Tekst og Foto:
petter opperud
58
•
YRKE
mars 2014
Gjennom forsøksordningen skal
fylkeskommunene, sammen med virk-
somhetene, utvikle modeller som legger
til rette for at opplæringen i størst mulig
grad skjer i tilknytning til arbeidsplassen,
noe som gjør det mulig å arbeide og motta
lønn mens man er i et opplæringsløp.
Hovedmålet med forsøket er å utvikle
opplæringstilbud som på sikt kan bidra til
at flere ufaglærte i helse- og omsorgssek-
toren og barnehage tar fagbrev. Prosjektet
er en del av NY GIVsatsingen.
Forsøksordningene skal utvikle mer
brukertilpassede opplæringstilbud og
flere veier fram til fagbrev enn det som
tilbys i dag. Det er også et mål å stimulere
arbeidsgivere til å tilby sine ansatte opp-
læring i tilknytning til arbeid slik at den
enkelte kan beholde ordinære lønnsbetin-
gelser under opplæringen.
De fylkene som deltar er Hedmark,
Hordaland, Nord-Trøndelag, Rogaland
og Vestfold. VOX, nasjonalt fagorgan for
kompetansepolitikk, har det nasjonale
koordineringsansvaret.
(klippet fra div off dok)
Vil ha formalkompetanse
- Vi er innvilget forsøk fra Utdannings-
direktoratet etter § 1-4 i Opplæringsloven,
forteller Lucie Furulund, som er prosjekt-
leder for opplæringsprosjektet i Hedmark.
- Her er det 4 kommuner som er med,
Stange, Løten, Hamar og Ringsaker.
Målgruppen er voksne kandidater i
Helsearbeider og Barne- og Ungdoms-
arbeiderfaget.
Praksiskrav i «Hedmarksmodellen» er ett
år i 100 % stilling. Dette muliggjør at kan-
didater i små stillinger i pleie og omsorgs-
bransjen kan utdanne seg gjennom denne
modellen. Forskjellige stillingsprosenter,
har ofte vært et reelt hinder for dem i å
ta fagbrev på ordinært vis (5 år i 100%,
såkalt praksiskandidatordning).
Modellen bygger på realkompetansevur-
dering og skal kombinere daglig arbeid på
arbeidsplassen med veiledet opplæring.
De aller fleste kandidatene er i sin
opprinnelige jobb, men klarer å få lagt
skiftene eller arbeidstida slik at de kan
delta på samlingene på skolen.
Det er veiledet opplæring hele veien.
Kandidatene undertegner en opplærings-
avtale og alle får sin egen veileder på
arbeidsplassen. Veilederne på sin side blir
også kurset for sin rolle i prosjektet. Det
er ingen eksamen – oppnådd kompetanse
på vg3 nivå dokumenteres systematisk
mens prosjektet skrider fram og skal føre
til fagprøven. Kandidatene i barne- og
ungdomsarbeiderfaget skriver praksisfor-
tellinger fra egen arbeidsplass. Helsefag-
arbeiderkandidatene jobber i hovedsak
med problembasert læring. Alle kandi-
datene i begge fag lager egne læringsmål
og bruker disse som utgangspunkt for
refleksjon. Erfaringer og kompetanse syn-
liggjøres ved at de selv setter ord på det
de kan og det de må lære. På denne måten
oppnår de Læreplanmålene på vg3 nivå.
Dette læringsarbeidet blir dokumentert i
kandidatenes egen perm.
- Kandidatene i prosjektet må være
motiverte for opplæring og selv søke på
Vigo.no. Alle er anbefalt av sin nærmeste
leder, forklarer lærlingekoordinator Irene
Strandli Olsen og faglærer på BU Marit
Frederiksen Jordet. Vi treffer de to sam-
men med Lucie Furulund i lokalene på
den nå nedlagte Ankerskogen vgs, der en
del av opplæringen foregår.
- Opplæringen i begge fag er praksis-
basert. Kandidatene arbeider i mindre
læringsgrupper, som er tverrkommunale.
Faglærerne veileder kandidatene både
på skolen og på deres arbeidsplasser for
eksempel gjennom praksisbesøk i barne-
hager/ SFO og prøvefagprøver i sykehjem.
Fra kandidatenes side handler det om å få
et papir på sin kompetanse – å ta fagbrev.
Fra arbeidsgiversiden er det selvsagt en
kvalitetsøking at en større andel av de
ansatte er fagarbeidere.
Totalt har vi hatt 85 kandidater gjennom
prosjektet, 40 av disse på BU-faget. 7 har
falt fra, så om alle består fagprøven har
dette gitt de 4 kommunene 78 nye fagar-
beidere blant sine ansatte.
- Vi har hatt flere kull i hvert fag, forteller
de tre. – Alle i samme kull begynner på
FAGOPPLÆRING
PÅ ARBEIDSPLASSEN
Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet inviterte høsten 2011 fylkeskommunene til å
delta i forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen for ufaglærte i omsorgssektoren og barnehage-
sektoren. Forsøket omfatter helsefagarbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeiderfaget. I disse yrkene er det
mange deltidsansatte, vikarer og personer med løs tilknytning til arbeidslivet.
HAMAR
