51 / 68
TROMSØ
På Ishavsbyen dreier det seg omyrkesfag enten det står norsk eller engelsk
på timeplanen. Så er skolen også en ren yrkesskole, med stolte tradisjoner.
TEKST OG BILDER
WENCHE SCHJØNBERG
Store glassflater preger inngangspar-
tiet i Breivika. Det nærmer seg tiden
da solen aldri går ned. I vestibylen og
den åpne kantinen er det godt og lyst.
«Se og bli sett», er ett av skolens
valgspråk. Her skal alle ses, enten det
er i den mørke eller den lyse årstiden.
Like viktig er yrkesrettingen. Alle fag
skal være relevante for programfagene.
Teoretiske fellesfag skal være matnyttige
for kommende elektrikere og kokker.
TRYLLEFORMEL
– Vi yrkesretter, går
igjen i det både skoleledelse og lærere
sier til Yrke. Det gjentas, som et man-
tra, en slags trylleformel. Målet er at
alle fag skal ha relevans og være forståe-
lige for alle. Både lærere og skoleledelse
i Tromsø vet at det ikke alltid er sånn,
men yrkesretting er i hvert fall målet.
Vi er i Breivika på Nord-Tromsøya,
like ved Universitetet i Tromsø og
Universitetssykehuset Nord-Norge.
Her ligger den største delen av Ishavs-
byen videregående. Etter hvert er det
meningen at hele skolen skal ligge her.
Da skal skolested Rambergan, det som
tidligere het Tromsø maritime skole,
flyttes fra Rambergan til Breivika.
Samlokaliseringen vil innebære
enda større samarbeid mellom lærerne
i det daglige.
SAMSPILL
Så er da også samspill for
økt gjennomføring, et av valgspråkene
som brukes mye på Ishavsbyen.
– Vi samarbeider på flere områder.
Vi arbeider med samspill for økt gjen-
nomføring, sier avdelingsleder for
elektro, Trond Varsi til Yrke.
– Hva legger dere i det?
– For eksempel at fellesfaglæ-
rerne er knyttet til avdelingen, her
samarbeider vi med TIP (teknikk og
industriell produksjon). Lærerne sitter
i vår avdeling, ikke i en egen avdeling
for fellesfag. Dermed får de tettere
kontakt med programfaglærerne. De
vet hva som foregår, hva elevene ar-
beider med i programfagene sine. Da
blir det lettere å yrkesrette, tenker vi.
En oppgave i norsk kan for eksempel
være å gi en muntlig fremføring til en
kunde om et elektrisk anlegg. Da er det
fint at elektrolæreren og norsklæreren
samarbeider, sier Varsi.
NÆRINGSLIVET
Han bruker også be-
grepet samspill om kontakten skolen
har med næringslivet.
– Vi har et eget kontaktforum der
skolene og bransjen ved opplærings-
kontorene er med, sier han.
Varsi er ganske ny som avdelingsle-
der, han tiltrådte stillingen 15. februar
i år. Da jobben ble ledig, ble han opp-
Ishavsbyen
– skolen der alle skal ses
Trond Varsi er avdelingsleder på elektro.
Han er opptatt av samspill mellom programfag
og fellesfag.
YRKE
2 • 2017 / 61. årgang
51