Første Steg nr. 1-2015

arbeid kan ses på somhennes individu-

elle læringshistorie om et viktig barne-

hagefaglig tema og hvordan hun bruker

arbeidsmåtenDH til å øke sin forståelse

av dette tema. Samtidig har hun med

bakgrunn i barnehagens dokumenta-

sjonspraksis, slik hun har observert den,

enmålsetting omå endre denne praksi-

sen. Ved at hun løfter fortellingen sin til

refleksjon i egen personalgruppe bidrar

fortellingen hennes også til barnehagens

kollektiv læring.

Barns medvirkning:

Til tross for

nasjonalt og internasjonalt lovverks

tydeliggjøring av medvirkning kan det

være utfordrende å konkretisere barns

medvirkning i barnehagehverdagen.

Erin Olasons DH «Mamma var en fugl»

(2012) viser hvordan DH er en egnet

arbeidsmåter. Den tar utgangspunkt i en

barnebok som handler om når foreldre

til små barn dør. Inspirert av boken dik-

tet barna en egen fortelling i samarbeid

med den voksne som støttende stillas.

Barna forhandlet om fortellingens inn-

hold, som vokste fram i en vekselvirk-

ning mellom fortelling og produksjon

av de visuelle virkemidlenemed bruk av

papir, papp, farger, saks, lim og utklipp.

Fortellingen egner seg for eksempel som

utgangspunkt for refleksjon i personalet.

Kvalitetsutvikling gjennomaksjons-

forskning og digital historiefortelling:

Som del av et aksjonsforskningspro-

sjekt i barnehagen lagde Golan Hejri

DH-en «En vanlig dag i barnehagen»

(2013). I barnehagen som lærende orga-

nisasjon er læring knyttet til endrings-

prosesser der læring skal bidra til ny

kunnskap om praksis (Bøe & Thore-

sen 2012). DH-en tar utgangspunkt i

utfordringer i garderoben i barnehagen.

Studenten beskriver med ord og bilder

hvordan barna har forskjellige behov

og at det kan være vanskelig å møte og

se alle. Studenten ønsker å undersøke

muligheten for å legge til rette for

bedre kommunikasjon med det enkelt

barn. Fortellingen kan f.eks. brukes i

barnehagers arbeid med endrings- og

fornyingsprosesser.

DH I ENTRAVEL

BARNEHAGEHVERDAG

Hvor mye tidmå barnehagene sette av?

DH-workshopen ble i våre prosjekt-

barnehager gjennomført som fire

halvdagsmøter á ca. tre timer i hver

av barnehagene. I tillegg hadde vi et

informasjonsmøte på én time i forkant

avworkshopen. Det betyr at hver barne-

hage brukte om lag 13 timer til dette

prosjektet. Andre barnehager kan ha

behov for å organisere det på en annen

måte. I vårt møte med barnehagene i

forkant av workshopen var det nettopp

hvordan enworkshop kunne passes inn

i den daglige driften av barnehagen som

ble tematisert.

Hva skjedde? Rammen for denne

artikkelen tillater ikke at jeg går i dyb-

den, men kun gi et innblikk over hvordan

vi gjorde det, for å gi noen ideer til hvor-

dan det kan overføres til egen barnehage.

I den første samlingen fokuserte vi på

deltakernes utvikling av fortellingene.

Fortellersirkelen, hvor de delte og fikk

respons på egne fortellinger, var her sen-

tralt. Den andre samlingen dreide seg

om fullføring av fortellingen, innlesing

av fortellingen, fokus på bilder og lyd

og utvikling av storyboard (dreiebok),

som er en plan for produksjonen. I den

tredje samlingen var fokuset produk-

sjon; å sette fortellingene satt sammen

til et multimodalt produkt. Den fjerde

og siste samlingen var forbeholdt siste

«finpuss» på det digitale produktet, samt

premieren. Her ble alle DH-ene vist og

kommentert. Som ledere avworkshopen

ga vi i hver samling korte teori-input

om DH, spesielt omkring det å skape

en fortelling gjennom dramaturgiske

virkemidler og om det å velge og bruke

bilder ogmusikk. Som inspirasjon viste

vi et par digitale fortellinger i hver sam-

ling. Lederens primære oppgaver i en

DH-workshop er å lede fortellersirkelen

og veilede i skriveprosessen ved utvik-

lingen av fortellingen, samt gi teknisk

assistanse ved behov.

LEDELSEOGLÆRINGSKLIMA

I våre tre prosjektbarnehager identifi-

sertemin kollegaGrete Jamissen og jeg

to forhold som var viktige for en vellyk-

ket gjennomføring av DH: Betydningen

av struktur og ledelsesforankring og

at det er et klima for læring i barne-

hagen. Lederens ansvar i barnehagens

læringsprosesser understrekes både i de

offentlige styringsdokumentene og har

støtte i faglitteratur. Viktigheten av at

barnehagen har et godt klima for læring

tas opp både i eldre litteratur (for eksem-

pel Ekholm og Hedin 1993) og i nyere

forskning om læring på arbeidsplassen

(for eksempel Eraut 2010).

Vi erfarte positive ledere som orga-

niserte slik at medarbeiderne fikk den

storyboard

gir oversikt og er nyttig i planlegging av hvordan de ulike

delene skal settes sammen til en digital historiefortelling. Kolonnen til venstre angir vanlige

dramaturgiske virkemidler i en fortelling.

første steg nr

2015