41|
UTDANNING
nr. 18/31. oktober 2014
I statsbudsjettet for 2015 foreslår regjeringen
å bevilge 20 millioner kroner til et nytt partner-
skapsprogram for internasjonalt utdannings- og
forskningssamarbeid med prioriterte land utenfor
EU. Regjeringen ønsker å utvikle flere verdens-
ledende fagmiljø ved norske universiteter og
høyskoler. Langsiktig samarbeid mellom insti-
tusjoner og fagmiljø i Norge og deres partnere
i andre land er en forutsetning for dette. Det
nye partnerskapsprogrammet skal sikre nor-
ske aktører økt tilgang til den internasjonale
kunnskapsutviklingen.
Vi er svært glade for at norske utdanningsin-
stitusjoner nå får muligheten til å drive langsiktig
internasjonalt samarbeid. Vi vet at dette har vært
etterspurt lenge.
Partnerskapsprogrammet er en strategisk styr-
king av samarbeidet med land utenfor EU, og skal
bidra til topp relevans og kvalitet.
Det nye programmet vil være med på å styrke
Norges deltakelse i det internasjonale forsknings-
samarbeidet og kvaliteten på norsk forskning og
utdanning. Det tas sikte på at programmet vil bli
forvaltet av Norges forskningsråd og Senter for
internasjonalisering av utdanning.
Alf Rasmussen
|
direktør ved Senter for
internasjonalisering av utdanning
og
Arvid Hallén
|
administrerende direktør i
Forskningsrådet
Skulle de ikke bygge kunnskapssamfunnet? For-
skerforbundet hadde ventet mer fra en regjering
som omtaler kunnskap som vår nye olje.
Forskerforbundet mener regjeringen ikke lever
opp til de høye forventningene den selv har skapt.
Det brukes over 8 milliarder kroner på skattekutt
og 7 milliarder i vekst i investeringer i samferd-
sel. Forskning og høyere utdanning økes med
1,1 milliard – men 700 millioner av dette går til
EU-kontingenten.
Vi hadde ventet at de store pengene skulle gå til
investeringer i forskning og utdanning, men ser at
den sterkeste veksten kommer på andre områder.
Regjeringens prat om verdensledende forskning
munner ut i 70 millioner fordelt på fem elitepro-
sjekter. Til sammenligning har Norges teknisk-
vitenskapelige universitet (NTNU) alene investert
275 millioner kroner for å få fremMoser-miljøet.
Forskerforbundet sender nå utfordringen til
regjeringens støttepartier i Stortinget. Det er fullt
mulig å styrke budsjettet gjennom behandlingen i
Stortinget. Det ble gjort i fjor, og nå setter vi vår
lit til Venstre og KrF.
Petter Aaslestad
|
leder i Forskerforbundet
Vi har vært spent på om regjeringens første
statsbudsjett vil møte de utfordringene Norge
står overfor. Dagens budsjett gir en halv seier til
kunnskaps- og teknologibedriftene. Abelia mener
Norge trenger mer næringsrettet forskning, flere
studieplasser innen teknologi og en tydelig sat-
sing på virkemidler for å bygge opp nye norske
vekstnæringer. Dette budsjettet er regjeringens
anledning til å få på plass avgjørende byggeklos-
ser for fremtidens Norge. Vi må utdanne mange
nok med teknologikompetanse, tilrettelegge for
innovasjon og gründerskap, samt sikre rammebe-
tingelser som gjør norske forskningsinstitutter
i stand til å delta i EUs Horisont 2020, verdens
største forskningsprogram.
Regjeringen har valgt å satse på norsk forskning
gjennom blant annet å øke STIM-EU med 115 mil-
lioner, samt varslet en kraftig opptrapping i lang-
tidsplanen. Det gir applaus fra oss i Abelia. Dette
gir våre forskningsinstitutter en reell mulighet til
å delta på verdens største forskningsarena. Resul-
tatene av dette vil hentes hjem og stimulere til
enda sterkere og mer konkurransedyktige forsk-
ningsmiljøer her hjemme.
For å imøtekomme behovene som ligger i et
kunnskapssamfunn, må regjeringen prioritere mer
enn forskning. Det må også investeres i virkemid-
ler for mer innovasjon – ideene skal tas i bruk. Like
viktig er tiltak for å møte den varslete kompetan-
semangelen innen IKT.
Det er synd at den ønskete økningen i antall
studieplasser på IKT-utdanning som næringslivet
innstendig har bedt om, glimrer med sitt fravær.
Mangelen på spisskompetanse innen teknologi
truer både utviklingen av en bærekraftig norsk
IT-næring og nødvendig omstilling i næringsliv og
offentlig forvaltning. Mange virksomheter strever
allerede med å få tak i folk som kan utvikle og ta
nødvendige verktøy i bruk.
Det er svært gledelig at regjeringen øker
tilskuddene til nyskaping gjennom blant annet
FORNY-programmet og Innovasjon Norges eta-
blerertilskudd, men det er langt fra nok. Ambisjo-
nene fremover må være å legge grunnlaget for
det nye, innovative næringslivet vi skal leve av når
oljeinvesteringene daler.
Regjeringens satsing på nyskaping er bra, men
skal vi gi det innovative næringslivet en reell
sjanse, må sterkere virkemidler til. Det som haster
nå, er å etablere en konkurranseutsatt pre-såkorn-
ordning sommobiliserer privat risikokapital og får
flere bedrifter gjennom «dødens dal». Stortinget
ba i fjor regjeringen om å vurdere en ny ordning.
Nå forventer vi at Stortinget følger opp dette i
budsjettforhandlingene.
Håkon Haugli
|
administrerende direktør
i Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og
teknologibedrifter
En halv seier for kunnskaps-
og teknologibedriftene
Forslag til statsbudsjett 2015
Vil utvikle verdensledende fagmiljø
Skulle de
ikke bygge
kunnskaps-
samfunnet?
Den store satsingen
på forskning og utdanning uteblir,
konkluderer lederen i Forskerforbundet.
ILLFOTO
INGERSTENVOLL
