25 |
UTDANNING
nr. 18/31. oktober 2014
ning i området, understreker den lokale lederen.
Redd Barnas Tove Wang har også møtt utdan-
ningsministeren i Sør-Sudan, JohnGai Yoah, og hun
kan rapportere om at myndighetene fortsatt setter
utdanning høyt på agendaen.
– Det var et oppløftende møte som ga signal om
at utdanningsmyndighetene er på rett spor, ihvertfall
når det gjelder tanker og ord. Jeg notertemeg utdan-
ningsministerens motto: «Education is nation!»
Vil bli president
– A-B-C-D-E-F-G...
Utdanning er tilbake i klasserommet med Daniel
Garang og flyktningbarna. Rommet har ingen sto-
ler eller pulter. Taket er av bølgeblikk, og gulvet er
gråbrun sand og jord. Men elevene er entusiastiske.
På oppfordring fra læreren synger de alfabetet på
engelsk av full hals.
–.... U-V-W-X-Y-Z!!!!
– Very excellent, roser læreren.
På spørsmål omderes mål og drømmer for frem-
tiden, er elevene litt mer avventende og forsiktige.
– Jeg ønsker bare å overleve, sier en av dem.
– Jeg ønsker å få meg en jobb, så familien min
kan få mat, sier en annen.
– Jeg drømmer om å bli lege, så jeg kan hjelpe
andre, sier en tredje.
Til sist, en tolv år gammel jente ser ned i bakken
mens hun stille formidler sitt mål.
– Jeg vil studere og få meg en god utdanning, så
jeg kan bli president og gi folket mitt det de trenger.
Disse guttene
, i alderen 10-16 år, går gjennom et flere
uker langt ritual sommarkerer overgangen fra barn
til voksen. Over 9000 barn i denne aldersgruppen er
rekruttert som barnesoldater siden urolighetene i landet
startet før jul i fjor.
– Mitt budskap til mine landsmenn er at vi må
sende de unge på skole, ikke i krigen. Deres våpen
er blyanter og bøker. Kampen mot analfabetismen
er den viktigste kampen nå.
- Skole er også nødhjelp
Redd Barnas generalsekretær kunne ikke vært mer
enig. Tove Wang leder Redd Barnas internasjonale
satsting på utdanning og er i Sør-Sudan for å se
nærmere på forholdene.
– Når en konflikt varer i år etter år, kanman ikke
si at manmå vente til det blir ro og fredmed å satse
på utdanning. Det må man gjøre også under kon-
fliktperioder, ellers mister vi hele generasjoner av
grunnskolebarn, sier Wang.
Tove Wang har møtt barn som har flyktet fra de
verste grusomheter. De har sett venner og familie
rundt seg bli slaktet ned, de har sett hjemmene sine
brenne, og de har vært på flukt i dagevis uten mat
og rent vann.
– Det er alltid sånn at barn er mest utsatt. Men
selv om både ernæringssituasjonen og helsesitua-
sjonen er kritisk, må man tenke litt lenger og sørge
for at barn også får utdanning. Skoletilbud er livs-
viktig nødhjelp, insisterer lederen for Redd Barna.
I flyktningleiren i Awerial har Redd Barna opp-
rettet barnevennlige områder med provisoriske
skoler, der barna på flukt kan føle seg trygge og
både leke og lære.
– Når du snakker med barn selv, er det ganske
inspirerende, for de vet hva de vil. De vil gå på
skolen. Skolen gir håp for fremtiden, samtidig som
barna får tankene og fokus bort fra alt det vonde
de har opplevd.
– Klassekamerater kriger ikke mot
hverandre
Blant jordhytter og mange tusen hvite plasttelt med
FN-logoer er det en åpen plass med et lite gult mur-
hus. På et kontor med slitte vegger henger det et
stort kart over Sør-Sudan, et lite, innrammet bilde
av frigjøringshelten John Garang og ett av presi-
dent Salva Kiir. Bak et tungt, brunt skrivebord sitter
Awerials distriktsleder Deng Tong.
–Det eneste somkan få slutt på denne konflikten
mellomulike stammer, er utdanning, sier Deng Tong
med gnistrende øyne.
Tong understreker at utdanning ikke bare er nøk-
kelen til fremtiden. Utdanning er også nøkkelen til
fred, mener han.
– Klassekamerater kriger ikke mot hverandre.
Utdanning gir de unge håp, mens lediggang gjør
barna apatiske, sårbare og lette å utnytte. Når de unge
ikke har noe å ta seg til, blir de lettere fanget opp av
væpnede grupper.
Fra å styre en liten fredelig landsby med noen få
tusen innbyggere, har Deng Tong nå ansvaret for over
hundre tusen mennesker i en presset og vanskelig
livssituasjon. Det tar distriktslederenmed fatning, og
han understreker at alle flyktningene er velkomne.
Han klarer til ogmed å snu situasjonen til noe posi-
tivt.
– Jeg trormennesker somhar vært gjennommye,
blir sterkere. Her er flyktningene trygge, og jeg tror de
kan bidra med mye positivt. Jeg er optimistisk når
det gjelder fremtiden.
Med alle flyktningene har også nødhjelpen og
bistandsarbeidere strømmet til området.
Somen del av nødhjelpen er det satt opp nye pro-
visoriske skoler, og det har kommet flere kvalifiserte
lærere til området enn før. Dette kommer også de
lokale barna til gode.
– Vi håper selvfølgelig at det skal bli fred i landet
og at behovet for nødhjelp skal avta. Men det vil
være synd omogså støtten til utdanning forsvinner.
Vi trenger virkelig å fortsette vår satsing på utdan-
