38 |
UTDANNING
nr. 18/31. oktober 2014
Innspill
«Ikke mange lærerbarn ble
lærere. Kanskje de skjønte at
ferier var lite å betale
regninger med?»
På en uke har kunnskapsminis-
ter Torbjørn Røe Isaksen lansert
kunnskapsløft i barnehagene og
strengere opptakskrav til lærer-
studiet.
Mattefireren
Bjørn Olsen
FOTO
PRIVAT
Det siste skal
øke kvaliteten på lærerstanden. Det
er en formidabel kvalitetsheving for våre barn og
unge og uansett ståsted må vi applaudere fram
tiltakene. Isaksen har satt seg høye mål, men det
gjenstår å se hvor godt han lykkes. Ministeren har
gitt seg selv seks år, fram til 2020, til å oppnå mål-
gang.
Av studenter vil
man kreve karakteren 4 i mate-
matikk for å få starte på lærerutdanninga, en
relativt god karakter. Studenter med 4 i matte har
ofte gode karakterer i andre fag også, og hvis inter-
essen hos disse unge går i retning av realfagene
matte, fysikk, kjemi, biologi osv., tror jeg bare et
marginalt antall starter på lærerutdanninga. Når
unge skal vurdere studievalg og framtidig yrke, vil
selvfølgelig lønnsnivået i dette yrket veie tungt. De
fleste av oss må leve av den lønnen vi får utbetalt
hver måned, og denne summen skal betjene lån,
mat, klær, fornøyelser, kommunikasjon osv. Her
legger læreryrket seg langt nede på lønnsadels-
lista. Selvfølgelig velger ikke oppegående realfags-
begavete ungdommer å bli lærere med en lav lønn
og en opptjeningstid mot topplønn som var 24 år
for få år siden, når man i de fleste andre yrker når
toppen etter maks 10 år.
Nylig sluttet en
lærerstreik som handlet om bun-
det/ubundet arbeidstid, eller tilstedeværelsesplikt
på skolen. Den ubundne arbeidstiden gir en viss
grad av frihet i yrket, men ikke mindre arbeid,
som mange tror. Forberedelser og retting av prø-
ver/besvarelsesbunker på 30–60 matteprøver,
norskstiler, engelskprøver o.l., krever sin kvinne/
mann, og den ubundne tida brukes nok og vel så
det. Sommerferien sees på som en profaktor for å
velge læreryrket. En god del år har det vært aksept
mellom lærerne og deres arbeidsgivere for at ca.
halvparten av sommerferien er avspasering for
merarbeid gjennom skoleåret.
Kan man som ingeniør tjene 50 prosent mer enn
en lærer fra dag én i ny jobb, trenger man ikke 4 i
matte for å regne ut at en ny ingeniør er kommet
inn i studieløpet, ikke en lærer.
Med respekt å
melde, herr minister, arbeid med
barn og unge er trivelig, stimulerende og alt det
der, men også slitsomt og tøft til tider. Hvis ikke
lønna står i stil med innsatsen, hvorfor velge
læreryrket? Røe Isaksen tror at erfaringene med
kravet om mattefireren blir gode, og vil på sikt
også kreve 4 i norsk og engelsk. Undertegnede tror
ikke på positive erfaringer, i likhet med pedago-
gikkprofessor Peder Haug og tidligere kunnskaps-
minister Kristin Halvorsen. De to nevnte er redde
for at behovet for 9000 nye lærere i 2020 ikke vil
bli dekket ved Røe Isaksens nåløye som mattefi-
reren vil være.
Nåløyeperspektivet
kan vise at mattefireren
vil bli en ulykke som fører til færre lærere og
lærermangel. Benjamin Myrstad, leder i Elevorga-
nisasjonen, er glad for strengere krav til å komme
inn på lærerstudiet. Likevel mener han at lønna
må heves i tillegg til andre tiltak for å gi læreryrket
høyere prestisje. Godt tenkt og sagt, spør man meg.
Ministeren mener mattefireren
hos studentene
alene skal øke prestisjen til yrket. Man kan håpe,
men det meste koster penger, og kallstanken hos
lærerne er borte. Behovet for de 9000 lærere i 2020
håper jeg er riktig. Man trenger ikke mye tallfor-
ståelse for å se at i 2014 er det 68 år siden 1946. I
mai 1945 var 2. verdenskrig slutt, og i seiersrus ble
mange av oss unnfanget i månedene som fulgte. Ni
måneder senere, fra januar/februar 1946 begynte
vi å fødes og fikk navnet «gledesgenerasjonen».
Demografer forteller at
vi var mange, særlig års-
kullene 1946/47. Tjue år senere var vi i gang med
studier, yrkesinntreden og familiestiftelse. Mange
ble lærere, og mange barn ble født i 70-årene,
men ikke mange lærerbarn ble lærere. Kanskje
de skjønte at ferier var lite å betale regninger med?
Fra 2008–2014 går mange lærere over fra kate-
ter til pensjon, men dette gjelder de fleste yrkes-
områder i kongeriket. Jeg håper Røe Isaksen har
sine demografiske kunnskaper oppdatert, men
dessverre tror jeg han kan skyte en hvit pinn etter
mattefirerne til lærerutdanninga, og at det vil ende
med skivebom.
