52 / 72
SOGNDAL
Ofte vel ungdomsskuleelevar eit yrkesfag på eit for tynt grunnlag.
Samarbeidmellomskuleslaga i ulike kommunar for å rettleie elevane skjer
truleg for tilfeldig, meiner Ann Karin Sandal ved Høgskulen på Vestlandet.
TEKST
ARNE SOLLI / SCRIBEO
Rundt rekna ein tredel av yrkesfagele-
vane fell frå og fullfører dermed ikkje
opplæringa. Berre 40 prosent av eleva-
ne fullfører på normert tid. Ifølge Ann
Karin Sandal kan ei av årsakene vere at
ungdomsskuleelevane veit for lite om
yrkesfaga når dei skal inn i vidaregåande
opplæring. Dette forklarar ikkje alt, og
det er mange årsaker til fråfall frå yrkes-
faga. Sandal seier ungdomsskulelevane
ikkje alltid får god nok rettleiing om kva
som ventar dei i vidaregåande opplæring.
Sandal er førsteamanuensis ved
Institutt for lærarutdanning, Høgsku-
len på Vestlandet, campus Sogndal. I
2014 tok ho doktorgraden på temaet
Elevperspektiv på utdanningsval. Ho
har undersøkt grunnlaget for korleis
ungdomsskulelevar vel.
– Grunnen til at mange unge vel
eit yrkesfagleg utdanningsprogram, er
ofte at dei er leie av teorifag. Nokre tek
eit anna førsteval enn dei elles ville ha
gjort om dei må flytte på hybel, seier
Sandal til Yrke.
– Alle elevar vel oftast ut frå sine
fritidsinteresser, når vi ser på kva inter-
esser har å seie for valet deira, seier ho.
SOSIALE FORHOLDA
I tillegg er erfa-
ringar med eigne praktiske ferdighei-
ter, den enkeltes bevisstheit om eiga
meistring av kroppsleg og skapande
arbeid, og den enkeltes framtidsper-
spektiv på arbeidsmarknaden, med
på å bestemme kva slags vidaregåande
opplæring guten eller jenta søker seg
til. Men framleis vel dei utan å ha god
kjennskap til kva fag dei møter på yr-
kesfag, og utan å ha god kjennskap til
at dei skal arbeide vidare med mange
såkalla teorifag, det vil seie fellesfag.
– Ei undersøking viser at svært få
elevar relaterer faga i ungdomsskulen,
sommatematikk, naturfag, norsk eller
engelsk, med yrkesfaga i vidaregåande
opplæring, seier Sandal. – Dei få ele-
vane som faktisk ser nytta av faga i
ungdomsskulen for ei framtidig utdan-
ning i eit praktisk yrke eller handverk,
er også dei elevane som er bestemte
og tydelege i vala sine, ifølge den same
undersøkinga.
NEGATIVT VAL
For mange ungdoms-
skuleelevar blir valet av eit yrkesfag eit
negativt val i den forstand at det ikkje
er eit positivt, det vil seie eit ønska val
Ann Karin Sandal seier faget «utdannings-
val» treng meir differensiering, og elevane
må få betre moglegheiter til hospitering og
kontakt med arbeidslivet, enn kva som er
tilfelle i dag.
Foto: Tone Takvam Uglum / HVL
Førsteamanuensis:
— Elevane vel yrkesfag
på for tynt grunnlag
Foto: © fotolia.com
52
YRKE
1 • 2017 / 61. årgang
NYHETSREPORTASJE