17 |
Utdanning
nr. 18/31. oktober 2014
skulle ønske det fantes et løp tilsvarende påbyg-
ging yrkesfag, der elevene fikk godskrevet noe av
de fagene de hadde tatt og gitt muligheten til å
utdanne seg til fagarbeidere. Her er det et uutnyttet
potensial for å rekruttere dyktige fagarbeidere som
vi vil trenge enda flere av fremover, sier Eldegard.
Rekruttering
Det vil være behov for om lag 2000 nye yrkesfag-
lærere de neste fem årene. I dag er det flest uten
kvalifikasjon innen utdanningsprogrammene
bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk
og industriell produksjon. Det er også innen disse
programmene det vil være størst behov for nyre-
kruttering, grunnet høy alder på dem som i dag
underviser der.
Verken kunnskapsminister Torbjørn Røe Isak-
sen eller politisk ledelse hadde anledning til å
kommentere saken om yrkesfaglærere da Utdan-
ning kontaktet dem for et intervju.
Avdelingsdirektør Ann Helen Elgsæther i opp-
læringsavdelingen svarte.
– Har kunnskapsministeren planer for hvordan han
skal gå fram for å rekruttere yrkesfaglærerne?
– Riktig kompetanse er skoleeiers ansvar.
Yrkesfaglærere må også tilbys muligheter for fag-
lig utvikling i skolen. Vi har derfor satset på etter-
utdanningstiltak for yrkesfaglærere. I 2015 har
vi også bevilget 8 millioner kroner til å etablere
faglige nettverk mellom skoler i fylket og virk-
somheter innenfor samme utdanningsprogram.
Lønn og andre forhold ved arbeidssituasjonen er
selvfølgelig også viktig for å rekruttere flere lærere,
men dette er partenes ansvar, svarer Elgsæther.
– Hva vil et eventuelt yrkesfagløfte inneholde?
– Yrkesfagløftet er ikke et dokument eller en
melding som kommer på en bestemt dato eller i
et bestemt budsjett. Vi vil særlig jobbe mot tre mål:
tettere samarbeid mellom skole og næringsliv, mer
fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre
kvalitet og relevans i opplæringen.
– Vi har blant annet økt lærlingtilskuddet og
innført et stimuleringstilskudd til nye lærebedrif-
ter og økt potten for tilskuddet til bedrifter som tar
inn lærlinger med særskilte behov. I tillegg økte vi
bevilgningene til hospitering for yrkesfaglærere og
forsøk med vekslingsmodeller, svarer hun.
– I rapporten «Fram i lyset!» foreslås det å gi 100.000
kroner i året i stipend til dem som utdanner seg til yrkes-
faglærere. Er dette noe dere har sett på?
Dette svarer ikke Elgsæther på. I stedet sier hun:
– Departementet vil kontinuerlig vurdere om
det er behov for ytterligere tiltak for å øke rekrut-
teringen til yrkesfaglærerutdanningene.
– Kan det være aktuelt å opprette et alternativt studie-
løp på videregående for elever som har tatt studieforbe-
redende og har lyst til å ta et omvalg til yrkesfag? Et slags
påbygging yrkesfag for å få flere fagarbeidere?
– Ett av tiltakene i stortingsmelding 20 «På rett
vei» sier at departementet skal «samle erfaringer
med overganger fra studieforberedende til yrkes-
faglige utdanningsprogrammer og vurdere å legge
denne muligheten inn i tilbudsstrukturen».
– Nordisk institutt for studier av innovasjon,
forskning og utdanning (NIFU) har på oppdrag fra
departementet samlet erfaringer med slike over-
ganger, og departementet vurderer ulike alterna-
tiver for hvordan det kan bli lettere å gå over fra
studieforberedende til yrkesfaglige utdannings-
programmer. Å tilby et eget løp til elever som har
fullført studieforberedende utdanningsprogram,
men ønsker fagbrev, vil innebære en utvidelse av
retten til videregående opplæring. Dette er ikke
noe vi har planer om å gjøre per i dag, sier Elg-
sæther.
