YRKE
mars 2014 •
57
kan krediteres på grunnlag av dokumen-
tert oppnådd læringsutbytte. Ved bruk av
ECVET kan det utvikles felles metoder
for å anerkjenne kompetanse på tvers av
ulike læringsarenaer og landegrenser.
I disse dager utredes om ECVET skal
implementeres i Norge.
Nasjonale tilpasninger
Utviklingen av Europass, EQF og
ECVET foregår i ulikt tempo i de res-
pektive europeiske landene. Siden EU og
EØS-samarbeidet baseres på anbefalin-
ger gjennom en ‘åpen koordinerings-
metode’ må medlemslandene løpende
vurdere hvordan og i hvilken grad de
skal følge opp samarbeidet. Dette kan
være begrensende, men gir samtidig rom
for nasjonale og regionale tilpasninger.
Europass, EQF og ECVET leveres altså
ikke med en ferdig bruksanvisning
fra Europakommisjonen. Snarere skal
de fungere som verktøy som utdan-
ningssektoren og arbeidslivet kan bruke
til å gjenkjenne og overføre kompetanse
på tvers av grenser og systemer. Det er
avgjørende at partene engasjerer seg i
hvordan verktøyene skal utvikles for å
fylle norske behov.
En fersk evaluering av Europass (PPMI
2013) viser at de europeiske mobilitets-
verktøyene til dels oppfattes som uklare.
Evalueringsrapporten påpeker også at
dersom verktøyene skal fungere i praksis
så må de forankres bedre både i arbeids-
livet og utdanningssektoren.
I ‘Education and Training 2020’ ber EU
medlemslandene om å etablere bruken
av mobilitetsverktøyene som tydeligere
praksiser slik at kvalifikasjoner og
ferdigheter kan oppnå status som ‘felles
valuta’ i Europa. Utvikling av Europass,
EQF og ECVET har derfor viktig priori-
tet i Erasmus+.
Solid forankring
Norske utdanningsmyndigheter definerer
hvilken politikk som skal føres for å nå
målsettingene i det europeiske samarbei-
det om fag- og yrkesopplæring, men am-
bisjonene realiseres først gjennom solid
forankring i sektoren. Samarbeid mellom
utdanningsinstitusjoner og bedrifter i
Europa er derfor en viktig arena for å
realisere de ambisiøse målene som er
definert på området.
Gjennom prosjektsamarbeid i Erasmus
+ kan norsk fag- og yrkesopplæring ut-
vikle gode samarbeidsstrukturer og felles
referanserammer for utveksling av
kompetanse på tvers av læringsarenaer
og landegrenser. Slik kan europeisk
utdanningssamarbeid bidra til å bygge en
norsk fag- og yrkesopplæring i verdens-
klasse.
Kjersti Skjervheim
Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)
