53 / 72
– igjen fordi elevane ikkje veit kva dei
vil, og ikkje får god nok rettleiing. Dei
treng å vite meir om yrkesfaga, men dei
veit at dei ikke vil gå på studieforbere-
dande.
– Fagleg sterke elevar vurderer både
studieforberedende og yrkesfaglege
utdanningsprogram i vidaregåande,
medan dei fagleg svake ikkje ser andre
moglegheiter enn ei yrkesfagleg utdan-
ning, seier Sandal. Ho meiner at for dei
fagleg svake ligg det her eit grunnlag for
nederlag i vidaregåande skule.
Det blir ofte ytre-motiverte val.
Guten vel det same som kameraten,
eller fordi det er dette dei næraste vi-
daregåande skulane kan tilby. Eller mor
og far seier nei til eit val som inneber eit
liv på hybel. Det blir ikkje så ofte indre-
motiverte val, det vil seie val ut frå ei
genuin interesse for faget. Her er det
ifølge Sandal ikkje samsvar mellom det
ho kallar rasjonaliteten i skulesystemet,
med ei tenking prega av det lineære, og
ein ungdomsalder prega av usikkerheit,
søking og utprøving.
UTDANNINGSVAL
Ungdomsskulen
fekk faget «utdanningsval» i 2008. Fa-
get er meint å hjelpe elevane til å velje
betre ved overgangen til vidaregåande
skule. I 2012 kom Rapport 28/2012: Ut-
danningsvalg som fag og utfordring på
ungdomstrinnet frå Nordisk institutt
for studier av innovasjon, forskning og
utdanning (NIFU). Rapporten viser at
Vg1-/10. trinn-elevar med lågt karakter-
gjennomsnitt og Vg1-elevar med mino-
ritetsbakgrunn er mest fornøgde med
faget «utdanningsval».
Men rapporten viser også at faget
framstår som uklart og diffust for
mange elevar, som til dømes ikkje ser
samanhengane i avsnitt som «Om egne
valg» og «Min framtid».
Ungdomsskulelærarane er også kri-
tiske til faget, dei meiner blant anna at
det krev for mykje sjølvrefleksjon som
elevane ikkje er modne nok for.
Sandal peikar på det rapporten seier
om blant anna manglande kompetanse
i skulen: – Eg trur mykje av grunnlaget
for utfordringar i overgangen mellom
ungdomsskule og vidaregåande opplæ-
ring, og svakt grunnlag for å velje, ligg
der. Lærarane kan fortsatt for lite om
yrkesfag og om ulike yrke.
–Faget «utdanningsval»
inne-
ber å
gi elevane relevant rettleiing.
Skjer dette?
– Ut frå det eg høyrer rundt om i
mitt fylke og nabofylka (vestlandsfylka,
journ.s merk.), ser det ut til at skulane
samarbeider meir no om overgangen
enn tidlegare. Men det verkar òg som
at det er forskjellar mellom kommunar
og ulike ungdomsskular sin kontakt
med vidaregåande skule, så det kan
tyde på at arbeidet kan hende er lite
systematisert. Det dreiar seg meir om
lokale avtalar mellom skular.
Sandal seier ho har tru på faget, men
ho meiner kompetansen til dei som
skal formidle faget må aukast, i tillegg
treng faget meir differensiering for å
fange opp ulike behov hos elevane, og
det trengs meir hospitering og kontakt
med arbeidslivet enn i dag.
– Det siste er kanskje det mest ver-
difulle for elevane, samstundes som det
per i dag er minst utvikla, seier Sandal.
Ønsker strammare retningslinjer
MOLDE
– Faget «utdanningsval» blir praktisert ulikt frå skule
til skule og frå kommune til kommune, sier RoseMari Skarset,
seksjonsleiar i utdanningsavdelinga i Møre og Romsdal
fylkeskommune.
Ho seier likevel at såkalla karriererett-
leiing i grunnskulen er eit satsingsom-
råde i fylket.
Ho skulle gjerne sett at retningslin-
jene for faget var strammare enn dei er
i dag, blant anna med timeplanfesting
og med strengare kompetansekrav til
lærarane som skal bruke faget.
Når dei kjem til vidaregåande skule,
er yrkesfagelevane ifølge Skarset like-
vel godt fornøgde med den rettleiinga
dei får, og meir fornøgde enn elevane
på studieforberedande utdannings-
program.
Fleire fullfører
SOGNDAL
– Fleire enn før fullfører
den vidaregåande opplæringa, også
innan yrkesfaga, enn før, seier team-
leiar i skule, Kenth Rune TeigenMå-
ren, i opplæringsavdelinga i Sogn og
Fjordane fylkeskommune.
Men har faget «utdanningsval» æra for
det? Han er usikker på kva grunnsku-
lar og kommunar fyller faget med, og
derfor usikker på om ein høgare gjen-
nomføringsprosent i vidaregåande
opplæring kjem takka vere faget. Tei-
gen Måren seier til Yrke at fylkeskom-
munen har gjennomført ei rekke tiltak
for å betre gjennomføringa blant yrkes-
fagselevane, som nettverkssamarbeid
mellom skulane og det lokale nærings-
livet, dialogmøte med kommunane om
grunnopplæringa, og tett oppfølging
av skulane og praksis i klasserommet.
YRKE
1 • 2017 / 61. årgang
53
NYHETSREPORTASJE