som profesjonell lærer. Og med et slikt press blir
det ikke tid til lesing av fagstoff.
TNS Gallup utførte en studie på oppdrag fra
Kunnskapsdepartementet i 2008 der 1700 lærere
i grunnskole og videregående skole ble spurt om
deres forhold til ny forskning i profesjonsfaget pe-
dagogikk, og tilegnelsen av denne. Internett og det
å spørre kollegaer ble brukt omtrent like mye når
lærerne hadde behov for ny kunnskap. Mellom 80
og 90 prosent av de spurte lærerne svarte at dette
var deres kilder (TNS Gallup 2008).
Læreryrket skal kjennetegnes av kritisk re-
fleksjon. Det er formulert i opplæringsloven og i
dokumenter fra skolemyndighetene. Som lærer må
du kjenne til ulike læringsteorier og ha et reflek-
tert forhold til hvordan læring skjer på best mulig
måte. Det kreves praksiserfaring for å utvikle sin
profesjon, men også evnen til å integrere teoretisk
kunnskap, altså pedagogisk teori, i praksis.
Uten fagspråk kan det være vanskelig å reflek-
tere over skolehverdagens utfordringer, og da skjer
det ingen formidling eller utveksling av meninger
og korrektiv. Kan det å lese fagbøker i profesjonen
hjelpe på dette? Jeg har gjennom mange år som
bibliotekar og rådgiver ofte spurt lærere om de
synes den pedagogiske litteraturen er relevant i
deres daglige virke. Mange svarer at det er vanske-
lig å finne fram til litteraturen. Mange av bøkene i
pedagogikk har tilnærmet like titler, hvordan skal
man velge?
Ulike roller i bokkjeden kan gi en
fortolkningsbakgrunn
Når vi vet at lærere stoler på kollegers kunnskap,
må fagbokforfatteren være autentisk om hun skal
bli lest. Det å gi autentisitet til det jeg som forfat-
ter skriver i historien fra togturen, vil si at leseren
må stole på og være trygg på at jeg har hatt øyne
og ører med meg under observasjonen. Frøydis
Hertzberg, professor i norskdidaktikk og lærer-
utdanner, hevder at en som skriver for lærere, må
være klar over at det som skrives skal være nyttig
(Hertzberg 2004). Hva slags forventninger har le-
seren til hva du skal gjøre for dem? Når Hertzberg
bruker ordet nyttig om en pedagogikktekst, kan
det sammenlignes med det litteraturteoretikeren
Roland Barthes omtaler som lysten ved å lese en
tekst (Barthes 1998). Han hevder at leseren må
føle lyst ved lesing av en tekst, ellers blir den stå-
ende som talemåter og som en forflating av temaet
det skrives om. Selve lystfølelsen utdypes og for-
klares som at den oppstår når teksten gir leseren
glede og energi.
Det kan være behov for mange aktører for å få
en god fagtekst til å fungere og finne sine lesere,
også pedagogikkteksten (Tveitereid 2014). Forfat-
teren er tekstprodusenten og den ansvarlige for at
budskapet får et språk. Forskningen i pedagogikk
kan ikke uten videre bare overføres til praksisfel-
tet som tekst, innholdet må formidles på mange
måter, i flere sjangre.
Leseren er læreren som møter teksten fra sitt
Illustrasjonsfoto:
fotolia.comBedre Skole nr. 3
■
2016
88