33 |
UTDANNING
nr. 18/31 oktober 2014
Atle Grønn
(43)
Hvem
Professor i russisk ved
ILOS (Institutt for lit-
teratur, områdestudier
og europeiske språk),
Universitetet i Oslo.
Internasjonal mester
i sjakk. Skriver fast
om sjakk i Dag og tid.
Tidligere redaktør for
Norsk Sjakkblad, og
var NRK-ekspert under
sjakk-OL i Tromsø.
Dette trenger du
Sjakkbrett og brikker
Russiskprofessor Atle Grønn fant faget sitt via spillet på
de 64 ruter.
TEKST OG FOTO
Ståle Johnsen
|
Pågangen av studenter
som vil lære russisk, er ganske stor, kan
en fornøyd professor fortelle. – Det begynner om lag 100 nye
studenter hver høst. Bildet var helt annerledes i Sovjettida, men
det endret seg med Gorbatsjov og perestrojka, sier Atle Grønn.
Interessen for Sovjetunionens
leder Mikhail Gorbatsjov var
også en av årsakene til at Grønn begynte å studere russisk, men
minst like viktig var interessen for sjakk. Han begynte å lese
russiske sjakkblader. Før Internetts dager var dette en gullgruve
for spillere på jakt etter ny åpningsteori.
Atle Grønn lærte
å spille sjakk i sju-åtte-årsalderen i skole-
sjakkmiljøet. Det var flere ivrige spillere i klassen han gikk i på
Ila skole i Oslo, og dette miljøet ble avgjørende for hans utvikling
som spiller. Kameratgjengen oppnådde å bli norgesmestere for
barneskoler, ungdomsskoler og for videregående skoler. Etter
hvert kom de med i ordinære sjakklubber, der de fikk møte
eldre og sterkere spillere, en forutsetning for å fortsette fram-
gangen.
Norges Sjakkforbund
vurderer å søke medlemskap i Norges
Idrettsforbund, noe som har ført til stor intern debatt. Barn
har alltid hatt mulighet til å delta i turneringer sammen med
voksne. Hvis sjakkforbundet blir medlem i idrettsforbundet,
vil reglene for barneidrett også gjelde for sjakk.
– Jeg har ingen
sterke synspunkter på saken. Det er gode argu-
menter både for og imot, sier Grønn. – Tendensen er at estab-
lishmentet i organisasjonskulturen er for sammenslåing, mens
ambisiøse foreldre er mot. Ett av argumentene er at Magnus
Carlsen umulig kunne ha blitt så god om han ikke hadde fått
møte voksne toppspillere fra ung alder.
Selv har Atle Grønn
to barn som spiller sjakk, Eskil (15) og
Embla (11). Dagen etter Utdanning snakket med ham, tar han
demmed til Georgia, der de begge skal delta i ungdoms-EM.
– Eskil har også blitt tatt ut til EM og VM tidligere, men da
har vi latt være å dra, jeg synes det har blitt litt for seriøst. Siden
også Embla ble tatt ut nå, har vi valgt å bli med denne gangen.
– Hva ved sjakken fascinerer deg mest?
– Tidligere var jeg først og fremst opptatt av å lykkes som
spiller, konkurransemomentet var det viktigste. Jeg spiller
fremdeles, men etter hvert er det interessen for sjakk-kulturen
som er blitt det viktigste for meg, i tillegg til at jeg har fått barn
som spiller turneringssjakk. Når jeg skriver om sjakk, er jeg lite
opptatt av teknisk sjakkteori og sjakksjargong. Jeg prøver å heve
blikket og ha et bredere perspektiv.
– Hvis jeg bare skal lese én sjakkbok, hvilken bør jeg lese?
– Uten tvil «Spillet i mitt liv» av André Bjerke. Det er den
mest originale og fascinerende boken om sjakk som er skrevet,
det vil enhver norsk sjakkspiller være enig i.
– Er du mer sjakkspiller enn russiskprofessor?
– Tja, si det … det er kanskje litt tilfeldig at jeg begynte å stu-
dere russisk i stedet for et annet fag, la oss si matematikk. Men
jeg kan ikke forestille meg å bytte ut sjakken med noe annet.
Sjakken har vært med meg siden tidlige barneår.
Frisonen
Sjakken
kom først
Mine
tips
I denne spalten forteller våre
lesere om hva de trives med
å gjøre i fritiden
– Jeg kan ikke
forestille meg å bytte ut sjakken med noe annet, sier
Atle Grønn.
