Table of Contents Table of Contents
Previous Page  98 / 100 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 98 / 100 Next Page
Page Background

BOKOMTALER

rekke saker som folk med ulik bakgrunn

kan ha vansker med å enes om: hijab,

nikab, ytringsfrihet versus taktfullhet/

vise hensyn, svømmeundervisning,

morsmålsundervisning, og nå burkini.

Mens få muslimer dekket til håret på

90-tallet, er det i dag kanskje et flertall

som gjør det. Forfatterne ser dette som

en trang til noe autentisk og ekte i en

verden som er i stadig endring. Her ser vi

en revitalisering av tradisjon og religion.

Noe lignende har man sett blant norske

kvinner og bunad de siste tiårene (s.

100). Dette kapitlet har jeg med stort

utbytte lest parallelt med boken

Norsk

islam

som også er omtalt i dette nr av

Bedre skole. Osman Rana tar opp mye

av det samme.

Kulturkontakt

I andre del som omhandler kulturmøter,

blir boken til tider langt mer konkret pa-

rallelt med faglige tematiseringer: syn på

familien, skolen, helse, kjønn, mat. Blant

viktige temaer fremstår kapittel 8 om

kommunikasjon som ekstra betydnings-

fullt for min del. Bare å bli påminnet hvor

betydningsfulle ulike kulturelle koder

er, hvem som definerer premissene for

kodene og hvilke koder som ikke tilleg-

ges betydning. Det er ulike kontekster

man opererer i som kan være svært

spesialiserte, eksempelvis innen helse,

rettsvesen, politi og sosialkontor. I tillegg

er det forskjell på språk og kontekstens

betydning. Noen språk er lavkontekst-

språk hvor kommunikasjonskonteksten

spiller liten rolle, mens andre språk er

høykontekst-språk, hvor konteksten kan

være avgjørende. Talende nok fremhe-

ver de tysk og skandinaviske språk som

eksempler på det første og arabisk som

eksempel på det siste. Svært aktuelt,

med andre ord.

Et uttrykk som jeg ikke har hørt tidli-

gere, er

dypprogrammert

. Visse kulturelle

forskjeller kan «sitte i kroppen». Hvorfor

nakkehårene reiser seg på oss, hvorfor vi

føler vemmelse i forskjellige situasjoner,

er eksempel på dypprogrammering. Det

skal langt mer til enn et kurs i norsk kul-

tur eller væremåte for å avlæres noe som

er kulturelt dypprogrammert i en. Dette

er koder og kontekst. Slikt må endres

over tid.

I skolekapitlet forekommer en noe

pussig begrepsbruk. Det dreier seg om

fremmedspråklig

og

minoritetsspråklig

.

Fremmedspråk er ifølge Utdanningsdi-

rektoratet de språkfagene i norsk som

ikke omfatter norsk og samisk, eksem-

pelvis engelsk og tysk. Mennesker med

annen morsmålsbakgrunn enn norsk,

er minoritetsspråklige. Men her blir

innvandrerbarn i Oslo omtalt som frem-

medspråklige. Det forundrer.

Endringer i siste utgave

Det som overrasket forfatterne mest

var at man i de nyere utgavene stort

sett oppdaterte tall og fakta, tabeller og

ny kunnskap, mens problemstillingene

og de dagsaktuelle sakene i det store

og hele gikk langs de samme linjene.

Der de tidligere hadde samlet statistikk

og tabeller, har de nå valgt å samle en

oversikt over nettsteder man kan finne

relevant informasjon. På slutten av hvert

kapittel har forfatterne laget en liste over

anbefalt litteratur for dem som ønsker

å fordype seg ytterligere i hvert emne.

Enkelte lesere kunne kanskje ønske

seg sterkere anbefalinger eller klarer

konklusjoner i mange av kapitlene. Hva

bør man falle ned på i ulike dilemmaer,

skal vi ha morsmålsundervisning når de

egentlig skal lære seg norsk, skal man gå

inn for forbud, hvem skal tilpasse seg?

Forfatterne svarer frustrerende nok at

her skal man være varsom med å lete

etter

objektive

løsninger. Det kommer an

på hva man ønsker å oppnå.

Styrken i bøker som dette er at de

tematiserer en rekke forhold knyttet til

syn på kultur, kulturmøter, og respektive

forskjeller. Det er viktig at vi kontinuer-

lig blir minnet på at tingene kunne vært

helt annerledes om andre hadde vært i

majoritet. Hvordan ville vi tenkt om ret-

tigheter for minoriteter og tilpasning da?

ER DU INTERESSERT I Å OMTALE BØKER FOR BEDRE SKOLE ? Ta kontakt med oss på bedreskole@udf.no. Fortell gjerne litt om bakgrunn og hva slags bøker du kunne tenke deg å omtale. Det er ikke en forutsetning at du har skrevet bok- omtaler tidligere, men du bør være vant til å formulere deg skriftlig.

98

Bedre Skole nr. 3

2016