Background Image
Table of Contents Table of Contents
Previous Page  4 / 76 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 4 / 76 Next Page
Page Background

179 000 kroner

mellom topp og bunn

Haugesund i Rogaland brukte 311 568 kroner per barn i

barnehage i 2014. Hobøl i Østfold brukte 132 568 kroner –

det ermed andre ord en forskjell på 179 000 kroner i ressurs

per barn i Barnehage- og Kommune-Norge.

Hva hver enkelt kommune brukte i

«Korrigerte brutto driftsutgifter per

barn» i kommunale barnehager i 2014,

framgår av KOSTRA-statistikk fra i år.

Og forskjellene fra kommune til kom-

mune er store, på hele 179 000 kroner

mellom Haugesund på topp og Hobøl i

bunn. Hvorfor?

– Hobøl er en kommune med lave

inntekter, og i år markerer vi også ti års

«jubileum» påROBEK-lista, sier hoved-

tillitsvalgt GunhildHaug i Utdannings-

forbundet Hobøl til Første steg.

Osterøy kommune i Hordaland lig-

gere nest sist påKOSTRA-statistikken,

på plassen foran Hobøl.

– En av grunnene er jo rett og slett at

vi ikke har mer penger, sier Kari Foseid

Aakre, ordfører for Arbeiderpartiet

i Osterøy kommune i Hordaland, til

NRK. Osterøy brukte 134 475 kroner

per barnehageplass i 2014, rundt

1900 kroner mer enn Hobøl. Det er

ellers ingen tydelig tendens til at noen

fylkeskommuner er overrepresentert i

topp eller bunn på KOSTRA-lista.

En annen kommune, Vestvågøy i

Nordland, men i samme KOSTRA-

gruppe som Osterøy, brukte 236 500

kroner. Det er vel 102 000 kroner mer

ennOsterøy, ogVestvågøy inntar tiende-

plassen på KOSTRA-lista.

Vestvågøy-ordfører Johnny Fin-

stad fra Høyre sier til NRK at han ikke

skjønner hvorfor forskjellen mellom

Vestvågøy ogOsterøy er så stor. Finstad

tar til orde for en nasjonal minstenorm

gjennom statsstøtte som kan sikre et

grunntilbud til barna, og deretter får det

bli opp til hver kommune å bruke mer

penger per barnehageplass.

DYREPRIVATE

- Ja, dessverre, sierHaugesund-ordfører

Petter Steen jr. (Høyre) når Første steg

gratulerer hammed Haugesunds topp-

plass på KOSTRA-statistikken. Med

«dessverre»mener han at «vi betaler for

mye for de private barnehagene».

Haugesund har et antall forholdsvis

små private barnehager somav forskjel-

lige organisatorisk-tekniske grunner

blir uforholdsmessig dyre for kommu-

nen, sammenlignet med hva de større

kommunale barnehagene koster, ifølge

ordføreren.

En annen utgiftspost som Steen jr.

ikke sier dessverre til, er det at kommu-

nen har vedtatt selv å ta kostnadsmessig

hånd om alle barn med spesielle behov,

uavhengig av ombarna går i private eller

kommunale barnehager. Det vedtaket

sier han seg glad for, selv omkostnadene

ved det bidrar til å heve Haugesund til

KOSTRA-toppen.

KRITISKLOKALLAGSLEDER

Gyro Haugland, leder av Utdannings-

forbundet Haugesund, viser også til barn

med spesielle behov. I en e-post skriver

hun til Første steg: «Ny praksis fra og

med høsten 2012 innebar at de private

barnehagene (i stedet) fikk besøk av

spesialpedagoger fra det spesialpeda-

gogiske teamet. Fra høsten 2012 ble altså

kostnaden knyttet til styrket tilbud til

førskolebarn i de private barnehagene

bokført på kontoen ‘kjøp av tjeneste-

tilbud fra private’. Som vi ser av defini-

sjonen til KOSTRA, inngår ikke denne

kontoen i grunnlaget for korrigerte

brutto driftsutgifter.»

Haugland sier videre at kommunen

derfor ansatte pedagoger somble brukt

til styrket tilbud i de private barne-

hagene, og kostnadene ved dette var i all

hovedsak lønnskostnader for kommu-

nen. Utgifter somgjelder private barne-

hager framstilles somkostnader knyttet

til drift av kommunale barnehager.

Hun sier: «Når en inkluderer kostna-

der til private barnehager sammenmed

kostnadene til de kommunale barne-

hagene, har en ikke lenger grunnlag for

å si at det er etmål på brutto driftsutgif-

ter per barn i kommunale barnehager.

4

|

første steg nr

2

|

2015