreper fra formålet, slik som solidaritet, nestekjærlighet,
danning og demokrati, verken kan eller børmåles. Tidvis kan
det synes som om ansvarlige politikere glemmer at dette er
helt sentrale verdier i formålsparagrafen. Vi tror reduseringen
allerede er i gang, rent utdanningspolitisk. Ikke fordi politikere
er sneversynte og ikke vil det beste for våre barn, men snarere
fordi den rådende utdanningspolitiske diskurs er økonomisert
og effektivisert.
SIGSGAARDOGSOMMER
Sigsgaard kaller målstyringen for enmanualpedagogikk som
bryter prinsippene for metodefrihet. Programstyring legger
vekt på disiplinering og grensesetting i stedet for frigjøring,
respekt og anerkjennelse i et dialogisk fellesskap. Sigsgaard
mener dette bidrar til en ensretting utdanningspolitikken.
Han ønsker å styrke profesjonsbevisstheten og kreve respekt
for pedagogenes metodefrihet.
En annen kritiker av den rådende utdanningsdiskursen
Om forfatterne:
EINAR JUELL
og
MORTENSOLHEIM
(t.h.) er
seniorrådgivere i Utdanningsforbundet.
40
|
første steg nr
1
|
2015