Bedre skole nr. 3 -2016

■■

kirsti

tveitereid

Lærere bruker i liten grad pedagogisk litteratur til faglig oppdatering og som hjelp

ved skolehverdagens utfordringer. Kan det hende at den pedagogiske litteraturen i

for liten grad henvender seg til den praktiserende lærer? I så fall bør man undersøke

om det å gå over til andre sjangere og andre skrivemåter kan bidra til at lærere

opplever den pedagogiske litteraturen som mer relevant og interessant.

Det finnes mange tidstyver i læreres hverdag.

Det viste Tidsbrukutvalget i sin rapport (Tids-

brukutvalget 2009). De hadde som mandat å se

om lærerne er pålagt for mange oppgaver, og

deres rapport dannet grunnlaget for Meld. St. 19

(2009–2010)

Tid til læring

Utvalget og meldingen påpekte at det stilles sta-

dig høyere krav til læreren gjennom etterspørsel

av økt dokumentasjon, økt rapportering og økt

mengde med møter om organisering av skoleda-

gen. Men jeg har en mistanke om at det kanskje

ikke bare er de tradisjonelle tidstyvene som har

skylden for at lærere ikke leser pedagogikkbøker. I

så fall, hvordan fange interesse, leselyst og lærelyst

hos læreren for å lese pedagogikk?

Hvert år utgis mange titler innenfor denne

kategorien bøker i Norge, samlet i både UH-sek-

torens bibliotek og andre fag- og folkebibliotek

under Dewey-klassifiseringen på hyllene med de-

simalene 370–379. Det dreier seg om en betydelig

mengde fagbøker innen pedagogikk. I 2015 oppgis

det i Bokbasen AS

at det dreier seg om 100 titler i

kategorien «lærebøker for høyere utdanning» og

43 titler innen det som kalles «fagbøker i pedago-

gikk/profesjonsmarkedet». Med andre ord, 143

nye bøker innen samme felt fra norske utgivere

bare på ett år.

Pedagogikk er usynlig

Mye forskning og fagkunnskap forblir intern

kunnskap innenfor sitt forskningsmiljø, nasjonalt

og internasjonalt. Det kan se ut til at dette også

Pedagogikk som skriftlig formidling

– hvordan nå den praktiserende læreren

Bedre Skole nr. 3

■

2016