arbeid kan ses på somhennes individu-
elle læringshistorie om et viktig barne-
hagefaglig tema og hvordan hun bruker
arbeidsmåtenDH til å øke sin forståelse
av dette tema. Samtidig har hun med
bakgrunn i barnehagens dokumenta-
sjonspraksis, slik hun har observert den,
enmålsetting omå endre denne praksi-
sen. Ved at hun løfter fortellingen sin til
refleksjon i egen personalgruppe bidrar
fortellingen hennes også til barnehagens
kollektiv læring.
Barns medvirkning:
Til tross for
nasjonalt og internasjonalt lovverks
tydeliggjøring av medvirkning kan det
være utfordrende å konkretisere barns
medvirkning i barnehagehverdagen.
Erin Olasons DH «Mamma var en fugl»
(2012) viser hvordan DH er en egnet
arbeidsmåter. Den tar utgangspunkt i en
barnebok som handler om når foreldre
til små barn dør. Inspirert av boken dik-
tet barna en egen fortelling i samarbeid
med den voksne som støttende stillas.
Barna forhandlet om fortellingens inn-
hold, som vokste fram i en vekselvirk-
ning mellom fortelling og produksjon
av de visuelle virkemidlenemed bruk av
papir, papp, farger, saks, lim og utklipp.
Fortellingen egner seg for eksempel som
utgangspunkt for refleksjon i personalet.
Kvalitetsutvikling gjennomaksjons-
forskning og digital historiefortelling:
Som del av et aksjonsforskningspro-
sjekt i barnehagen lagde Golan Hejri
DH-en «En vanlig dag i barnehagen»
(2013). I barnehagen som lærende orga-
nisasjon er læring knyttet til endrings-
prosesser der læring skal bidra til ny
kunnskap om praksis (Bøe & Thore-
sen 2012). DH-en tar utgangspunkt i
utfordringer i garderoben i barnehagen.
Studenten beskriver med ord og bilder
hvordan barna har forskjellige behov
og at det kan være vanskelig å møte og
se alle. Studenten ønsker å undersøke
muligheten for å legge til rette for
bedre kommunikasjon med det enkelt
barn. Fortellingen kan f.eks. brukes i
barnehagers arbeid med endrings- og
fornyingsprosesser.
DH I ENTRAVEL
BARNEHAGEHVERDAG
Hvor mye tidmå barnehagene sette av?
DH-workshopen ble i våre prosjekt-
barnehager gjennomført som fire
halvdagsmøter á ca. tre timer i hver
av barnehagene. I tillegg hadde vi et
informasjonsmøte på én time i forkant
avworkshopen. Det betyr at hver barne-
hage brukte om lag 13 timer til dette
prosjektet. Andre barnehager kan ha
behov for å organisere det på en annen
måte. I vårt møte med barnehagene i
forkant av workshopen var det nettopp
hvordan enworkshop kunne passes inn
i den daglige driften av barnehagen som
ble tematisert.
Hva skjedde? Rammen for denne
artikkelen tillater ikke at jeg går i dyb-
den, men kun gi et innblikk over hvordan
vi gjorde det, for å gi noen ideer til hvor-
dan det kan overføres til egen barnehage.
I den første samlingen fokuserte vi på
deltakernes utvikling av fortellingene.
Fortellersirkelen, hvor de delte og fikk
respons på egne fortellinger, var her sen-
tralt. Den andre samlingen dreide seg
om fullføring av fortellingen, innlesing
av fortellingen, fokus på bilder og lyd
og utvikling av storyboard (dreiebok),
som er en plan for produksjonen. I den
tredje samlingen var fokuset produk-
sjon; å sette fortellingene satt sammen
til et multimodalt produkt. Den fjerde
og siste samlingen var forbeholdt siste
«finpuss» på det digitale produktet, samt
premieren. Her ble alle DH-ene vist og
kommentert. Som ledere avworkshopen
ga vi i hver samling korte teori-input
om DH, spesielt omkring det å skape
en fortelling gjennom dramaturgiske
virkemidler og om det å velge og bruke
bilder ogmusikk. Som inspirasjon viste
vi et par digitale fortellinger i hver sam-
ling. Lederens primære oppgaver i en
DH-workshop er å lede fortellersirkelen
og veilede i skriveprosessen ved utvik-
lingen av fortellingen, samt gi teknisk
assistanse ved behov.
LEDELSEOGLÆRINGSKLIMA
I våre tre prosjektbarnehager identifi-
sertemin kollegaGrete Jamissen og jeg
to forhold som var viktige for en vellyk-
ket gjennomføring av DH: Betydningen
av struktur og ledelsesforankring og
at det er et klima for læring i barne-
hagen. Lederens ansvar i barnehagens
læringsprosesser understrekes både i de
offentlige styringsdokumentene og har
støtte i faglitteratur. Viktigheten av at
barnehagen har et godt klima for læring
tas opp både i eldre litteratur (for eksem-
pel Ekholm og Hedin 1993) og i nyere
forskning om læring på arbeidsplassen
(for eksempel Eraut 2010).
Vi erfarte positive ledere som orga-
niserte slik at medarbeiderne fikk den
©Grete Jamissen. Et
storyboard
gir oversikt og er nyttig i planlegging av hvordan de ulike
delene skal settes sammen til en digital historiefortelling. Kolonnen til venstre angir vanlige
dramaturgiske virkemidler i en fortelling.
38
|
første steg nr
1
|
2015