Bedre skole nr. 3 -2016

som profesjonell lærer. Og med et slikt press blir

det ikke tid til lesing av fagstoff.

TNS Gallup utførte en studie på oppdrag fra

Kunnskapsdepartementet i 2008 der 1700 lærere

i grunnskole og videregående skole ble spurt om

deres forhold til ny forskning i profesjonsfaget pe-

dagogikk, og tilegnelsen av denne. Internett og det

å spørre kollegaer ble brukt omtrent like mye når

lærerne hadde behov for ny kunnskap. Mellom 80

og 90 prosent av de spurte lærerne svarte at dette

var deres kilder (TNS Gallup 2008).

Læreryrket skal kjennetegnes av kritisk re-

fleksjon. Det er formulert i opplæringsloven og i

dokumenter fra skolemyndighetene. Som lærer må

du kjenne til ulike læringsteorier og ha et reflek-

tert forhold til hvordan læring skjer på best mulig

måte. Det kreves praksiserfaring for å utvikle sin

profesjon, men også evnen til å integrere teoretisk

kunnskap, altså pedagogisk teori, i praksis.

Uten fagspråk kan det være vanskelig å reflek-

tere over skolehverdagens utfordringer, og da skjer

det ingen formidling eller utveksling av meninger

og korrektiv. Kan det å lese fagbøker i profesjonen

hjelpe på dette? Jeg har gjennom mange år som

bibliotekar og rådgiver ofte spurt lærere om de

synes den pedagogiske litteraturen er relevant i

deres daglige virke. Mange svarer at det er vanske-

lig å finne fram til litteraturen. Mange av bøkene i

pedagogikk har tilnærmet like titler, hvordan skal

man velge?

Ulike roller i bokkjeden kan gi en

fortolkningsbakgrunn

Når vi vet at lærere stoler på kollegers kunnskap,

må fagbokforfatteren være autentisk om hun skal

bli lest. Det å gi autentisitet til det jeg som forfat-

ter skriver i historien fra togturen, vil si at leseren

må stole på og være trygg på at jeg har hatt øyne

og ører med meg under observasjonen. Frøydis

Hertzberg, professor i norskdidaktikk og lærer-

utdanner, hevder at en som skriver for lærere, må

være klar over at det som skrives skal være nyttig

(Hertzberg 2004). Hva slags forventninger har le-

seren til hva du skal gjøre for dem? Når Hertzberg

bruker ordet nyttig om en pedagogikktekst, kan

det sammenlignes med det litteraturteoretikeren

Roland Barthes omtaler som lysten ved å lese en

tekst (Barthes 1998). Han hevder at leseren må

føle lyst ved lesing av en tekst, ellers blir den stå-

ende som talemåter og som en forflating av temaet

det skrives om. Selve lystfølelsen utdypes og for-

klares som at den oppstår når teksten gir leseren

glede og energi.

Det kan være behov for mange aktører for å få

en god fagtekst til å fungere og finne sine lesere,

også pedagogikkteksten (Tveitereid 2014). Forfat-

teren er tekstprodusenten og den ansvarlige for at

budskapet får et språk. Forskningen i pedagogikk

kan ikke uten videre bare overføres til praksisfel-

tet som tekst, innholdet må formidles på mange

måter, i flere sjangre.

Leseren er læreren som møter teksten fra sitt

Illustrasjonsfoto:

fotolia.com

Bedre Skole nr. 3

■

2016