Bedre skole nr. 3 -2016

91 / 100

Pedagogikk i skriftlig framstilling
Pedagogikk framstår som et usynlig fagfelt for dem
som befinner seg på utsiden av barnehage og skole.
Det opprinnelige forslaget til ny plan for en 5-årig
lærerutdanning var at faget pedagogikk, eller «pe-
dagogikk og elevkunnskap», skulle erstattes med
et såkalt profesjonsfag. Det ble massiv motstand
fra fagfeltet til dette. Både faget og begrepet pe-
dagogikk vil bestå. Det er å håpe at den nye lærer-
masteren gir pedboken større oppmerksomhet.
For vi kan gå ut fra at pedagogikkbøkene fortsatt
vil utgis og by på et mangfold av tema: De vil fort-
satt handle om skolen og barnehagen som institu-
sjon og om lover og regler, og om hva som virker
i undervisningen. Men de fleste av bøkene stiller
også spørsmål om hvem vi er, hva vi vil med hver-
andre og hvordan vi kan finne nye måter å lære
og leve på. De handler om gode og mindre gode
relasjoner, og om det som står på spill mellom den
voksne og barnet. Men det kan det være vanskelig
å få øye på. Pedagogikkens historie er flettet inn
i både kulturhistorien vår og i filosofi. Sagt på en
annen måte: Pedagogikkens mest sentrale områ-
der er undervisning, dannelse og sosialisering.
Ludvigsen-utvalget, som har vurdert og kommet
med forslag til fremtidens skole, understreker at
dette er varige oppgaver for pedagoger også 30 år
fram i tid (NOU 2015:8).
Vi trenger anmeldelser og kritikk av disse tek-
stene. Presis kritikk er en viktig faktor i utviklin-
gen av gode skrivemiljø i fagfeltet. Gode pedago-
gikkbøker har krav på kvalifiserte og dyptpløyende
tilbakemeldinger. Men det er sjelden en finner en
anmeldelse av en pedagogikkbok utenfor pedago-
genes egne fagtidsskrift. Forfatteren skal ikke ha
æren for hva leseren har lært, men forfatteren skal
likevel ha æren for at teksten motiverer til lesing.
Her kan kritikeren bidra til å inspirere ved sin om-
tale eller anmeldelse, ikke bare av innhold, men
også gjennom å formidle synspunkt på språkbruk
og sjangervalg.
Til tross for at skole og utdanning angår de aller
fleste av oss gjennom egne barn og barnebarn, får
disse bøkene ingen oppmerksomhet. Og derfor
møtes heller ikke lærere av andre entusiastiske
lesere av pedagogikk.
NOTER
1 Bokbasen AS utvikler og tilbyr informasjon og informa-
sjonsløsninger til bokbransjen. Målgruppen er norske
forlag, bokhandel, bibliotek, skoler og andre leverandører
til bokbransjen. Bokbasen driver bransjens metadatabase,
bokdatabasen:
2 «At man, naar det i sandhed skal lykkes En at føre et
Menneske hen til et bestemt sted, først og fremst må
passe på at finde ham der, hvor han er, og begynde der»
Kierkegaard (1859/1978). Synspunkter for min forfatter-
virksomhed, bind 18, s. 96
litteratur
Andreassen, R. (2013). Grunnskolelæreres selvinitierte bruk av informa-
sjonskilder for å søke spesialpedagogisk kunnskap. Norsk Pedagogisk Tidsskrift,
2, s.110-126.
Askeland, N. & Maagerø, E. (2014). Om å utfordre vanen. Samtaler om
litterær sakprosa. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Barthes, R. (1998). Lysten ved teksten. Oslo: Solum Forlag.
Damsgaard, H. L. (2014). Språkets makt. Spesialpedagogikk, 2, s.5-16.
Eco, U. (1994). Seks turer i fortellingenes skoger. Oslo: Tiden.
Faldbakken, K. (2016). Beklager, Rohde, det blir en toer denne gangen!
Debatt Aftenposten 20. april
Rohdes-elleville-avsporing--Knut-Faldbakken-8435831.html>
Fennefoss, A.T. og Jansen, K.E. (2004). Praksisfortellinger: på vei til innsikt
og forståelse. Bergen: Fagbokforlaget.
Hertzberg, F. (2004). Å skrive lesverdig og troverdig om skole. Bedre skole,
4, s. 24 - 27.
Jensen, K. (2008). Profesjonslæring i endring (ProLearn) Oslo: Pedagogisk
forskningsinstitutt, UiO, Senter for profesjonsstudier. (Rapport til Forsknings-
rådets KUL-program 2008).
Junge, J. (2012). Kjennetegn ved læreres kollegasamtaler, og betydningen
av disse for læringspotensialet i samtalene. Norsk Pedagogisk Tidsskrift, 5.
s.373-386.
Madsen, J.D. (2007). «Vi snakker liksom bare, men gjør ikke noe med det».
Forpliktende, forskende samarbeid i skoleutvikling. Doktorgradsavhandling,
Universitetet i Tromsø, Tromsø.
Meld. St. 19 (2009-2010). Tid til læring. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
NOU 2015:8. Fremtidens skole [Ludvigsenutvalget], Oslo: Kunnskapsdepar-
tementet.
Skaalvik, E. & Skaalvik, S (2009). En paradoksal kombinasjon. Trivsel,
stress og utmattelse blant lærere. Bedre skole. 1, s. 30-37.
Sæverot, H. (2013). Du er en pedagog, jeg er ingen pedagog! Norsk Pedago-
gisk Tidsskrift, 3, s. 223–235.
Tidsbrukutvalget (2009). Rapport fra Tidsbrukutvalget. Oslo: Kunn-
skapsdepartementet
TNS Gallup (2008). Lærere og forskning. Resultater fra en undersøkelse blant
lærere i grunn- og videregående skole. Oslo: Kunnskapsdepartementet.
Tveitereid, K. (2014) Usynlig pedagogikk? Tekstualitet 08.10.2014 <http://
Tønnesson, J.L. (2008). Hva er sakprosa. Oslo: Universitetsforlaget.
Kirsti Tveitereid er utdannet bibliotekar, senere
cand.philol med hovedfag i kulturvitenskap og en
master i faglitterær skriving. Hun er ansatt som
universitetslektor ved Læringsmiljøsenteret ved
Universitetet i Stavanger, avdeling Porsgrunn.
Foto: Tom Riis
Bedre Skole nr. 3 ■ 2016 91