39 |
UTDANNING
nr. 18/31. oktober 2014
«Lærerutdanningsinstitusjonene må settes i stand til faktisk
å kunne gjennomføre det som planlegges i forbindelse med
lærerløftet.»
Alle planene til regjeringen for å
styrke kunnskapen i skolen kan
føre til kollaps i lærerutdannin-
gene.
Regjeringen + Lærerløftet
+ lærerutdanningene = ?
Regjeringen har tydelig
uttalt at de ønsker å
satse på skolen og på kunnskap. De har varslet
flere reformer og tiltak som skal bidra til at norske
elever skal lære mer. Statsminister Erna Solberg
hadde 4. oktober et innlegg i Dagens Næringsliv
om hva lærerløftet innebærer. I sin iver etter å få
forbedringer i skolen glemmer regjeringen at det
er en sektor som er helt sentral i dette arbeidet.
Nemlig universitets- og høgskolesektoren og alle
lærerutdanningsinstitusjonene. Har regjeringen
tatt inn over seg totaliteten i alt som nå planlegges
og konsekvensene det vil få for lærerutdanningene
spesielt? Jeg er bekymret på vegne av mine kol-
leger som allerede nå er i ferd med å slite seg full-
stendig ut. Jeg er bekymret på vegne av studentene
som i flere år fremover må studere i utdanninger
som stadig reformeres og konsekvenser dette kan
få for kvaliteten i utdanningene. Jeg er rett og slett
veldig bekymret for at alt som er planlagt, vil føre
til en kollaps i lærerutdanningene.
Det er stor
reformtretthet i en sektor der de fag-
lig ansatte allerede i dag arbeider 47,5 timer per
uke uten at dette er kompensert på noen som
helst måte. De ansatte har fem uker ferie som alle
andre og har faktisk ikke mer ekstra å gi. Kreftene
er i ferd med å ta slutt. Regjeringens uttalte kva-
litetsmål for høyere utdanning og ønske om mer
robuste, effektive og forskningsbaserte utdan-
ningsinstitusjoner passer dårlig sammen med
planene en har for satsingen i skolen. Dette må
regjeringen ta innover seg, og det vil innebære en
betydelig satsing på UH-sektoren, mye større enn
Torunn Herfindal
høgskolelektor og
fylkesstyremedlem
Utdanningsforbundet
Hordaland
FOTO
PRIVAT
det som kommer frem i forslag til nytt statsbud-
sjett.
UH-sektoren har en
betydelig andel fagpersonell
i aldersgruppen mellom 50 og 70 år. På enkelte
institusjoner utgjør dette 2/3 av de ansatte. Disse
skal byttes ut i løpet av 10–15 år. Storstilt rekrut-
tering er helt nødvendig bare for å opprettholde
daglig drift av utdanningene på dagens nivå.
Lærerutdanningene har vært
gjennom to store
reformer de siste årene, GLU (grunnskolelærer-
utdanning) og nå senest BLU (barnehagelærer-
utdanning), som ble implementert høsten 2013.
Dette er store reformer som har krevd et betydelig
arbeid og omlegging av organisering og innhold
i alle fag i disse utdanningene. Gjeldende utdan-
ningsreformer er på ingen måte ferdig og krever
økt innsats også i lang tid fremover
Nå er det
i tillegg varslet at det blir 5-årig lærer-
utdanning på masternivå allerede i 2017. Dette er
svært bekymringsfullt av flere grunner. Lærerut-
danningsinstitusjonene klarer ikke flere reformer
nå dersom man tenker at det skal være kvalitet i
den undervisningen som gis. Ikke innenfor dagens
rammer. Det tar tid å planlegge nye studieforløp og
kvalitetsundervisning. Det får man ikke gjennom
ekspressinnføring. Dette er også en reform som
forutsetter fagkapasitet som ikke finnes. Under-
visning på masternivå krever kompetanse på før-
stelektor, doktorgrad – eller professornivå. Det tar
mange år å opparbeide slik faglig kapasitet i lærer-
utdanningene. De fleste som underviser i grunn-
utdanningene i lærerutdanningene, for eksempel
GLU og BLU, har utdanning på lektornivå. Et dok-
torgradsløp tar typisk 4 år å gjennomføre, da er
vi allerede i 2018. Og da nevnes det ikke at det
i tillegg er altfor få stipendiatstillinger. Nå er det
i statsbudsjettet foreslått mer penger til flere sti-
pendiatstillinger, og det er bra, men det monner
så sørgelig lite for lærerutdanningene.
Ikke nok med
det. I regjeringens lærerløft er det
nå varslet krav om at lærere på barneskolen skal
ha minst 30 studiepoeng for å kunne undervise i
matematikk, engelsk og norsk. I ungdomsskolen
er kravet minst 60 studiepoeng. Mange av dagens
lærere har ikke denne kompetansen, og behovet
for etter- og videreutdanning vil være stort. Dette
forutsetter en økning i faglig kapasitet i lærerut-
danningene i disse fagene. Hvor skal en rekruttere
fra? Er det mange lærere i skolen som vil ta flere
år med videreutdanning opp til doktorgradsnivå
for å undervise i lærerutdanningene? En betyde-
lig lønnsnedgang er også en del av bildet. Hvem
synes det er motiverende og forlokkende? Hvor
fra og hvordan har regjeringen tenkt å rekrut-
tere nok faglig ansatte til lærerutdanningene for å
gjennomføre alt regjeringen planlegger?
Forskningsfokuset skal intensiveres,
noe som
også kommer frem i forslag til nytt statsbudsjett.
Det innebærer flere av de fagansatte ut av under-
visning og inn i arbeid med mer forskning. Det
medfører behov for flere fagansatte for å gjen-
nomføre ordinær undervisning. Disse fagperso-
nene finnes ikke og skal også rekrutteres. I tillegg
kommer den pågående strukturreformen i høy-
ere utdanning (SAKS) som garantert medfører
omstillingsprosesser på utdanningsinstitusjonene.
Regjeringen ønsker at fremtidens kart over høy-
ere utdanning skal se annerledes ut enn i dag. Det
medfører nok en reform som vil tappe institusjo-
nene for både tid, krefter og ressurser i lang tid
fremover.
Lærerutdanningsinstitusjonene må settes
i
stand til faktisk å kunne gjennomføre det som
planlegges i forbindelse med lærerløftet. Det er
ikke noe som kan gå seg til eller komme av seg
selv. Statsministeren skriver at lærerløftet også er
et lærerutdanningsløft. Beklager, men det er det
ikke. For oss som arbeider i lærerutdanningene,
vil ikke dette oppleves som et løft. Lærerutdan-
ningene blir derimot pålagt oppgaver som vi ikke
er rigget til å håndtere. Det kan vanskelig kalles
et løft.
Regjeringen snakker om
utdanningskvalitet og
robusthet. Den må vise at den tar dette på alvor
også når det gjelder lærerutdanningene. Oppfor-
dringen til regjeringen får være at det er lov både
å skifte mening, retning og tempo.
