97 / 100
Læreren som veiviser gjelder hvordan
han kombinerer det å være underviser og
det å befinne seg i relasjon med eleven.
Elevens integritet
Når elever kommer med spørsmål eller
svar som er uvanlige, da er det for Ljung-
blad altså at respekten for elevens inte-
gritet som kan komme i spill. Om elevens
demokratiske rett til å bli sett og lyttet til
blir imøtekommet, avhenger av hvordan
læreren møter det som oppstår.
Klasselæreren: autonom eller
relasjonell
Ljungblad mener at den måten lærere
takler det å oppleve uforutsette situasjoner,
med fordel kan tolkes inn i et skjema der
det skilles mellom to måter å forholde
seg på. Enten møter læreren eleven som
en likeverdig person (horisontal relasjon)
eller han møter eleven fra et ståsted over
(vertikal relasjon).
Oppsummering
Avhandlingen rommer en rekke interes-
sante beskrivelser av klasseromsiakt-
takelser. Her vil de fleste lærere kunne
kjenne seg igjen. Lærere som vil utforske
eller samarbeide om å utvikle egen kom-
munikasjonskompetanse, vil kunne hente
nyttige impulser her.
Når det gjelder systematikk, synes jeg
avhandlingen har svakheter. Blant annet
er det vanskelig finne hva forfatteren
regner som det egentlige resultatet av
studien. En alternativ innføring i temaet
(som litt overraskende ikke er nevnt i
Ljungblads avhandling) kan være Max
van Maanens bok
Pedagogisk takt: Be-
tydningen av pedagogisk omtenksomhet.
Denne boken er oversatt til norsk, og er
skrevet i en enkel og klar form.
Kulturforskjeller
Thomas Hylland Eriksen og
Torunn Arntsen Sajjad
Kulturforskjeller i praksis
– perspektiver på det flerkulturelle
Norge
Gyldendal fakta
283 sider
av
per
jakob
skaanes
idéhistoriker
Kulturforskjeller i
praksis
kom ut for
første gang for
over 20 år siden.
Den har vært en
viktig bok for alle
som arbeider med
innvandrere
og
flyktninger og na-
turlig nok på pensum i relevante fag. Flere
ganger har den kommet i revidert utgave.
6. utgave kom for et år siden.
Thomas Hylland Eriksen er profes-
sor i sosialantropologi ved UiO. Torunn
Arntsen Sajjad er forsker ved institutt
for helse og samfunn ved UiO. Boken
er skrevet med tanke på enhver som er
nysgjerrig på hvilken betydning kultur-
forskjeller kan ha i samfunnet, og som
ønsker å hjelp til å manøvrere seg over
kulturkløftene (s. 13).
Jeg har lest flere utgaver av denne
boken. Jeg har tre eksemplarer i min
bokhylle. Jeg leste den først da jeg tok
norsk som andrespråk
som videreutdan-
ning kort tid etter at jeg hadde begynt
å undervise minoritetsspråklige voksne.
Den gang leste jeg boken med interesse
og syntes den var god, men uten å fange
dybden i stoffet utover en teoretisk
forståelse av de sosialantropologiske
brillene forfatterne betraktet det flerkul-
turelle Norge med. Ti år senere har jeg
stiftet mange bekjentskaper og tilbrakt
mye tid sammen med mennesker av ulike
kulturell avskygning og leser boken med
langt større utbytte.
Kultur og tilhørighet
Bokens undertittel er perspektiver på det
flerkulturelle Norge. Boken er delt i to
hoveddeler. Første del er en oversiktsdel
som omhandler kultur og tilhørighet i en
verden uten grenser. Forfatterne mål-
bærer slik et kultursyn som kan hende
blir noe flyktig for en del lesere. Norge
er et flerkulturelt samfunn og kommer
til å forbli det. Kultur forandrer seg hele
tiden. Det er mer mytologi enn rasjonell
tenkning å drømme seg tilbake til en
monokulturell gullalder med et Norge
bestående av hvite, norske nordmenn
med en autentisk, felles
norsk
kultur som
kjennetegner dem.
Denne delen tematisere teoretiske
begreper som nasjon og nasjonalisme,
minoritet, assimilering, integrering og se-
gregering osv. De fleste mennesker som
denne boken er rettet mot og relevant for,
forholder seg til denne typen begreper
mer praktisk. Det kan etter hvert kan gi
seg utslag i upresis bruk. Her får vi gode
og nyanserte tematiseringer på fagfeltet
og oppfriskninger av viktige distinksjoner.
Symbolsk makt, er eksempel på
problemstillinger av prinsipiell karakter
som samtidig er svært aktuell. Hvem
definerer virkeligheten og hva som skal
til for at man kan kalle seg
norsk?
Hvor
snever skal definisjonen av hva som kjen-
netegner gode nordmenn være, og hva
skal til for at norske nordmenn betrakter
innvandrere som vellykket integrerte?
Noen forskjeller mellom innvandrere og
norske nordmenn oppleves som store,
selv om de ikke behøver å være det. Sam-
tidig oppleves mange forskjeller mellom
norske nordmenn som ubetydelige, selv
om de kan hende er vel så store. Her er
det avgjørende hva som betraktes som
stor forskjell.
Det kulturelle dilemma
, er overskriften
på kapittel 7. Her tar forfatterne opp en
97
Bedre Skole nr. 3
■
2016