60
•
YRKE
mars 2014
forbunds
kommentaren
Terje Skyvulstad
er nestleder i Utdanningsforbundet
Gjennomføring og resultater i videre-
gående opplæring kan i stor grad
predikeres gjennom de resultatene
elevene har med seg fra grunnskolen.
Når gjennomføringen på yrkesfag ligger
langt under tilsvarende i studiefor-
beredende program, henger det nøye
sammen med at gjennomsnittseleven
som begynner på yrkesfag, har lykkes
dårligere i grunnskolen. Dette søker-
mønsteret er svært gammelt, og ingen
av utdanningsreformene som er gjenn-
omført de siste 50 åra ser ut til å ha ført
til særlig endring.
Selv om denne fordelingen av elever
mellom allmennfaglig og yrkesfaglig
videregående opplæring går igjen i
mange land, er det likevel store for-
skjeller mellom landene. Særlig i land
med sterke lærling-systemer og godt
utbygget polyteknisk høyere utdan-
ning, tiltrekker yrkesfagene seg både
en større andel av elevene og flere
med gode resultater fra grunnskolen.
I disse landene tar også arbeidslivet
et større ansvar for opplæringen, både
organisatorisk og ressursmessig, både
på videregående og høyere utdannings
nivå. I disse landene er bidragene fra
det offentlige til lærling-utdanningene
langt lavere enn i Norge; et lite apropos
til den nettopp vedtatte økningen av
lærling-tilskuddet her i landet.
Jeg tenker selvfølgelig først og fremst
på yrkesfaglig utdanning i Tyskland,
Østerrike og Sveits, selv om også
Danmark og Finland har noen av de
samme kvalitetene. Det kan se ut som
at disse landene i større grad enn vi
klarer å rekruttere både de søkerne som
har yrkesambisjoner på fagbrevnivå, og
de som ønsker seg en teknisk høyere
utdanning. Og fordi opplæringen er så
nært knyttet til arbeidslivet, er over-
gangen fra opplæring til arbeid enklere,
på begge nivåer. Arbeidslivets store
medansvar for opplæringen bidrar også
til at bransjer som ikke er beredt til å
ta ansvaret og gi de ferdige kandida-
tene jobb og status i form av et rimelig
lønnsnivå, blir utelukket av systemet.
Stortingsmelding 20 fremmer forslag
om flere vekslinger mellom opplæring
i skole og bedrift fram til fag-/svenne-
brev. Det støtter Utdanningsforbundet.
Det kan gi elevene/lærlingene både
bedre forståelse for sammenhengen
mellom teori og praksis, og det kan
bidra til å styrke samarbeidet mellom
skole og arbeidsliv generelt. Vi støtter
også forslaget om å gjøre det lettere å
oppnå både yrkeskompetanse og ge-
nerell studiekompetanse. Men ingen av
disse tiltakene tar tak i det grunnleggen-
de rekrutteringsspørsmålet. Tvert imot,
man skyver frafallsproblemene foran
seg ved å senke de faglige kravene og
definere alle som fullfører med fagbrev
som
generelt
studieforberedt. Å definere
alle som fullfører med fagbrev som
generelt studieforberedt, undergraver
dessuten tiltaket om dobbelkompetanse.
Så lenge yrkesfag fortsatt mottar en
mye større andel av elever med svake
karakterer og dårlig motivasjon enn
på studieforberedende, vil de ulike
bransjene og bedriftene fortsatt søke å
utnytte alle muligheter til å sile ut de
beste søkerne. Det har de gjort lenge
ved overgangen mellom skole og
lærebedrift, og de vil kunne komme til
å utnytte vekslingsmodeller på samme
måte. Og mytene om motsetningen mel-
lom såkalt praktiske og teoretiske fag,
og om at «har du det ikke i hodet, så
har du det i henda», vil fortsette å leve i
beste velgående.
Vi må alle bidra til å avlive slike myter.
De såkalte teoretiske og akademiske
fagene eller yrkene, er for det aller
meste profesjonsfag, eller avanserte
håndverksfag. De bygger på forskning,
men det gjør de tekniske fagene i minst
like stor grad. Forskjellen handler mer
om at ulike fag og yrker i ulik grad er
avhengig av et abstrakt profesjonsspråk.
Rekrutteringen til yrkesfaga blir ikke
bedre av å signalisere lavere krav. Tvert
imot, man skal stille høye forvent-
ninger, lage klare veier over i høyere
utdanning, men med minst de samme
kravene for inntak som for resten av
systemet.
hvordanHEVE statusen
til yrkesfag?
