90 / 100
pedagogikkbok, har som oppgave å åpne boken
for andre. I et fagfelt som omhandler mennesker
slik pedagogikk gjør, forsøker en å fange inn det
kaotiske og ubeskrivelige. Det at forfatteren re-
spekterer læreres kunnskap hjelper til med å eta-
blere tillit og opprette kontakt. Denne kontakten
må være genuin, ikke bare pene ord om lærere. En
pedagogikkbok viser respekt ved å stille mange
spørsmål og ved å prøve å finne hull i diskursen
som kan være etablert i hverdagen ute i skolen.
En pedagogikktekst kan bli lite engasjerende når
språket i den ikke skiller mellom det uvesentlige
og det vesentlige, mellom det viktige og det uvik-
tige, eller det normative og det deskriptive som
Jon Hellesnes sier i samtaleboka
Om å utfordre
vanen
(Askeland & Maagerø 2014, s. 112). Han
bruker begrepet «grå tale» om slik språkbruk.
Det kan være språkbruk som støtter status quo,
som ikke skjerper tanken, og som formidler uklare
teorier. En slik tekst kan fortone seg for leseren
som «akademisk knirk».
Tilbake til toget til Eidsvoll
Den narrative formen i historien antyder at dette
er en lettlest skrivestil, og jeg knytter episoden
til min egen situasjon, det vil si at jeg plasserer
meg selv som en aktør i fagfeltet siden jeg skal
på en skoleutviklingskonferanse. Lærer Tormod
utøver pedagogikk i praksis. Han viser at han har
kunnskap om strategier som er hensiktsmessige
i situasjonen på toget. Ingen av elevene føler seg
krenket, tvert imot, de blir glade og motiverte for
historieundervisning på Eidsvoll om en halv time.
Mulighetene er mange for en forfatter i peda-
gogikkfeltet. Hernes Sæverot skriver i artikkelen:
Du er en pedagog, jeg er ingen pedagog
(Sæverot
2013), at selve formen på en tekst om pedagogikk
er avgjørende for om den gir kunnskap og inspira-
sjon til leseren. Selv velger han intervjuformen
i sin artikkel, med begrunnelsen at pedagogikk
er komplekst. Det krever tekster som åpner for
videre tenkning og refleksjon. Kunne togobser-
vasjonen blitt formidlet som et intervju, eller en
fagsamtale med lærer Tormod? To av spørsmålene
han måtte svare på i intervjuet, kunne være hva det
er som kjennetegner hans kommunikasjon med
elevene, og hva han tror det henger sammen med
at han lykkes i kontakten med dem. Lærer Tormod
må svare med fagkunnskap fra feltet pedagogikk.
Eller han må gi forklaringer som får leseren til å
tenke videre. Hensikten med det jeg skriver i tog-
historien, er å få leseren til å finne det stedet der
lærer Tormod står og så begynne min tekst der,
og deretter skrive på en måte som gjør at leseren
min kan reflektere over dette som lærer – nettopp
fordi hun kan identifisere seg med lærer Tormod.
Slik jeg forstår Sæverrot, er det ved hjelp av slike
Kierkegaardske «metoder»
2
i skrivingen at ob-
servasjonen på toget blir pedagogikk. Historien
hjelper leseren på veien.
Er det så et element av noe som utfordrer slik
denne historien er skrevet, noe som gjør at leseren
må tenke gjennom klasseledelse eller relasjoner på
nytt? Svaret er antakelig nei. Denne lille historien
viser derimot at det kan være risikofylt å skrive
ned eller å konstruere en slik historie, fordi jeg
har å gjøre med kvalifiserte lesere. Som bloggpost
kan den passere, bloggsjangerenes stil er lett, men
som tekst i en fagartikkel vil den etter det som
er skrevet tidligere i artikkelen ikke gjøre noe fra
eller til hos en lesende lærer.
Bloggpostens innhold kunne ha blitt formidlet
i en annen sjanger. På bakgrunn av foregående
gjennomgang mener jeg det ville ha forskjellig
betydning for leseren om formen var:
•
Som i en håndbok: med sjekkpunktene «ti
punkt å huske på ved elevsamtaler»
•
Som i en lærebok i kommunikasjon
•
Som i en vitenskapelig tekst, argumenterende
og drøftende, innen pedagogikk om
relasjoner lærer–elev, med henvisning til
nyere forskning
•
Som en tekst i en fagbok om inkludering i
vid forstand, der historien inngår som en
forklaring i et mer faglig vokabular
•
Som et intervju med lærer Tormod om
pedagogisk praksis
•
Som en skjønnlitterær tekst, med undertekst
og dypere personskildringer gjennom fortel-
ling og skildring
•
Som i essayets form, en krevende sjanger
enten den er en formell eller uformell variant.
Essayet utforsker, stiller spørsmål, reflekterer
over et tema og kommenterer det.
Bedre Skole nr. 3
■
2016
90