Første Steg nr. 1-2015

nødvendige støtte og tid til å delta i

prosjektet, for eksempel ved at kolleger

fra andre avdelinger dekket opp for

prosjektdeltakerne. Der styrerne selv

ikke hadde anledning til å delta i selve

workshopen og lage sin egen fortelling,

opptrådtede likevel somstøttende ledere

som viste stor interesse for prosjektet.

Alle bidro aktivt i refleksjonssamtalen

i forbindelse med premieren (Haug og

Jamissen 2015).

DHERGØY!

DHer en relativt ny arbeidsmåte i barne-

hagesammenheng, og i prosjektet vårt

har vi sett at den er mulig å kombinere

med allerede kjente tilnærminger til

kvalitets- og kompetanseutviklings-

arbeid i barnehagen. DH tilrettelegger

for faglig refleksjon som kan bidra til

å utvikle barnehagen som en lærende

organisasjon. Digital historiefortelling

er i tillegg en konkret tilnærming til

barnehagers utfordringer med digital

kompetansebygging og etablering av

digitaldidaktisk kompetanse. Det er

en inspirerende måte å bruke digitale

verktøy ogmedier i pedagogisk sammen-

heng og tilrettelegge for barns digitale

danning.

Når studenter, barnehageansatte og

barn arbeider

sammen

om utvikling

av DH, kan det også bidra til å knytte

tettere bånd mellom barnehagelærer-

utdanningen og yrkesfeltet – ikke bare i

arbeidsplassbaserte utdanningsløp, men

også i heltids- og andre deltidsprogram.

REFERANSER

Barli

, K.S. (2013). Småbarns digitale kompetanse.

Produksjon av digitale fortellinger på nettbrett.

Oslo: Masteroppgave UiO.

Birkeland

, T. (1997). Om forteljekompetanse

hos førskolebarn. I: Birkeland, T. og Risa, G. (red.)

Barns kultur. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk

Forlag.

Bøe

, M. og Thoresen, M. (2012). Å skape og

studere endring. Aksjonsforskning i barnehagen.

Oslo: Universitetsforlaget.

Ekholm

, B. &Hedin, A. (1993). Det sitter i veg-

gene! Barnehageklimaets betydning for barns og

voksnes utvikling. Oslo: Ad NotamGyldendal.

Eraut

, M. (2010). Knowledge, Working Practices

and Learning. I: Billet, S. (red.). Learning through

Practice. Professional and Practice-based Lear-

ning (s. 37-58). Dordrecht: Springer Netherlands.

Frankrig

, Y.E.K. (2013). Synlig lytting. Digital

historiefortelling lagd i prosjektet.

Haug

, K.H. og Jamissen, G. (2012). Digital histo-

riefortelling (DH) i et arbeidsplassbasert utdan-

ningsprogram - redskap for dokumentasjon og

refleksjon. Prosjektbeskrivelse. Oslo: Høgskolen i

Oslo og Akershus.

Haug

, K.H. og Jamissen, G. (2015). Se min fortel-

ling. Digital historiefortelling i barnehagen. Oslo:

Cappelen DammAkademisk (utkommer 1.kvartal

2015).

Haug

, K.H., Jamissen, G. og Ohlmann, C. (red.)

(2012). Digitalt fortalte historier. Refleksjon for

læring. Oslo: Cappelen DammAkademiske.

Hejri

, G. (2013). En vanlig dag i barnehagen. Digi-

tal historiefortelling lagt i prosjektet.

Høigård

, A. (2006). Språkstimulering i barne-

hagen. I: Høigård, A., Mjør, I. og Hoel, T. (2006).

Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i

barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet (s.

13-24).

Karsrud

, F.T. (2014). Muntlig fortelling i barne-

hagen. En vei til danning, livsmot og literacy. Oslo:

Cappelen DammAkademisk.

Kunnskapsdepartementet

(KD) (2011). Ram-

meplan for barnehagens innhold og oppgaver.

Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet

(KD) (2013a).

Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi

for kompetanse og rekruttering 2014-2020. Oslo:

Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet

(KD) (2013b). Meld.

St. 24 (2012–2013). Melding til Stortinget. Framti-

dens barnehage. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Lambert

, J. (2009). Digital Storytelling. Cap-

turing Lives, Creating Community. 3rd edition.

Berkeley CA: Digital Diner Press.

Olason

, E.E.F. (2012). Mamma var en fugl. Digital

historiefortelling lagd i prosjektet.

Se min fortelling. Digital historiefortelling i

barnehagen

første steg nr

2015