55 / 72
STED:
Ål i Hallingdal
i Buskerud
STØRRELSE:
Skolen har rundt
250 elever fordelt på cirka
20 klasser. Ved skolen er det
rundt 65 ansatte.
UTDANNINGSPROGRAM:
Skolen har påbygning til
generell studiekompetanse,
men er ellers en ren
yrkesfagskole.
YRKESFAGLIG TILBUD:
• Helse- og oppvekstfag:
Vg1 helse og oppvekst, Vg2
helsearbeider, Vg2 barne-
og ungdomsarbeider
• Elektro: Vg1 elektrofag, Vg2
el-energi
• Bygg- og anleggsteknikk:
Vg1 bygg- og
anleggsteknikk, Vg2
byggteknikk
• Teknikk og industriell
produksjon: Vg1 teknikk
og industriell produksjon,
Vg2 industriteknologi, Vg2
kjøretøy
• Service og samferdsel: Vg1
service og samferdsel, Vg2
salg, service og sikkerhet
• Naturbruk: Skolen har også
en avdeling på Lien der
det undervises i naturbruk.
Men dette tilbudet legges
ned fra kommende skoleår.
• Påbygg til generell
studiekompetanse.
YRKE besøker:
Ål vidaregående skole
ÅL
På Ål mener de det er viktigere å satse hardt på noe, enn å favne over altfor mye.
Derfor er det å bygge relasjoner ett av tre satsningsområder.
TEKST OG BILDER
WENCHE SCHJØNBERG
– Hva skal vi satse på? Hva er viktig for
oss, spør rektor Oddvar Skråmestø.
Vi sitter inne på kontoret hans. Han
er omgitt av egen ledergruppe. Yrke får
være flua på veggen.
Skoleledelsen forbereder besøk fra
utdanningssjefen i Buskerud. Utdan-
ningssjefen med følge vil diskutere
hvilke områder skolen skal satse på. Le-
dergruppa regner med ønske om innsats
på mange områder. Men vil snevre antall
satsingsområder inn til tre.
– Skal vi lykkes ordentlig, må vi kon-
sentrere oss om å lykkes med en ting av
gangen. Vi kan ikke satse for bredt, sier
Skråmestø, flere tar ordet og er enige.
Rundt bordet sitter administrasjons-
leder Aud Berit Berg Jorde, avdelings-
lederne Anders Eide, Sidsel Fjørtoft og
Nils Ove Svensgård.
NÅR ALT ER VIKTIG
De mener det
er viktig å skille ut noe, selv om svært
mange mål skal oppfylles. Diskusjonen
går livlig om hva som er viktigst når alt
egentlig er viktig. Gruppa kommer fram
til tre satsingsområder, skolevandring
(kollegabasert veiledning), vurdering
for læring og relasjonsbygging.
– Og relasjonsbygging dekker egent-
lig mye av det vi arbeider med, sier
Anders Eide.
– Ja, fungerer det, fungerer det
meste, legger Sidsel Fjørtoft til.
Nettopp relasjonsbygging er allerede
satsingsområde på Ål.
– Men når vi mener vi fortsatt har
mye å gjøre på området, må det være
mest riktig å fortsette med arbeidet,
sier en i ledergruppa.
– Nei, å gi seg før vi mener vi er i
mål, er ikke riktig, sier en annen.
– Kanskje vi bør få Jan Spurkeland
til å komme til oss for å holde et fore-
drag om relasjonsbygging, foreslår
Skråmestø.
– En god idé, mener Aud Berit Berg
Jorde, resten nikker og viser at de er
enige.
EN SKOG AV MÅL
Etter ledermøtet
rekker Skråmestø noen ord med Yrke.
Rektoren som ikke er opprinnelig hal-
lingdøl, men vestlending, er tydelig
engasjert.
– Jeg mener det handler om å finne
kjernen i det som virkelig er viktig for
oss som skole i en skog av mål som vi
hele tiden må forholde oss til, sier han.
– For oss er relasjonsledelse og re-
lasjonspedagogikk selve kjernen. Jeg
pleier å sitere Spurkeland på følgende
om relasjonsledelse: «Viljen til å lære
kommer i stor utstrekning fra relasjo-
nen mellom elev og læremester».
– Men hva når det ikke nytter å bygge
en relasjon til eleven? Hvis eleven rett
og slett er helt umulig, ufordragelig eller
svært vanskelig?
UFORDRAGELIGE FINS IKKE
– Det er
alltid den voksne som har ansvaret for
å bygge relasjonen. Og det fins ikke
noe sånt som ufordragelige elever, sier
Skråmestø og fortsetter:
– Hos oss er det ikke noe tema at
en elev ikke passer inn. Skulle noen si
det til meg, så sier jeg; jo, han eller hun
Prioriterer relasjoner
YRKE
1 • 2017 / 61. årgang
55