YRKE
mars 2014 •
65
på prioriteringslisten for barn og foreldre
på flukt, sier Skeie.
En ny rapport fra Unesco viser at halv-
parten av de 57 millioner barn i verden
som ikke får utdanning oppholder seg i
konfliktsoner. Flyktninghjelpen mener
det er behov for å prioritere utdanning
for barn i kriseområder. Men selv om
det globale målet er at 4 prosent av all
nødhjelp skal gå til utdanning er det nå
kun 1,4 prosent. Støtten har sunket de
siste årene.
Utdanning i nødhjelp
Skeie håper at donorene etter hvert får
opp øynene for hvor avgjørende utdan-
ning er. I stedet for å sette behov opp mot
hverandre, eksempel skolegang versus
medisiner, burde en se det store bildet.
Før vi går videre for å høre mer om
YEP-kursene, kommer Skeie med gode
argumenter for hvorfor utdanning er en så
viktig del av nødhjelp. Nødhjelp betyr å
gi livreddende assistanse, men nødhjelpen
skal også gi beskyttelse og lindre nød for
de som er berørt av konflikt. Mennesker
på flukt er trukket ut av alle rutiner og
normalitet, utdanning gir en kjent, trygg
struktur. Barn på flukt har opplevd krig,
mange har mistet foreldrene, skolen
kan være et sted hvor de kan bearbeide
traumer. Skolen beskytter barna mot
tvangsrekruttering og overgrep og gir
livreddende informasjon, for eksempel
hvordan unngå miner. Når en er på flukt
er det vanskelig å få håp for framtiden.
Det bidrar utdanning til. Ikke minst er
utdanning en rett alle barn og unge har.
- Det ideelle er å få barn og unge inn i
det formelle skolesystemet, men i mange
land lar det seg ikke gjøre. Vi utvikler
derfor alternative og fleksible utdan-
ningsmodeller i samarbeid med utdan-
ningsdepartementet. I Sør-Sudan har vi
for eksempel utviklet et fireårig skoleløp
som tilsvarer landets åtteårige grunnskole,
forteller Skeie.
Bør prioriteres
Ungdomssentrene blir spesielt viktige
for de som ikke har mulighet til å følge
landets skolesystem på grunn av språk,
alder eller at de ikke har fått skolegang
tidligere.
- Systemet må være fleksibelt, vi jobber
med en gruppe der mange er forsørgere.
Derfor har vi også barnehager på sentrene.
På sentrene i Kivu-provinsen i Kongo har
de for eksempel fri på onsdager da det er
markedsdag.
Hvilke yrkesopplæringskurs som tilbys
varierer, vanlige fag er murer, frisør, søm
og snekker. Elevene får praksis på skolen
eller i en bedrift i lokalmiljøet.
- En viktig del av programmet er entre-
prenørskap, de lærer det som trengs for å
starte egen bedrift. I løpet av året dannes
det grupper som samarbeider. Mange av
disse gruppene fortsetter å jobbe sammen
etter at kurset er slutt. Vi tilbyr også opp-
følging av de nyoppstartede bedriftene,
sier Skeie.
Det er et mål at myndighetene godkjenner
kurset, og gir elevene et offisielt sertifikat
når de er ferdige. Det har de gjort i Kenya.
Undersøkelser fra Dadaab viser at de
med utdanning har langt større sjanse til å
komme i arbeid. 60 prosent av de som har
fullført kurset bruker kunnskapen sin to
år etterpå, og har klart å forbedre levefor-
holdene. En annen positivt bieffekt er at
konfliktnivået blant de unge går ned.
Det eneste problemet er at det er for få
slike tilbud. Som generalsekretær i Flykt-
ninghjelpen, Jan Egeland, sa på en kon-
feranse om utdanning og konflikt i høst:
«Når det gjelder utdanning i konflikt-
områder er det ikke nødvendigvis så mye
som skal til for å gjøre en stor forskjell.
Alt handler om prioriteringer.»
Kakuma flyktningleir, nord i Kenya
