89 / 100
ståsted. Leseren er kanskje ikke alltid konstruk-
tiv i sin lesing, hun kan være skeptisk til det hun
leser som utøvende lærer. Hun leser med et annet
perspektiv enn da hun var student. Hun kan være
en leser som forventer at det som leses, skal være
skrevet av en med god kjennskap til feltet, og
at det hun leser, på et eller annet tidspunkt skal
komme til nytte.
En tredje aktør er anmelderen eller kritikeren,
en som kan hemme eller fremme leselysten ved
negativ eller positiv omtale, eller en som vil åpne
teksten og inspirere. Den gode kritikken bør kom-
munisere og engasjere, samtidig som den skal
være kompetent. En anmeldelse er ofte detaljert
i sin kritikk avhengig av hvor langt inne i fagfel-
tet anmelderen er. En som skriver kritikk av en
fagbok i et pedagogikk-tidsskrift, er ganske ofte
også en kollega av forfatteren. En slik anmeldelse
trenger ikke være dårlig skrevet, men kan mangle
både motstand og temperatur. «Ingen blir kriti-
ker for å bli elsket» skriver Knut Faldbakken i en
debattartikkel i Aftenposten (Faldbakken 2016).
Han tenker på skjønnlitteraturens kritikk, men
han peker på at det å bli en kritiker må anses å
være et fag man må kvalifisere seg til, det gjel-
der også for sakprosakritikken. Jobben vil alltid
bestå i å vurdere kvalifisert om teksten oppfyller
intensjonen, se hvordan språket, stilen og selve
oppbyggingen klarer å lyssette og gå i dybden på
det valgte temaet.
De siste aktørene i bokkjeden er støttespil-
lerne. Det er de som driver boka framover og ut
i offentligheten. Først og fremst er dette forlaget,
bokhandelen og biblioteket. Den innflytelsen disse
har til å vise fram bøkene er antakelig ikke tilstrek-
kelig vektlagt i kjeden av roller når det gjelder
pedagogikkboken.
Disse fire rollene bør alltid regnes med for
at boken skal nå ut, skal gi en reaksjon, en aha-
opplevelse, en tolkning eller en refleksjon og
inspirasjon til videre tenkning hos leseren. Kan
det sies å være tilfelle for utgivelsene i pedago-
gikkfeltet? En ny pedagogikkbok vil alltid ha til
hensikt å endre – endre skolen, endre tenkningen,
øke gleden ved å undervise og å gi begrunnelser
forankret i forskning når det gjelder pedagogisk
praksis. Det er store mål.
Umberto Ecos modell-leser og
pedagogikktekster
Som forskning viser (Madsen 2007; Jensen
2008; Junge 2012; Andreassen 2013), foretrek-
ker lærere å lytte til en kollega. En lærer kan gå
inn og fylle den positive rollen som støttespil-
ler for forfatteren. Det kan være en kollega som
anbefaler boka.
Kunnskapen om kollegaers betydning kan gi
forfattere av disse bøkene en klar «modell-læ-
rer», en lærer som kan være som et faglig fyrtårn
i forfatterens skriveprosess. Ordet modell-lærer
er inspirert av det som Umberto Eco kaller en
modell-leser (Eco 1994). Hun er ikke identisk
med den faktiske leseren, men modell-leseren er
å forstå som en leser som er i forfatterens hode
mens han skriver, og som på den måten kan være
en støttespiller. Forfatteren av teksten tenker
seg en leser som gjennom selve leseprosessen
utvider sin kompetanse. Eco hevder at det for-
ventes av en slik modell-leser at hun må være en
leser som samarbeider med teksten (Eco 1994, s.
29). Forfatteren bør tenke seg en kunnskapsrik
lærer som modell-leser, eller en modell-lærer.
Forfatteren må stille seg spørsmålet: Hvor mye
vet leseren? Forstår hun allerede det temaet det
skrives om?
Det vil si, ifølge Eco, at tekster ofte har etablert
en spesiell modell-leser ved det de ikke sier, det
underforståtte, altså den forståelsen som forfat-
teren tenker at han og modell-leseren deler.
Hvis en pedagogikktekst holder fram læreren
som løsningen på alle læringsproblem i skolen,
altså «gir læreren skylda», viser teksten at læ-
rerens profesjonalitet som leser ikke blir tatt på
alvor. Forfatteren kan ikke ha tenkt at læreren er
modell-leser og kan være med å løse problem-
stillingen – ikke få skylden for problemet. En slik
tekst kan med andre ord fort virke belærende og
lite inviterende til dialog med en lesende lærer.
Modell-leseren eller modell-læreren skal kunne
hjelpe forfatter og forlagsredaktør med å vurdere
om språket som brukes er for krevende eller om
språket virker ovenfra og ned – at teksten ikke
viser respekt for en kunnskapsrik og erfaren lærer.
Forfattere må være sin mottakergruppe bevisst og
samtidig virke autentisk (Hertzberg 2004).
En som anmelder eller anbefaler en
Bedre Skole nr. 3
■
2016
89