32 / 72
32
•
YRKE
FEBRUAR 2015
Lakkegata grunnskole i Oslo ser ut som
et slott der den ligger øverst i Lakkegata,
mellom Grünerløkka og Botanisk hage
på Tøyen. Men budsjettet er ikke av royal
standard.
- Gruppene er nå blitt så store at det er
umulig å drive med sløyd her i tresløyd
salen, forteller Karen Wendt. Hun har selv
5-års utdanning fra formingslærerskolen
på Blaker og i Oslo.
22 elever i en sløydsal er ikke forsvarlig.
Tidligere var gruppene på maks 12, og det
er det salen er møblert for.
Skolen har heller ikke råd til samlings
styrer for faget og dermed blir det ikke
kjøpt inn materialer og utstyret blir ikke
vedlikeholdt.
Dette fører til at elevene rett og slett ikke
får annen formingsopplæring enn tegning
og maling gjennom grunnskolen.
Datteren Kristine er elektromontør, men
har selv vært elev på skolen. Hun er opp
tatt av hvilke konsekvenser manglende
formingsopplæring får for elevenes yrkes
valg seinere.
Mange grunnskoler ser seg ikke lenger i stand til å tilby det gamle faget
sløyd. Både tresløyd, tekstil, metallsløyd og keramikk blir prioritert bort
i budsjettet. Kunst og Håndverk blir til tegning og maling. Det får store
konsekvenser, mener lærer Karen Wendt og datteren Kristine.
- Det er veldig viktig at elevene får prøvd
ut hele spekteret av formingsfag i løpet av
grunnskoleårene. Hvis de aldri får prøvd
tresløyd, vil de aldri velge byggfag eller
trearbeidsfagene. Hvis de heller aldri får
prøvd keramikk eller metallsløyd, og kan
skje heller ikke tekstil, faller også Design
og håndverk bort. Rådgiverne vil ikke
få vite at elevene har evner og interesser
i disse retningene. Sannsynligvis vil
hele interessen for yrkesfagene lide.
Det vil få betydelige negative nasjonale
konsekvenser.
Karen Wendt ser også andre konsekvenser:
- Det er gjennom å bruke hendene at man
trener opp finmotorikken. Både arkitekter,
ingeniører, leger, kirurger, tannleger og
en rekke andre yrker vil lide under ned
prioriteringen av formingsfagene.
Man må også huske på at samarbeid
mellom kunst og håndverksfagene og
matte, samfunnsfag, naturfag og en rekke
andre fag vil føre til økt læringsutbytte
for veldig mange elever. Før støpte vi
tinnfigurer som ble brukt i historietimene,
vi lagde figurer som kunne brukes i matte.
Men respekten for denne type pedagogikk
er for nedadgående både på skolenivå og
blant kommunepolitikere. Tidligere hadde
vi f eks et matterom her på skolen som
var fylt av hundrevis av konkretiserings
objekter som en av lærerne hadde laget,
kuber, kuler, sylindre, pyramider, hjul og
masse annet. Det ble fjernet av forrige
rektor fordi her skulle inn moderne utstyr.
Siden har rommet stått tomt, akkurat som
sløydsalen.
Hun viser også fram en Teknologikoffert
utviklet av NITO. – Med denne kunne vi
MANGLENDE SLØ
YD
FÅR STORE KONSEKVENSER
Lærer Karen Wendt
med teknologikofferten utviklet av NITO
Slike tinnfigurer
støpte man i formingstimene tidligere
Tom sløydsal
Kristine og Karen Wendt