nødvendige støtte og tid til å delta i
prosjektet, for eksempel ved at kolleger
fra andre avdelinger dekket opp for
prosjektdeltakerne. Der styrerne selv
ikke hadde anledning til å delta i selve
workshopen og lage sin egen fortelling,
opptrådtede likevel somstøttende ledere
som viste stor interesse for prosjektet.
Alle bidro aktivt i refleksjonssamtalen
i forbindelse med premieren (Haug og
Jamissen 2015).
DHERGØY!
DHer en relativt ny arbeidsmåte i barne-
hagesammenheng, og i prosjektet vårt
har vi sett at den er mulig å kombinere
med allerede kjente tilnærminger til
kvalitets- og kompetanseutviklings-
arbeid i barnehagen. DH tilrettelegger
for faglig refleksjon som kan bidra til
å utvikle barnehagen som en lærende
organisasjon. Digital historiefortelling
er i tillegg en konkret tilnærming til
barnehagers utfordringer med digital
kompetansebygging og etablering av
digitaldidaktisk kompetanse. Det er
en inspirerende måte å bruke digitale
verktøy ogmedier i pedagogisk sammen-
heng og tilrettelegge for barns digitale
danning.
Når studenter, barnehageansatte og
barn arbeider
sammen
om utvikling
av DH, kan det også bidra til å knytte
tettere bånd mellom barnehagelærer-
utdanningen og yrkesfeltet – ikke bare i
arbeidsplassbaserte utdanningsløp, men
også i heltids- og andre deltidsprogram.
REFERANSER
Barli
, K.S. (2013). Småbarns digitale kompetanse.
Produksjon av digitale fortellinger på nettbrett.
Oslo: Masteroppgave UiO.
Birkeland
, T. (1997). Om forteljekompetanse
hos førskolebarn. I: Birkeland, T. og Risa, G. (red.)
Barns kultur. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk
Forlag.
Bøe
, M. og Thoresen, M. (2012). Å skape og
studere endring. Aksjonsforskning i barnehagen.
Oslo: Universitetsforlaget.
Ekholm
, B. &Hedin, A. (1993). Det sitter i veg-
gene! Barnehageklimaets betydning for barns og
voksnes utvikling. Oslo: Ad NotamGyldendal.
Eraut
, M. (2010). Knowledge, Working Practices
and Learning. I: Billet, S. (red.). Learning through
Practice. Professional and Practice-based Lear-
ning (s. 37-58). Dordrecht: Springer Netherlands.
Frankrig
, Y.E.K. (2013). Synlig lytting. Digital
historiefortelling lagd i prosjektet.
Haug
, K.H. og Jamissen, G. (2012). Digital histo-
riefortelling (DH) i et arbeidsplassbasert utdan-
ningsprogram - redskap for dokumentasjon og
refleksjon. Prosjektbeskrivelse. Oslo: Høgskolen i
Oslo og Akershus.
Haug
, K.H. og Jamissen, G. (2015). Se min fortel-
ling. Digital historiefortelling i barnehagen. Oslo:
Cappelen DammAkademisk (utkommer 1.kvartal
2015).
Haug
, K.H., Jamissen, G. og Ohlmann, C. (red.)
(2012). Digitalt fortalte historier. Refleksjon for
læring. Oslo: Cappelen DammAkademiske.
Hejri
, G. (2013). En vanlig dag i barnehagen. Digi-
tal historiefortelling lagt i prosjektet.
Høigård
, A. (2006). Språkstimulering i barne-
hagen. I: Høigård, A., Mjør, I. og Hoel, T. (2006).
Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i
barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet (s.
13-24).
Karsrud
, F.T. (2014). Muntlig fortelling i barne-
hagen. En vei til danning, livsmot og literacy. Oslo:
Cappelen DammAkademisk.
Kunnskapsdepartementet
(KD) (2011). Ram-
meplan for barnehagens innhold og oppgaver.
Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet
(KD) (2013a).
Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi
for kompetanse og rekruttering 2014-2020. Oslo:
Kunnskapsdepartementet.
Kunnskapsdepartementet
(KD) (2013b). Meld.
St. 24 (2012–2013). Melding til Stortinget. Framti-
dens barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Lambert
, J. (2009). Digital Storytelling. Cap-
turing Lives, Creating Community. 3rd edition.
Berkeley CA: Digital Diner Press.
Olason
, E.E.F. (2012). Mamma var en fugl. Digital
historiefortelling lagd i prosjektet.
©Cappelen Damm Akademisk. Utsnitt omslag,
Se min fortelling. Digital historiefortelling i
barnehagen
.
første steg nr
1
|
2015
|
39