Table of Contents Table of Contents
Previous Page  45 / 72 Next Page
Information
Show Menu
Previous Page 45 / 72 Next Page
Page Background

– Du kan nok si det er en vinn-vinn-

situasjon for oss å samarbeide med

skolen om å ha elever i praksis, men

jeg legger ikke skjul på at vi ønsker oss

de beste lærlingene, sier Valle.

Men understreker at den beste for

ham nødvendigvis ikke er den beste for

den andre.

– Det er viktig å se at den som skal

bli vår lærling passer inn hos oss. Det

er der det er viktig at lærlingen er

personlig egnet. Vi kan lære bort mye

av rørfaget, men grunnleggende ting

som å møte på jobb og å være til å stole

på og i stand til å møte kundene på en

profesjonell måte, er vel så viktige

egenskaper, sier han.

«DEN GODE LÆRLING»

– Hva mener du

kjennetegner en god lærling?

– En god lærling er høflig, sier god

dag og hei når han eller hun kommer

på jobb og møter kunder, har gode

holdninger, klarer å kommunisere med

kunder, har gode karakterer i orden

og oppførsel og har lite fravær. Det er

viktig for meg, sier rørleggeren.

En god rørlegger må dessuten ha

hodet med seg, understreker han.

– Vi forvalter store verdier – det nyt-

ter ikke å være på jobb og ha hodet en

annen plass. Det kan koste for eksempel

vannskader i millionklassen, sier han.

Også Merete Larsen som er daglig

leder i ORIN, opplæringskontoret for

rørleggerfaget i nord, mener at noe av

det viktigste for å skaffe gode læreplas-

ser er at elevene må få inn egenskaper

som punktlighet og god oppførsel nær

sagt gjennom skolemelka.

– Har du lite fravær og gode karak-

terer i oppførsel og orden, greier vi å

skaffe læreplasser til alle. Da kan jeg

faktisk si at elevene er garantert lære-

plass, sier hun.

FEILVALG

Heller ikke Jostein Utstrand

som er yrkesfaglærer og avdelingsleder

på byggfag på Sortland videregående,

mener det er noe problem å skaffe læ-

replasser til motiverte elever i rørfaget.

– Men hvordan møter du som avde-

lingsleder og pedagog elevene som even-

tuelt ikke innfrir kravene fra arbeidslivet

og som sliter på den ene eller andre

måten, og som det er vanskelig å skaffe

utplassering og eventuelt lærlingplass til?

– Min erfaring er at elever som ikke

får utplassering er de som har oss som

andre eller sågar tredje valg. Det kan

også være elever som begynner litt utpå

skoleåret, såkalte «late starters». De

er ikke så motivert som de som har oss

som førstevalg, sier Utstrand.

Han sier skolen jobber mye rettet

mot feilvalg allerede ved skolestart.

– Det er viktig å ha en tidlig elev-

samtale eller fagsamtale. Jeg har et

sterkt fokus på oppførsel og adferd,

rørleggeren er jo også kundebehandler.

Det gjelder også å være kreativ for å få

til utplasseringer som er tilpasset den

enkelte, sier han.

– Har du noen oversikt over hvor

mange av elevene deres som faller fra

rørfaget?

— FRAFALL KAN VÆRE SÅ MYE

–Jeg

synes ordet frafall er altfor negativt. Å

ende opp for eksempel som butikksjef

i en stor kolonialforretning, regner jeg

for eksempel ikke som frafall. Det går

an å ombestemme seg, svarer Utstrand

som sier at han tror at vel tre-fjerdede-

ler av tidligere elever er i lære eller er

ferdig med svennebrevet.

– Resten har funnet seg et annet ar-

beid. Noen helt ytterst få er så vidt jeg

vet utenfor ordinært arbeidsliv, sier han.

Som Valle mener også Utstrand at

det er viktig med et godt samarbeid

med bransjen, og at rørbransjen deltar

i utdanningen og legger til rette for at

landet får gode rørleggere.

– Vi setter stor pris på samarbeidet.

— STARTE ALT I UNGDOMSSKOLEN

Rørlegger Valle mener bransjen må

stille seg åpne både for praksiselever

og lærlinger:

– Det er viktig å ivareta elevene og

lærlingene. Bransjen bør inn allerede

i ungdomsskolen, det er da de må ta

valg, og mange er unge og usikre og

trenger god oppfølging og veiledning.

Hvorfor lar vi ikke flere fra ungdoms-

skolen prøve seg i yrkeslivet, for ek-

sempel en dag i uka, spør han.

To som er sikre på at de har gjort

et riktig valg, er Kristine Lykseth (17)

og Nattapol Naen Vdon (18), begge fra

Sortland og elever på Vg2 på byggfag,

vil begge bli rørleggere. Begge er også

klare for læreplass hos Jonny Valle.

–Vi gleder oss, sier begge.

– Rørleggerfaget er det mest fantas-

tisk morsomme jeg kan tenke meg, sier

Nattapol og Kristine er enig.

– Som rørlegger får man utfordret

hele seg selv. Det er mulig å jobbe på

store prosjekter og en må hele tiden

lære seg noe nytt, sier Kristine.

Jostein Utstrand og Jonny Valle i samtale.

Jostein Utstrand sier han som lærer har

stort fokus på frafall, og at han er opptatt

av å få så mange sommulige gjennom

utdanningsprosessen, men at noe av

frafallet kan skyldes feilvalg.

YRKE

2 • 2016 / 60. årgang

45

NYHETSREPORTASJE