43 |
UTDANNING
nr. 18/31. oktober 2014
Delta i debatten på utdanningsnytt.no
Til «- Lærere og ledere må trekke i samme retning» på utdanningsnytt.no/21014
Det underlege er at Utdanningsforbundet ikkje tek
inn over seg at mellomleiarar er arbeidsgjevarar.
Mellomleiarar er ikkje lenger «den første blant like-
menn». Moderne leiarteoriar står i sterk kontrast til
utvikling av lærarprofesjonen som fagleg kompe-
tente profesjonsutøvarar.
«New Public Management» vert tilslørt og ullen
når ei fagforeining som Utdanningsforbundet
organiserer både arbeidstakarar og arbeidsgje-
varar. Streiken i haust understreka vel uroa blant
lærarstanden for styringsivrige mellomleiarar
som lett let seg forma av politisk styringsiver
og høge leiarløner, overordna fagpedagogikken.
Det ville kanskje vore ryddig om alle leiarar heller
søkte til Norsk Skolelederforbund, heller enn å
få spesialmedlemskap i Utdanningsforbundet?
Når demokratiske prosessar vert tilsidesett
av styringsrett, ordre- og instruksetikk, er vel
avtaleverket lite verdt, men til gagn for politiske
føringar? Det er dessutan svært uheldig at før-
skolelærarar har så lågt lønsnivå at mange finn
det meir attraktivt å verta mellomleiarar i grunn-
skolen, der dei i liten grad har kompetanse ut frå si
grunnutdanning.
«Når krybben er tom, bites hestene»: Erkjen-
ninga i dette ordtaket forsterkar habilitetsproble-
matikken i konfliktsituasjonar der arbeidstakar og
arbeidsgjevar er medlemmer i same fagforeining.
I desse tider med lokal individuell løn både for
arbeidstakarar og arbeidsgjevarmedlemmer er
det vel problematisk å organisera begge grupper,
iallfall om solidaritetsomgrepet er viktig?
I moderne leiarteoriar finn ein masse tanke-
gods som har vore utprøvd tidlegare, men ikkje
fungert. Lurer på om det ikkje er masse fellesgods
frå tidlegare sterke politiske styresett? Eller
er ikkje ryddige styringslinjer av interesse for
Utdanningsforbundet?
J. Rinde
Når krybben er tom, bites hestene?
Språkrådet
Språkrådet fremmer god og korrekt språkbruk. Vi
skyver ikke bokmål i retning av dansk.
«Sover Språkrådet?» spør Arne Jørgen Løvland
23. september. Et vesentlig poeng i innlegget på
utdanningsnytt.no synes å være at bokmål utvikler
seg i retning av dansk, og at Språkrådet ikke gjør
noe med det. Både påstandene om hvordan bokmå-
let utvikler seg, og hva Språkrådet gjør, kan trenge
noen rettinger og avklaringer.
Løvland ønsker seg «en organisasjon som forval-
ter rettsskrivinga, påpeker feil og korrigerer når de
ser vi beveger oss i feil retning». Vi mener vi opp-
fyller disse ønskene allerede, sjøl om det nok ikke
skjer helt slik Løvland ønsker seg.
Vi forvalter rettsskrivinga for bokmål og
nynorsk i samsvar med de språkpolitiske føringene
fra Stortinget. Kort sagt går språkpolitikken ut på
at rettsskrivinga skal være stabil, og at normeringa
ikke skal ha tilnærming mellom bokmål og nynorsk
som formål.
Hvordan arbeider Språkrådet for korrekt
språkbruk? Vi rykker ikke ut overfor den enkelte
språkbrukeren og påpeker feil, men vi gjør mye
for å øke kunnskapen og bevisstheten om god og
korrekt språkbruk. På språkrådet.no informerer vi
om skrivereglene og gir andre råd om rettskriving.
Hvert år svarer vi på flere tusen språkspørsmål, og
gjennomflere titalls millioner søk i Bokmålsord-
boka og Nynorskordboka får vi formidla hvordan
ord skrives. Vi bidrar til god språkrøkt og rett
utvikling og arbeider for at norsk skal holdes i hevd
i samfunnet. Vi arbeider imidlertid ikke for å styre
bruken av de valgfrie formene i rettsskrivinga i
ei spesiell retning. Det at vi på bokmål kan velge
mellom «jenta» og «jenten», «kasta» og «kastet»,
«skreiv» og «skrev», er en del av språkets egenart.
Det er ingen hemmelighet at denne valgfriheten
ofte kommer av at bokmål har et dobbelt opphav i
dansk skriftspråk og norsk talespråk.
Vi kjenner oss ikke igjen når Løvland hevder at
Språkrådet sammen med Riksmålsforbundet, for-
lag og medier står for ei språklig ensretting i ret-
ning av riksmål og bokmålsformene med opphav i
dansk. Det stemmer ganske enkelt ikke at Språkrå-
det arbeider for ei slik utvikling, og det er variasjon
i bokmålsformene også blant tekstene Språkrådet
sjøl står bak.
De fleste avisene skriver nå i samsvar med den
offisielle bokmålsrettskrivinga. Noen tradisjonelle
hunkjønnsord skrives klart oftest med a-endelse.
Det er ikke rett når Løvland hevder at «jenten»,
«hytten» og «pæren» er rådende norm i alle norske
aviser. Tvert om viser avisdatabasen Atekst at det
motsatte er tilfellet. For eksempel har Aftenposten
i disse orda brukt formene med a-endelse hen-
holdsvis 159, 145 og 5 ganger i år; endelsen -en er
brukt 0, 11 og 0 ganger.
Språkrådet vil gjerne kjempe for norsk språk
sammen med Løvland, men vil også ta til orde for en
helhetlig forståelse av hva det norske språket er,
og for en kunnskapsbasert analyse av utviklings-
trekk i språket.
Daniel Ims
|
seksjonssjef i Språkrådet
Les Løvlands innspill på side 36.
Vi er våkne!
Mellomleiarar
er ikkje lenger «først mellom
likemenn», konstaterer innsendaren.
ILL.FOTO
ERIKM.SUNDT
