6 / 76
kommunennormalt er på fire til ti barn,
men det året spratt tallet opp i 15. Det
har sammenheng med at ungdom som
hadde oppholdt seg utenfor kommunen
en del tid av ulike årsaker, vendte hjem
igjen. Samme pott til barnehagedrift ble
dermed fordelt på flere barn, og Paulsby
mener det er årsaken til fallet i driftsut-
gifter per barnehageplass.
Forsker Trond Erik Lunder ved
Telemarksforskning sier til NRK at
forskjeller kan skyldes ulik kommune-
inntekt; rike kommuner bruker gjerne
mer penger på barnehage enn hva fattige
kommuner gjør. Forskjeller i bemanning
har stor betydning for kostnadsnivået,
og likeså antallet barn som har behov
for særlig tilrettelegging.
Om forskjellene i kommunal satsing
kan sies å være problematisk, sier Lun-
der at det kommer an på bakgrunnen for
forskjellene, men at store forskjeller i
antall kroner brukt, nok vil kunne bety
store kvalitetsforskjeller også.
Leder av Foreldreutvalget for barne-
hager (FUB), Marie Therese Skinstad-
Jansen, uttrykker også sin bekymring
over sviktende kommunal satsing på
vegne av foreldrene.
–Foreldrene bekymrer seg for omdet
er nok ansatte i barnehagen, sier hun
blant annet til NRK.
KVALITETSFORSKJELLER
Utdanningsforbundets nestleder Steffen
Handal sier på Utdanningsforbundets
nettsider at store kommunale variasjo-
ner betyr at ikke alle barn får samme
tilgang til samme start på utdannings-
løpet, noe han finner bekymringsfullt.
– De betydelige variasjonene i res-
sursinnsats betyr store kvalitetsforskjel-
ler. Den største årsaken til forskjeller
i ressursbruk er variasjoner i antall
voksne per barn og graden av pedagogisk
personale. Barnehagen skal være noe
mer enn bare barnepass. Den er første
del av barns utdanning, og skal gi et godt
pedagogisk opplegg som dekker mange
faglige områder. Forskningen er tyde-
lig på at gode barnehager har langsiktig
virkning for barns læring og utvikling.
Det er god samfunnsøkonomi å investere
i gode barnehager, sier Handal.
KOSTRA og ROBEK
KOSTRA står for
Kommune-Stat-Rapportering
og er en sta-
tistikk som utarbeides av Statistisk sentralbyrå. KOSTRA
sorterer kommunene i 16 grupper, der hver gruppe består av
kommuner som er sammenlignbare når det gjelder folketall
og økonomiske rammebetingelser.
KOSTRA-statistikken bør leses med kritiske øyne – se for
eksempel kommentarene til lokallagsleder Gyro Haugland
i Haugesund, og styrer Grete Urdals hva angår Modalen (se
egen sak).
ROBEK står for
Register for betinget godkjenning og kontroll
.
Dette er et register over fylkeskommuner og kommuner som
er i økonomisk ubalanse, og sommå ha godkjenning av Kom-
munal- ogmoderniseringsdepartementet for å ta opp lån eller
inngå langsiktige leieavtaler, og lovligheten av budsjettvedtak
skal kontrolleres av departementet. ROBEK inneholdt per
april i år 50 kommuner, ifølge Regjeringen.no.
Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per barn
er et uttrykk
for kommunens samlede ressursbruk til barnehagesektoren.
Enkelt sagt kan en si at uttrykket tilkjennegir hva det koster
å ha et barn i barnehage, får Første steg opplyst hos Seksjon
for samfunn og analyse i Utdanningsforbundet.
Fempå topp: Korrigerte brutto driftsutgifter
i kroner per barn 2014
01 Haugesund i Rogaland
311 568
02Modalen i Hordaland
309 810
03 Eidfjord i Hordaland
276 378
04Meland i Hordaland
270 467
05 Bykle i Aust-Agder
259 431
42 kommuner bruker over 200 000 kroner.
Fempå bunn: Korrigerte brutto driftsutgifter
i kroner per barn 2014
01 Hyllestad i Sogn og Fjordane
140 326
02 Åmli i Aust-Agder
140 233
03 Jondal i Hordaland
137 769
04 Osterøy i Hordaland
134 475
05 Hobøl i Østfold
132 568
De 16 i bunn ligger alle under 150 000 kroner.
De ti folkerikeste kommunene
Oslo
196 013
Bergen (Hordaland)
198 391
Trondheim (Sør-Trøndelag)
175 051
Stavanger (Rogaland)
200 481
Kun Stavanger bruker minst 200 000 kroner
Bærum (Akershus)
174 402
Kristiansand (Vest-Agder)
172 470
Fredrikstad (Østfold)
183 432
Sandnes (Rogaland)
165 889
Tromsø (Troms)
185 506
Drammen (Buskerud)
161 262
6
|
første steg nr
2
|
2015