56
•
YRKE
mars 2014
Med en budsjettmessig økning på
omtrent 40 prosent sammenlignet med
det tidligere EU-programmet LLP (pro-
grammet for livslang læring), er Eras-
mus + verdens største utdanningspro-
gram. Totalbudsjettet på 14,7 milliarder
euro gir mulighet for økt internasjonalt
samarbeid i hele utdanningssek-
toren. Fag- og yrkesopplæring
står for en betydelig del av
satsingen i Erasmus+ og utgjør
rundt 25 prosent av det totale
budsjettet.
I programperioden fra 2014-
2020 vil over 4 millioner men-
nesker i Europa kunne motta
støtte til å studere og reise på
studie- og arbeidsopphold i
utlandet, herunder 650 000
lærlinger og elever innen fag- og
yrkesopplæring. Erasmus+ leg-
ger også til rette for videreutdan-
ning av lærere og stimulerer
til partnerskap mellom utdan-
ningsinstitusjoner, bedrifter og
organisasjoner.
SIU - Senter for internasjonalisering
av utdanning er ansvarlig for program-
forvaltningen av Erasmus + i Norge. I
programperioden fra 2014-2020 ønsker
vi å styrke norske institusjoners del-
takelse i europeisk utdanningssamarbeid
som pådrivere i utviklingen av fag- og
yrkesopplæringen.
Sammenfallende mål
Norges utdanningssamarbeid med EU er
i dag av et betydelig omfang og tonean-
givende for norsk utdanningspolitikk. I
EUs utdanningsstrategi ‘Education and
Training 2020’ er økt fleksibilitet i over-
gangene mellom utdanning og arbeidsliv
en overordnet samfunnsøkonomisk
målsetting. I strategien utpekes fag og
yrkesopplæringen som en særskilt viktig
utdanningssektor for å oppnå målsettin-
gene om økt sysselsetting og økonomisk
vekst i EU-landene. Den norske satsin-
gen på styrket yrkesretting og fleksible
læringsveier i fag - og yrkesopplæring
er altså i stor grad sammenfallende med
europeisk utdanningspolitikk.
Felles rammer
Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i
et eget europeisk samarbeid om fag- og
yrkesopplæring. Målet er å sikre utdan-
nings- og arbeidsmobilitet gjennom
felles rammeverk for å gjenkjenne og
overføre kompetanse på tvers av lande-
grenser og utdanningsnivåer. Rammever-
ket er basert på læringsutbyttebeskrivel-
ser i stedet for utdanningslengde og pen-
sum. Fordi læringsutbyttebeskrivelser
gir et bedre grunnlag for å gjenkjenne og
sammenligne kompetanse anses de som
egnede verktøy for å iverksette nasjo-
nale og europeiske målsettinger om økt
utdannings- og arbeidsmobilitet.
Hvordan skal dette gjennomføres i prak-
sis? Tre sentrale elementer i virkemiddel-
apparatet er: Europass, EQF og ECVET.
Allerede i 2004 innførte EU Europass
som et verktøy for dokumentasjon av
læringsutbytte. Ved bruk av Euro-
pass kan kompetanse dokumenteres
ved å beskrive det den lærende
vet eller kan gjøre som resultat av
en læringsprosess. I Norge brukes
Europass i dag som et tillegg til
vitnemål eller fagbrev når man søker
jobb eller utdanning utenlands, og
til å dokumentere læringsutbytte
for elever som drar på utveksling til
Europa. Slik har Europass bidratt til
å sikre synlighet av kompetanse på
tvers av landegrenser, men etterhvert
som EQF og ECVET utvikles kan
det i økende grad eksperimenteres
med sammenligning og anerkjenning
av kompetanse i et bredt spekter av
læringsarenaer.
I 2011 fikk Norge etablert et na-
sjonalt kvalifikasjonsrammeverk, som
beskriver læringsutbytte og nivåer i
hele det norske utdanningssystemet, fra
grunnskole til høyere utdanning. Når de
nasjonale kvalifikasjonsrammeverkene
integreres i det europeiske kvalifika-
sjonsrammeverket EQF (European
Qualification Framework) vil det også
bli mulig å sammenligne kvalifikasjoner
i alle EU/EØS-land. Slik vil det bli det
lettere å sammenligne kompetanse på
tvers av utdanningsnivå og landegrenser.
European Credit system for Vocational
Education and Training, ECVET, er et
krediteringssystem for yrkesrettet utdan-
ning og opplæring der enkeltindivider
FREMTIDENS FAG- OG YRKES-
OPPLÆRING ER INTERNASJONAL
Regjeringen følger opp den offensive
satsingen på yrkesfagene som ble lagt
frem i stortingsmelding nr. 20 ‘På rett vei’
i fjor. Satsingen gjenspeiles i Sundvolden-
plattformen der styrket yrkesretting, hyp-
pigere veksling mellom skole og praksis og
større fleksibilitet går igjen. I januar 2014
lanserte EU sitt nye utdanningsprogram,
Erasmus+. En viktig satsing i programmet
er å myke opp overgangene mellom utdan-
ning og arbeidsliv. Hvordan kan deltagelse
i europeisk utdanningssamarbeid styrke
yrkesfagene nasjonalt?
Tekst:kjersti skjervheim, siu
