– Du kan nok si det er en vinn-vinn-
situasjon for oss å samarbeide med
skolen om å ha elever i praksis, men
jeg legger ikke skjul på at vi ønsker oss
de beste lærlingene, sier Valle.
Men understreker at den beste for
ham nødvendigvis ikke er den beste for
den andre.
– Det er viktig å se at den som skal
bli vår lærling passer inn hos oss. Det
er der det er viktig at lærlingen er
personlig egnet. Vi kan lære bort mye
av rørfaget, men grunnleggende ting
som å møte på jobb og å være til å stole
på og i stand til å møte kundene på en
profesjonell måte, er vel så viktige
egenskaper, sier han.
«DEN GODE LÆRLING»
– Hva mener du
kjennetegner en god lærling?
– En god lærling er høflig, sier god
dag og hei når han eller hun kommer
på jobb og møter kunder, har gode
holdninger, klarer å kommunisere med
kunder, har gode karakterer i orden
og oppførsel og har lite fravær. Det er
viktig for meg, sier rørleggeren.
En god rørlegger må dessuten ha
hodet med seg, understreker han.
– Vi forvalter store verdier – det nyt-
ter ikke å være på jobb og ha hodet en
annen plass. Det kan koste for eksempel
vannskader i millionklassen, sier han.
Også Merete Larsen som er daglig
leder i ORIN, opplæringskontoret for
rørleggerfaget i nord, mener at noe av
det viktigste for å skaffe gode læreplas-
ser er at elevene må få inn egenskaper
som punktlighet og god oppførsel nær
sagt gjennom skolemelka.
– Har du lite fravær og gode karak-
terer i oppførsel og orden, greier vi å
skaffe læreplasser til alle. Da kan jeg
faktisk si at elevene er garantert lære-
plass, sier hun.
FEILVALG
Heller ikke Jostein Utstrand
som er yrkesfaglærer og avdelingsleder
på byggfag på Sortland videregående,
mener det er noe problem å skaffe læ-
replasser til motiverte elever i rørfaget.
– Men hvordan møter du som avde-
lingsleder og pedagog elevene som even-
tuelt ikke innfrir kravene fra arbeidslivet
og som sliter på den ene eller andre
måten, og som det er vanskelig å skaffe
utplassering og eventuelt lærlingplass til?
– Min erfaring er at elever som ikke
får utplassering er de som har oss som
andre eller sågar tredje valg. Det kan
også være elever som begynner litt utpå
skoleåret, såkalte «late starters». De
er ikke så motivert som de som har oss
som førstevalg, sier Utstrand.
Han sier skolen jobber mye rettet
mot feilvalg allerede ved skolestart.
– Det er viktig å ha en tidlig elev-
samtale eller fagsamtale. Jeg har et
sterkt fokus på oppførsel og adferd,
rørleggeren er jo også kundebehandler.
Det gjelder også å være kreativ for å få
til utplasseringer som er tilpasset den
enkelte, sier han.
– Har du noen oversikt over hvor
mange av elevene deres som faller fra
rørfaget?
— FRAFALL KAN VÆRE SÅ MYE
–Jeg
synes ordet frafall er altfor negativt. Å
ende opp for eksempel som butikksjef
i en stor kolonialforretning, regner jeg
for eksempel ikke som frafall. Det går
an å ombestemme seg, svarer Utstrand
som sier at han tror at vel tre-fjerdede-
ler av tidligere elever er i lære eller er
ferdig med svennebrevet.
– Resten har funnet seg et annet ar-
beid. Noen helt ytterst få er så vidt jeg
vet utenfor ordinært arbeidsliv, sier han.
Som Valle mener også Utstrand at
det er viktig med et godt samarbeid
med bransjen, og at rørbransjen deltar
i utdanningen og legger til rette for at
landet får gode rørleggere.
– Vi setter stor pris på samarbeidet.
— STARTE ALT I UNGDOMSSKOLEN
Rørlegger Valle mener bransjen må
stille seg åpne både for praksiselever
og lærlinger:
– Det er viktig å ivareta elevene og
lærlingene. Bransjen bør inn allerede
i ungdomsskolen, det er da de må ta
valg, og mange er unge og usikre og
trenger god oppfølging og veiledning.
Hvorfor lar vi ikke flere fra ungdoms-
skolen prøve seg i yrkeslivet, for ek-
sempel en dag i uka, spør han.
To som er sikre på at de har gjort
et riktig valg, er Kristine Lykseth (17)
og Nattapol Naen Vdon (18), begge fra
Sortland og elever på Vg2 på byggfag,
vil begge bli rørleggere. Begge er også
klare for læreplass hos Jonny Valle.
–Vi gleder oss, sier begge.
– Rørleggerfaget er det mest fantas-
tisk morsomme jeg kan tenke meg, sier
Nattapol og Kristine er enig.
– Som rørlegger får man utfordret
hele seg selv. Det er mulig å jobbe på
store prosjekter og en må hele tiden
lære seg noe nytt, sier Kristine.
Jostein Utstrand og Jonny Valle i samtale.
Jostein Utstrand sier han som lærer har
stort fokus på frafall, og at han er opptatt
av å få så mange sommulige gjennom
utdanningsprosessen, men at noe av
frafallet kan skyldes feilvalg.
YRKE
2 • 2016 / 60. årgang
45
NYHETSREPORTASJE