15 / 72
svunnet som fagtilbud i videregående
skoler, sier hun.
Utvalget ser for seg levende hånd-
verkssentre.
– Sentrene skal ikke drive under-
visning, men de skal administrere,
koordinere, få til samarbeid. De skal
pleie klyngene som er i sin region. Og
de skal ha en oversikt over hvor det fins
tilbud, så sentrene må samarbeide med
hverandre. Kommer det for eksempel
en fra Kirkenes som vil ta fagbrev som
gjørtler og det tilbudet ikke finnes i
Nord-Norge, ja da skal de henvise ham
til der det fins, eksemplifiserer Kolle
Grøndahl.
Utvalget foreslår også at det oppret-
tes et koordineringsledd i Utdannings-
direktoratet for sentrene.
– Heller ikke dette leddet skal være
stort, kanskje fire-fem personer. Kon-
toret skal bestemme hvor de regionale
sentrene skal ligge, samt sørge for vir-
kemidlene til sentrene. De regionale
sentrene skal kunne organisere seg gan-
ske fritt, bare de gjør jobben. Styringen
av de regionale sentrene kan skje gjen-
nom årlige tildelingsbrev, sier hun.
Kolle Grøndahl understreker at de
som ansettes på sentrene skal være
tilretteleggere og nettverksbyggere,
de skal verken undervise eller forske.
– Dette blir hard, men morsom job-
bing for å få flere til å ta utdanning i
tradisjonelle håndverksfag, sier hun.
– Et slags utvidet opplæringskontor?
– Ja, akkurat. «Kulturringen» i
Akershus kan være en god modell, men
vi foreslår at regionssentrene skal ha
enda flere oppgaver.
TRADISJONELLE
Kolle Grøndahl vil
også gi fagene navnet tradisjonelle
håndverksfag.
– Små, verneverdige fag har neppe
tilstrekkelig tiltrekningskraft på ung-
dommene, sier hun. Dessuten brukes
begrepet tradisjonelle håndverksfag i
UNESCO-konvensjonene.
Når det er sagt, ser styrelederen i
Norsk Kulturarv absolutt ikke bare for
seg ungdommer i utdanningene.
– Dette er fag som i stor grad til-
trekker seg voksne som allerede har
et fagbrev. Statistikken forteller at
to-tredeler av dem som tar fagbrev i et
tradisjonshåndverk, er eldre enn 25 år.
Derfor må utdanningen være fleksibel.
Jeg ser for meg at utdanningen ofte
starter rett i lærebedrift, med god støtte
av det regionale senteret og med gode
tilskuddsordninger, sier hun.
For å få flere unge til å velge de
tradisjonelle fagene, mener utvalget at
fagene må bli basisfag.
– Håndverksfagene er jo ikke ba-
sisfag i grunnskolen. Vi registrerer at
skolekjøkken, håndarbeidssaler og
sløydsaler blir lagt ned eller ikke byg-
get, og at verktøyene mangler. Utstyret
er forskjellig, kunst og håndverk dreier
seg ofte om at elevene sitter og limer
og klipper et eller annet. Vi er nødt til
å stimulere barn. Og lærerne må ha
interesse for dette, sier hun.
– 16-åringen vet ikke hva tradisjo-
nelle håndverksfag er. De er vant til
datamaskinen. Og altfor ofte hører vi
om noen som har hatt lyst til å begynne
med håndverk, som får råd som: «Det
må du ikke finne på, – da får du ikke
noe jobb eller – det blir aldri noen
økonomi i det.». Så lenge lærerkorpset
og rådgiverne ikke vet bedre enn det,
blir det i hvert fall ikke noen ordning
på dette. Vi må utdanne lærere og
rådgivere i og om fagene og inspirere
tradisjonsbærerne til å formidle sin
kunnskap, sier Kirsti Kolle Grøndahl.
Foto: fotolia.com
YRKE
2 • 2016 / 60. årgang
15
TEMA
HVOR GÅR YRKESSKOLEN?