57 / 72
nettopp å rekruttere til industrien, noe
de gjør når de hvert år besøker de seks
ungdomsskolene i distriktet.
HALV KLASSE
– Vi har også opprettet
en halv klasse Vg2 industriteknologi,
sier Boholm som er kontaktlærer for
klassen, ved siden av at han er rådgiver
på skolen.
Det spesielle med denne klassen er
at store deler av opplæringen skjer ute i
bedrift, i løpet av skoleåret skal elevene
innom tre av industriarbeidsplassene
som deltar i samarbeidet: bedriftene
er E-CO på Gol og på Hovet, Protan
og Hallingplast, Gol Stål og Hallingdal
Renovasjon.
– Hensikten er at elevene får opplæ-
ringen sin ute i bedrift. Der følger også
faglærer opp. Klassen på sju har også
felles undervisning i teori i programfag,
mens de har fellesfag slått sammen med
en annen klasse, sier Boholm.
EN BLANT MANGE
Han mener tilbu-
det har store fordeler, men også byr på
utfordringer.
– Blant fordelene er at elevene får
god kunnskap om de ulike bedriftene
og stor variasjon på praksisopplæringen.
Dessuten får de mye «attåt», som jeg
pleier å si, som kontakt med mange
voksne, de får prøve hvordan det er å
være én blant mange voksne på jobb, og
trent på dette. De får også vist seg fram
som aktuelle lærlinger. En utfordring
er imidlertid avstandene i et langstrakt
Hallingdal. Vi skal få dem ut i bedrift til
klokka 7 ommorgen, og læreren skal få
besøkt dem, sier rådgiveren og peker på
kartet han har foran seg.
HALLEN
Utfordringer med logistikken
har også elevene på bygg- og anleggstek-
nikk hatt. Tidligere hadde ikke skolen på
Ål egen hall, men måtte kjøre elevene i
buss til hall som de leide på Torpo. Da
var det at kontaktlærer Morgan Slåtto
på Vg1 bygg- og anleggsteknikk fikk en
idé. Skolen mangler hall. Og hvert år
bruker skolen penger på å leie og kjøre
elever fram til hallen på Torpo. Hvorfor
ikke bygge hallen selv? Gjøre det til et
læringsprosjekt, med elevenes hjelp.
Som tenkt så gjort. Tidligere i år sto
hallen ferdig, og ifølge Slåtto har skolen
greid å bygge den til en pris av 10.000
kroner kvadratmeteren.
– Veldig billig, men vi har greid å
finne løsninger hele tiden, sier han.
Stort sett har skolen stått for det
meste selv, bortsett fra arbeid på fag-
områder som skolen ikke tilbyr.
TAVLEUNDERVISNING
I hallen er det
også tre klasserom.
– Ideelt hvis det plutselig er behov
for å trekke elevene ut av byggearbei-
det og undervise dem i teori om det vi
holder på med, da kan jeg veksle som
jeg vil, og fellesfagene som matema-
tikk, samfunnsfag og norsk kan også
knyttes til mye av arbeidet som skjer
her i hallen, sier han.
– Hva skal hallen hete?
– Vi mener det holder med hallen,
det er det den er, smiler Slåtto og av-
delingsleder Nils Ove Svensgård bredt.
Og gjennom hallen har også elevene
lært veldig mye om bygging, ettersom
de har deltatt i hele prosjektet.
ØVER PÅ DOKKE
I skolebygningen rett
ved hallen, er det noe helt annet enn
Øverst: Anders Eide og Sidsel Fjørtoft i ledergruppa
diskuterer engasjert, om hva skolen på Ål skal satse på.
Nederst: Det er et stort distrikt lærerne Nils Ove
Svensgård og Stig Boholm må ut i når de skal besøke elever i
praksis. De to bøyer seg over kartet som viser Hallingdal.
Oppe til venstre: Thomas Pedersen vil bli snekker, mens Didirik Aronsen vil bli
maskinfører. Begge som er fra Gol, er fornøyde med å få øvingspraksis i den nye
hallen på Ål vidaregående.
Oppe til høyre: Mikkel Tolpinrud fra Nesbyen er ikke sikker på om han vil bli
tømrer eller anleggsmaskinfører.
YRKE
1 • 2017 / 61. årgang
57
YRKE BESØKER: ÅL VIDAREGÅENDE SKOLE